- Alle tjener på arbeidsinnvandring

En vinn-vinn-situasjon, ifølge ny rapport.

«MED ET FULLSTENDIG FRITT arbeidsmarked ser man i Tyskland for seg at man innen enkelte bransjer, som kjøttindustrien, byggfagene og restaurantbransjen, må regne med en timelønn på mellom 25 og 50 kroner.»

Det skrev Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanen i en leder i avisa i fjor.

Han er en av de mange som frykter såkalt sosial dumping med utvidelsen av EU møt øst. Bekymringen har ført til at flere går inn for å begrense arbeidsinnvandring til Norge. Debatten blir ikke mindre aktuell av at EU i ettermiddag vil åpne opp for medlemsskap for Bulgaria og Romania.

Også professor Ottar Brox bekymrer seg for innvandringen fra lavkostland. Han spår at dette vil føre til en ny underklasse i Norge. I sin siste bok «Arbeidskraftimport - velferdstatens redning - eller undergang?» advarer han mot å skape et nytt klassesamfunn i Norge som følge av innvandring som presser lønningene ned.

Han støttes av fagforeninger, politikere og debattanter. I en rekke avisartikler har norske medier avslørt at arbeidere fra øst arbeider for elendige lønninger i Norge.

FRYKTEN FOR såkalt sosial dumping har gått så langt at i Frankrike er le plombier polonais - den polske blikkenslageren - blitt en hatfigur.

Men nå har det kommet en rapportsom feier alle bekymringer vekk. Organisasjonen ECAS, European Citizen Action Service, som jobber for sivile rettigheter i EU, har laget «Report on the free movement of workers in EU-25» om konsekvensene ved innvandringen fra øst. Og konklusjonen er at det er en vinn-vinn-situasjon, faktisk tjener alle på innvandringen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I rapporten som er skrevet av arbeidsmarkedsforskeren Julianna Traser fra Universitetet i Szeged i Ungarn, heter det at både innvandreren og familiene tjener på ordningen, samt arbeidsgiverne, landet de kommer til, landet de dro fra, og til og med nabolandene.

- Alle tjener på arbeidsinnvandring

10 ÅR MED FORBEREDELSER tok det, før de nye medlemsstatene kom med i EU 2004. Med Kypros, Tsjekkia, Estland, Ungarn, Latvia, Litauen, Malta, Slovakia, Slovenia og Polen inne i EU var 450 millioner innbyggere sammen i et nytt marked.

De EU-landene som har åpnet for innvandring fra øst har ikke, i motsetning til det man av og til får inntrykk av i mediene, opplevd massiv innvandring. Den totale migrasjonen fra øst utgjør i de 15 gamle EU-landene bare 0,2 prosent av den samlede befolkningen. Til sammenligning er den totale andelen av innvandrere på 5,1 prosent.

Noen få land, som Sverige, åpner for fri arbeidsinnvandring, mens andre har kommet fram til at det trengs restriksjoner i flere år framover.


STORBRITANNIA
er blant dem som har åpnet mest opp. De nye EU-borgerne har fritt kunnet søke arbeid siden 1. mai 2004. Rundt 175 000 har kommet, mindre enn 0,4 prosent av den totale arbeidsstyrken. 

De fleste som kommer er menn på mellom 18 og 34 år, overveiende polakker, deretter arbeidere fra Litauen. De har tatt jobber på gård, i fabrikker, vaskejobber og i catering. Bare svært få av dem søkte sosialhjelp. Ifølge den nye rapporten er innvandringen en suksess som Storbritannia har tjent 500 millioner pund på de siste 12 månedene.

Storbritannia har 500 000 ledige jobber som de sliter med å fylle opp, og her er den utenlandske arbeidskraften sprøytet inn. Polske elektrikere, snekkere, murere har tatt ledige jobber, men det er ikke bare snakk om muskelkraft fra øst. Storbritannia mangler også tannleger, og importerer dem fra Sentral-Europa. I Warszawa finnes det en egen skole som forbereder polske tannleger som vil arbeide i Storbritannia.

OGSÅ I IRLAND har de åpnet arbeidsmarkedet for de nye medlemsstatene. Irland har svært lav ledighet og en av de beste økonomiske vekstratene i unionen.

