All that jass

Føkk, det må være på norsk! Norsk språkråd bestemte at det er lov å skrive blant annet «gaid», «polisj» og «sørvis». Nå vil politikerne ha dem vekk. Språkrådet, altså.

- HEI, KAN JEG FÅ LEDEREN FOR SPRÅKRÅDET? - Ja, vær så god, her får du Sylfest Lomheim. Og i den andre enden har jeg han som snakker så morsomt om norsk i «Språkteigen» på P2. Kan han hjelpe meg med å.. - ..skrive en feature, eh, sak for Magasinet på nett om Språkrådet?  - Feature. Hva betyr det på norsk, svarer Lomheim med et spørsmål. - Ehh, tenke, tenke, meningsløs bla-bla kommer ut. - Det betyr «trekk». På norsk heter det pregjournalistikk. Det kommer av at man trekker ut noe som er litt spesielt, sier Lomheim vennlig, og jeg får ikke gjennomgå ytterligere. Glad for at jeg ikke jobber i Aftenpostens broadsheet-utgave fortsetter jeg, pisseredd for å snakke eller skrive feil. DET ER DET KONGELIGE KULTUR OG KIRKEDEPARTEMENTET SOM RØRER PÅ SEG. Norsk språkråd skal dø, for så å gjenoppstå. Det er ikke fordi de på Stortinget har lyst til å gå helt kreisi og skrive Kirke og Kulturdepartementet, altså uten bindestrek og med en stor siste K. For de vet da at det er helt feil. Politikerne har ikke tenkt å kvitte seg med etaten som snakker om en «entertainar», ga oss ord som «jass» (opprinnelig «jazz») og matmølle (ja da, food processor), skvåsj, sjarter og sørvis. Men de vil ha forandring, en ny etat med nye arbeidsoppgaver. TØRK AV DEG GLISET. For den humoristiske leseren som ler høyt når vi snakker om «sørvis» kan vi legge til at det virker temmelig tåpelig på norsk i 2004 å skrive som «international» og «sjaloux» før du LOLROFL, altså laughing out loud rolling on the floor laughing. Ja, det er tekstmeldingsspråk. - Mennesker er vanedyr, språk er vane. Folk blir klin forbanna når de må skrive ord på en ny måte, sier Lomheim. Han er nyansatt leder som skal sørge for det nye organet som skal passe på oss som fortsatt snakker og skriver i det nye århundret. Det nye navnet er ukjent, men etter planen går Norsk språkråd av med døden 1. januar 2005. Og de skal drive med mer dill enn «deit», forsikrer sjefen. MEN NORDMENN ER KONSERVATIVE. Det er lite som kommer av seg sjøl. Og derfor skal Språkrådet forsatt jobbe med å fornorske ord som «juice» selv om mange synes det er utrolig teit. - Ta ordet «gir» for eksempel, hvordan vil du skrive det? - Gir, kanskje? - Nettopp, dette er engelsk og het opprinnelig «gear» på norsk. Og dette mener de fleste er et godt prinsipp, hvorfor er det rart med «pøbb» da? Lomheim har lurt meg opp i kårneren. Og nå får jeg høre det: - Språket må justeres! Jeg tror ikke en gang du kan finne et svært gammelt menneske i dag som synes det er fornuftig å skrive «chance», et fransk ord vi fikk i Norge på starten av 1900-tallet. FOR OM 100 ÅR ER ALLTING GLEMT. Språkrådet har muligens fått et ufortjent dårlig rykte. Fortsatt får vi bakstreverske lov til å bruke gammelordene «guide», «polish» og «service» uten problemer. Norvagiseringen, altså å gi låneord en norsk skrivemåte, går på langt nær så langt som på Island, der de fleste engelske ord blir plukket vekk straks de kommer. Telefaks er «bréfasími». E-post heter «tölvupóstur». Problemet nå er at framtida til norsk er særdeles utrygg. Slik er det med alle språk, bortsett fra engelsk da. - Skal vi skrive norsk om 100 år må vi gjøre noe nå, sier Lomheim. Og dette er essensen i den norske språkomveltninga. Norsk språkråd har i all normeringsiveren ikke