- Alle barn bør gå på en flerkulturell skole

Lærerne om mangfoldsskolen.

- SPRÅÅÅÅÅK, nærmest roper Oslo-lærerne til Dagbladet. Vi har henvendt oss til lærerne i Oslo-skolen og bedt dem svare på spørsmål om sin egen hverdag.

Vi spurte de som underviser på skoler med mer enn 30 prosent fremmedspråklige elever hva de mener er den største utfordringen med en flerkulturell elevgruppe.

«Den største utfordringen er elever i for eksempel 10. klasse som har norsk ordforråd og begrepsforståelse som en 3.-4.klassing! Hvor ille er ikke dette for eleven? Er dette integrasjonspolitikk på sitt beste? NEI! Dette er et overgrep mot eleven», skriver en av lærerne til oss på epost.

Flere ressurser, mer timer og tilpassede opplegg mener lærerne er nødvendig. Noen forklarer at de må bruke et for enkelt språk i forhold til nivået for å få med seg alle elevene, eller at elevene ikke har sjanse til å lykkes på grunn av språk:

«Flere av de flerkulturelle elevene i min klasse er faglig sterke, men ordforrådet er ofte svakere», sier en. Skolen skaper tapere selv om vi gjør vårt beste, hevder en annen.

«Det er mange intelligente elever, men de mangler blant annet skolegang fra sitt eget hjemland. Uansett norsk ferdighetsnivå, så går de rett inn i klassetrinnet de i utgangspunktet tilhører, og her er vi inne på kjerneproblemet. Språkopplæringen må bli bedre».

Artikkelen fortsetter under annonsen

OSLO-SKOLENE har endret seg de siste årene. Mange skoler, særlig på østkanten, har en langt mer sammensatt elevmasse enn for bare et par tiår siden. Lærerne i Oslo er kanskje de som følger utviklingen av det flerkulturelle Norge aller tettest. Konsekvensene av en sammensatt elevgruppe er det foreløpig ikke tegnet noe entydig bilde av.

En utbredt forestilling er at det faglige nivået blir svakere. Skolene i de vestlige bydelen i Oslo med lav innvandrerandel skårer noe høyere på nasjonale prøver enn de med høy innvandrerandel, men de siste resultatene viser imidlertid at enkelte skoler med svært høy andel tokulturelle elever skårer bra på disse prøvene.

- Alle barn bør gå på en flerkulturell skole

- Minoritetsandelen har ikke noe å si. Innvandrerbarn har like gode kapasitet til å lære som alle andre unger, sa rektor ved Gamlebyen skole, Karin Eger, til Dagbladet.no i januar.

Gamlebyen skole skårer høyt over landsgjennomsnittet på disse prøvene. Eger mener det det tar mellom fire og syv år å lære et språk skikkelig, og forklarer at Gamlebyen satser på nonverbale utrykksmåter som tegning og dans, sammen med bibliotek og en sterk satsing på lesing og leseforståelse.

FORSKER SVEIN BLOM i Statistisk Sentralbyrå (SSB) har studert boligmønsteret i Oslo. Han forklarer at Oslo er en by som regnes for moderat etnisk segregert i internasjonal sammenheng.

- Hovedtendensenen er at det har vært en høyere andel ikkevestlige innvandrere og etterkommere i Oslo indre øst enn i andre områder. På slutten av 1990-tallet nådde dette toppen, etter det har andelen gått litt ned i Gamle Oslo og på Grünerløkka, sier Blom til Dagbladet.no.

Han understreker at han ikke har studert skolene i Oslo, men regner med at den fallende innvandrerandelen i indre øst gjenspeiler seg på skolene. Samtidig ser man en økende konsentrasjon i ytre østlige bydeler.

- Totalen er ikke en økende segregering i Oslo, snarere en forflytning av tyngdepunktet for de ikkevestlige innvandrerne og deres etterkommere, sier Blom.

VI I DAGBLADET er ikke alltid like presise med språkbruken. «Er det mer enn 30 prosent fremmedspråklige elever ved din skole» spurte vi i vår henvendelse.

«Dette spørsmålet er gammeldags. Jeg tenker ikke over hvor elevene kommer fra, men hvem de er. Hvor stor andel nordlendinger hadde du i klassen da du gikk på skolen?», skriver en lærer.

En annen formulerer kritikken slik:

«Her er språkbruken viktig. Hva er en «fremmedspråklig» elev? Dersom det i spørsmålsstillingen er ment tokulturelle elever, så har vi over 90 prosent, men svært mange av disse har jo levd hele sitt liv i Norge og klarer seg like bra som de elevene som har bare norske besteforeldre. Men så har vi de elevene som bare har noen få år i Norge og som tydelig sliter med språket og dermed med all læring», forklarer en annen.

Omtrent samtlige lærere ser respekt for andre, toleranse, mindre rasisme, «fargeblindhet» og økt forståelse for verden utenfor Norge som positive konsekvenser av en mangfoldig skole. Flere forteller om elever med høye ambisjoner og høy arbeidsmoral.

Barna får et veldig naturlig forhold til forskjeller, de opplever mindre mote- og utseendepress enn på andre skoler, skolehverdagen er blitt mye mer spennende, det gir en realistisk ramme for sosialisering i et moderne samfunn.

«Alle elever, og spesielt i en by som Oslo, har godt av å gå på en skole med elever fra flere land enn ett», sier en lærer.

«Før var Afrika et sted der Pippis far var negerkonge. Dette er helt forandret, og til det bedre», uttrykker en annen.