en gang tenkt tanken på at norsken kan forsvinne. Men norsk er truet. Og her kommer offensiven. - Om vi ikke gjør noe er norskens dager talte. Vi må få folk interessert i norsk. Den viktigste oppgaven til det nye organet er holdningsendring, sier Lomheim. Fra 2005 er målet at språkrådets arvtaker skal spre sine blekksprutarmer ut i barnehager, skoler og medier. De har en stor jobb å gjøre. Lomheim har som mål å sikre morsmålet, og han vet det blir vanskelig. ROY\'S HAIRPORT SLÅR IKKE AN. Blant Språkrådets mangfoldige oppgaver er å arbeide for at norske bedrifter ikke tar navn som er bare engelsk, med helt feil norsk, med Ord Delings Feil som «Kaffe Tilberednings Senteret». - I framtida må vi jobbe for å påvirke neste generasjon, slår Lomheim fast. Han har bare 20 ansatte. De har ikke tid til å springe rundt å passe på fryste erter og super tilbud. Men ja visst gjør det vondt. - Det er en prøvelse! Menyer for eksempel. Man kan jo lure på om de har grunnskole de som har skrevet dem. Og når de skal skrive på fransk for å pynte seg er det faen ikke fransk. Det er helt forferdelig provoserende, sier Lomheim, som i tillegg til å snakke flytende fint norsk også er fransk som faen. Merde. Et eget hefte har blitt til for å hjelpe Alf\'s hår transplantasjon. Her er alle de grelle eksemplene reelle. Gourmeten Markveien Mat & Vinhus får på appelsinsjysausen. Bindestreken slurver mange med, det heter Markveien mat- og vinhus på språkrådsnorsk. - Slik trenger det ikke gå hvis en øser døpevannet fra egne kilder, skriver Språkrådet i sitt rådgiviningshefte. DÆM GLÆDD SÆ. Da Märtha og Ari giftet seg fikk Språkrådet trønderske grøsninger. Paret valgte å kalle giftemålet for «PrinsesseBryllupet». Så la de til «Vi glær oss!». - Dette er rett og slett feil, man burde vite at man ikke skriver sammensetninger med en stor bokstav inni. Det er grafisk fiksfakseri som noen synes er elegant og som er blitt mote, sa språkprofessor Finn-Erik Vinje. - Jeg synes man skal avstå fra dialekt i en sånn sammenheng, det er åpenbart at trondheimerne har behov for å markere seg, sa Per Egil Hegge, medlem av Norsk språkråd. Maud Angelica gjorde det ikke noe bedre. Språkfolket kom dragende med Ingrid og Ingeborg. For et par uker siden var det fest. - Dette er godt jobbet av Mette-Marit og Haakon Magnus. Med utropstegn etter! sa Lomheim om navnet til prinsesse Ingrid Alexandra. DATASPRÅKET TULLER DET TIL. Den jevne strøm av utenlandske ord har ikke blitt mindre med EDH, Elektronisk datahandsaming, som har så mye engelsk i seg. Norsk Språkråd jobber for å finne norske ord for «manager», headhunting blir «hovudjakt» og «hat trick» kan kalles «trillingmål». Lista med forslag over norske ord som kan erstatte engelske er lang og god. En :-) «smiley» har fått det norske ordet «fjesing, også kalt smilefjes». Irriterende nok for Språkrådet kan folk fortsatt ikke bruke norske bokstaver i nettadressen, det heter fortsatt www.sprakrad.no. - Snart skal det bli slutt på dette idiotiske Sprakrad, sier Lomheim, som dessuten lover oppdaterte nettsider. Du kan hjelpe til, og kanskje si nettleser istedenfor browser. Et av arbeidsområdene har vært å framskaffe nynorsk programvare. Stor var gleden antakelig i fjor da Microsoft lanserte Office-pakka på nynorsk. POLITISK KORREKT ER DE OGSÅ. Slikt er man jo minst 25 prosent lovpålagt i staten. Vi vet ikke om akkurat det ordet kan brukes på nynorsk, men når vi først er inne på nynorsk, her kan hver og en av oss trenge råd. Visste du at «avsindig» på nynorsk heter «vitlaus»?. Stadig åpner språkrådet opp for flere ord i nynorsk, og i 2000 fikk vi lov til å skrive både «lovmessigheit» og «størrelse» på nynorsk. Du er altså litt røyndomsfjern (virkelighetsfjern, ja) om du ikke har fått med deg dette ennå. Og ikke minst likestilling i språket vil Språkrådet stimulere til. Og dermed har «talskvinne» og «politibetjent» blitt mer spiselig for de fleste av oss de siste åra, mens «formannen» på så mange måter har blitt skvist ut av «leder» eller «forkvinne». Her er hele lista over råd som minner oss på at det ikke er bra å skrive menn og jenter, om det handler om menn og kvinner. BLIR DE COOLERE? Norsk språkråd ble opprettet i 1971 og en ny lov ble til for å få dannet rådet. Det betyr at kongen må godkjenne en lovendring for å legge ned organisasjonen. Loven foreskrev opprettelsen av et råd for språkvern og språkdyrking, men nå ønsker departementet «et mer utadrettet kompetanseorgan for norsk språk». Forslaget er nå ute på høring. Målet er å få mer oppslutning for arbeidet de gjør blant oss som snakker norsk. I høringsdokumentet heter det at det ikke bare er den faglige og vitenskaplig beste løsningen som må vektlegges, men også det som vinner oppslutning hos språkbrukeren. - Eg blir forbanna om du kallar dette flosklar, avslutter Sylfest Lomheim. Og neida, vi klarte ikke la være å sitere han på nynorsk. Det er sånn vi alltid gjør når vi snakker med noen som snakker fint og rart. Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og har ikke vært publisert i papirutgaven. Eventuelle henvendelser kan rettes til astrid.meland@dagbladet.no

SJAMPANJE:</B> Mange av oss synes det er helt greit å slutte å skrive champagne. Akkurat som det er lenge siden vi kalte det «chance». - Vi gir folk tid, ser om det nye ordet slår an. Dette er et forbrukerspørsmål, om ting ikke slår an hjelper det ikke om vi mener det er fornuftig, sier Lomheim.<br>Foto: REUTERS
GLAD FOR INGRID:</B> Språkrådet tok fram utropstegnet (ja, bare ett da) da Ingrid Alexandra fikk navnet sitt. <br>Foto: SCANPIX
JUS:</B> - Hva tror du er lettest for et barn som skal begynne å lese og skrive, «jus» eller «juice», spør Lomheim.<br>Foto: SCANPIX
SNAKK TIL MEG:</B> Vær en «enterteinar»! Språkrådet jobber for norsk, altså mot sms-språket, engelsken i norsken og alt det tullet fra IT-bransjen. Men de er da ikke «animals». - En god normering må være att og fram, sier lederen Sylfest Lomheim.<br>Foto: SCANPIX
DEIT:</B> Språkrådet fikk reaksjoner da de foreslo fornorsking av det engelske ordet «date» til «deit», stevnemøte altså. - Hvordan skriver du juss, spør Lomheim. Og nettopp ja, de fleste har sluttet å skrive «jus» og har nå lagt til en ekstra s. Det mener lederen for språkrådet er fornuftig. For da kan vi skrive «jus» om «jus», eller «juice» da, din gamlis.<br>Foto: SCANPIX
NYANSATT LEDER:</B> 1. januar startet Sylfest Lomheim om leder for det nye språkrådet. Det nye organet skal fortsette med normering av språket, men nå skal de i tillegg tulle med holdningene våre. Allerede i barnehagen vil Lomheim påvirke oss til å synes norsk er diggbart. - Om ikke går det til helvete med norsk språk, sier Lomheim, som nå går i kamp for norsk.
<B>B FOR BESVÆR:</B> Ari og Märtha fulgte ikke språkrådets normer da de gifta seg. Det er ikke korrekt norsk å skrive PrinsesseBryllupet. Det er den store b\'en som skurrer. <BR> Foto: Kallestad, Gorm/SCANPIX