DE POSITIVE SIDENE ved en flerkulturell skole er det andre som også ser. Hodejeger og E24-kommentator Elin Ørjasæter er fremfor alt opptatt av skolens kvalitet, men tror mangfold hører til i fremtiden arbeidsmarked:

- Det er klart mangfoldige skoler gir kompetanse, hvis det er gode skoler vel og merke. Vi har gamle eksempler som St. Sunniva som har hatt elever fra mange land og som har vært kjent for å være gode skoler, sier hun til Dagbladet.no.

Ørjasæter mener skoler som Gamlebyen og Møllergata som har store innvandrergrupper men likevel scorer høyt på nasjonale prøver, kan gi elevene verdifull kompetanse senere i livet.

- Det er alltid bra å få en bred referanseramme i livet. Arbeidslivet om 20 år vil bli helt annerledes enn i dag. Mangelen på arbeidskraft er Norges store problem, og det er klart vi vil få langt større mangfold av hudfarger og etniske opprinnelser i arbeidslivet i framtida.

Hun viser til at skoler med stor homogenitet kan gi ulemper for elevene:

- Noen av skolene i Bærum og i Oslo Vest er veldig ensidige. Du kan risikere å vokse opp i Oslo og aldri ha truffet sønnen til en bussjåfør. Disse barna kan risikere å få en veldig ensidig kulturell erfaring, og det kan være et handicap.

- Ungdom fra disse skolene har i hvert fall veldig godt av å komme seg i militæret - der blir det folk av dem. Ungdom som er helt annerledes kan ende opp som deres beste venner. Det er en utrolig sunn erfaring, smiler Ørjasæter.

- JEG ER AV dem som mener anti-diskrimineringsbestemmelser i arbeidslivet er et tveegget sverd. Bedriftsledere kan få berøringsangst - de er redde for å si noe galt eller behandle noen på feil måte - og ender med å ikke ansette arbeidstakere med innvandrer-bakgrunn, sier Ørjasæter.

- Hvis man har gått på en skole med stort mangfold er man ikke redd for sånne ting. Det er en del av hverdagen, og man lærer å forholde seg direkte og oppriktig til forskjeller. Dette kan være en klar fordel i arbeidslivet i framtida.

- Men skolene være gode, det er ingenting som skaper større klasseskiller enn dårlige skoler. Debatten om kvaliteten på norske skoler er utrolig viktig. Lærerne er en av de få yrkesgruppen i landet som burde gå opp i lønn. Ikke på grunn av lærerne, men på grunn av barna våre, sier Ørjasæter.

HUN UNDERSTREKER at innvandrere som vokser opp og bare forholder seg til familiens opprinnelseskultur står i fare for å få en like ensidig erfaring som man kan få i Oslo Vest.

En del lærere i undersøkelsen vår peker også på at lukkede kulturer er et problem ved deres skole:

«Jeg tror mange foreldre tviholder på sitt eget hjemlands tradisjoner av redsel for å miste røtter/identitet», sier en lærer.

«Utfordringen er at det er noen av normene til våre «nye nordmenn» som jeg syns ikke er forenlig med det jeg mener er viktig i forhold til hvordan jeg håper at Norge skal utvikle seg», mener en annen.

«Annen kultur og mangel på språk gjør ofte at mange barn ikke blir skikkelig fulgt opp hjemme», forklarer en tredje, mens en fjerde mener «gutter som ikke føler at de mestrer skolens krav og som er usikre på sitt forhold til autoriteter» er problematisk.

Mange uttrykker at kommunikasjonen med foreldrene er en av deres vanskeligste oppgaver. Holdningen til skole og oppfølging kan være annerledes, og barna kan ha oppgaver hjemme som går foran skolen. Noen av lærerne forklarer at foreldrene i enkelte tilfeller er analfabeter eller ikke kan norsk. Å få tak i tolk på kort varsel er vanskelig.

Dessuten kan foreldres problemer smitte over på barna:

«En av de største utfordringene er å få foreldre til å føle seg verdifulle og at de er en ressurs og klare å overføre det til sine barn. Mange føler seg utenfor og det overføres til barna som har ulike reaksjoner på denne mistilpasningen», forklarer en av dem.

FLERE LÆRERE uttrykker uansett stolthet over å se barn som har færre ressurser til rådighet og et vanskeligere utgangspunkt enn andre barn vokse opp:

«Det er morsomt å høre de som har lykkes og har bra jobber. Ikke minst har noen av dem veldig god humor og godt humør. De har vært vant til å kjempe mot problemer av alle slag, og så lykkes de - det er både rørende og morsomt å høre».

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.

Har du erfaring fra flerkulturelle skoler? Fortell din historie i kommentarfeltet! 

ENDRET MØNSTER: Vi ser ikke en økende segregering i Oslo, snarere en forflytning av tyngdepunktet for de ikkevestlige innvandrerne og deres etterkommere fra indre til ytre Oslo øst.
MØTE MED FORELDRE: Mange lærere uttrykker at kommunikasjonen med foreldrene er en av deres vanskeligste oppgaver.
MINDRE RASISME: Lærerne ser respekt for andre, toleranse, mindre rasisme, «fargeblindhet» og økt forståelse for verden utenfor Norge som positive konsekvenser av en mangfoldig skole.
VANT LESEKONKURRANSE: Denne gjengen fra Vahl skole som er Norges mest flerkulturelle, toppet lesekonkurransen i fjor. Språkopplæring er det vanskeligste, forklarer Oslo-lærerne til Dagbladet.
MANGFOLDIGE OSLO: Gateparade i Oslo i forbindelse med markeringen av at det i år er 100 år siden forfatteren Astrid Lindgren ble født.
MÅ HA HØY KVALITET: Hodejeger Elin Ørjasæter mener kvaliteten på undervisningen er viktigst, men at det å håndtere mangfold vil bli viktig i framtida.