Arbeidere fra Øst-Europa har blitt rekruttert hit siden 1999. Og tilfanget av nye arbeidere har blitt sett på som selve forutsetningen for veksten. Irland er det landet flest østeuropeere drar til sammenlignet med folketallet på 4 millioner. 40 000 polakker arbeider her, de fleste i byggebransjen.

Arbeidsstyrken i landet har blitt større, og det samme har lønningene, sju prosent var veksten i snitt i 2005. Og Bank of Irland skal nå lage materiale på polsk for å tilpasse seg den nye virkeligheten. Veksten antas å fortsette.

I FRANKRIKE OG BENELUX-LANDENE, samt Østerrike og Tyskland har svak økonomisk utvikling blitt knyttet til spørsmål om europeisk integrasjon og utvidelse av arbeidsmarkedet.

Det negative resultatet av folkeavstemningen om den nye EU-grunnloven i 2005 kom blant annet fordi den nye lovgivningen ble sett på som et skritt videre for globalisering og kapitalisme. Innvandringsdebatten ble til dels brutal.

Det hjalp ikke, den gang Frankrike sa nei, å påpeke at landet ikke er noe hovedmål for de fleste immigrantene fra øst, særlig på grunn av språkbarrierer, og at innvandringen ikke var så høy som i andre land. Den polske blikkenslageren ble syndebukken, han sto fram som symbolet på billig arbeidskraft fra øst som utkonkurrerte den nasjonale arbeidsstyrken.

Man frykter massiv arbeidsledighet i landene. Og arbeidsledigheten er formidabel, 2,5 millioner franskmenn er uten jobb. Men samtidig står 250 000 jobber ledige, og tallet øker.

Den nye rapporten viser at de fleste jobbene som østeuropeerne besetter er de jobbene som ellers står ledige, og at de dermed ikke har noen alvorlig, ødeleggende effekt på arbeidsmarkedet.


OTTAR BROX
ser annerledes på det. Han mener det å snakke om at det finnes jobber som ikke landets nåværende innbyggere vil ha, er en tilsnikelse. Man må heller si at det finnes jobber som er blitt så anstrengende og dårlig betalte at de som tradisjonelt utførte dem, presses ut av arbeidsmarkedet.

Forutsetningen for at man skal kunne arbeide seg ut av lavlønnsyrker og inn i middelklassen, er ifølge Brox permanent mangel på arbeidskraft. Da har arbeiderne tilstrekkelig makt til å bedre lønnsvilkårene. Men med arbeidsinnvandring skjer det motsatte: Da kan lønningene holdes nede og de fattigste likeså.

I Fellesforbundet har man også en rekke forbehold:

- Lønnsdumping er det største problemet. Problemet er ikke at vi har arbeidsinnvandring fra disse landene. Problemet er at det er vanlig å betale polakken 40, 50, 60 kroner timen. Reglene brytes til stadighet, sier Kjell Skjervø til Dagbladet.no. Han leder Fellesforbundets koordineringsgruppe mot useriøsitet i arbeidslivet.

Om østarbeiderne tar seg arbeid i et norsk selskap må de ha arbeidstillatelse, og for å få det, må de betales tarrifflønn. Slik holdes lønnsnivået oppe. Men det finnes smutthull. For eksempel kan man få mindre lønn om man er ansatt i et polskregistrert foretak som opererer i regioner der tariffavtalen ikke er allmenngjort. Så langt gjelder bare tariffavtalen for byggebransjen i visse regioner.

Fellesforbundet går inn for å opprettholde overgangsreglene for innvandring fra øst til 1. mai 2009. Om tariffavtalen blir allmenngjort for hele Norge er forbundet imidlertid villig til å lempe på det kravet.

MEN ALTSÅ - fri flyt av arbeidskraft er bra for økonomien, og de landene som har valgt å åpne grensene sine har tjent på det, er konklusjonen i rapporten.

De fleste av de arbeiderne som har kommet har tatt jobber i bransjer det har vært vanskelig å få nok arbeidskraft, som helse, jordbruk og turisme. Både svensk, britisk og irsk økonomi har vokst på grunn av arbeidskraftinnvandringen.

De landene som har lagt restriksjoner på arbeidskraftimport sliter fortsatt. Selv om både Tyskland og Frankrike har problemer med høy arbeidsledighet, viser det seg at det fortsatt er vanskelig å besette ledige jobber i disse landene.

Demografiske endringer taler også for å åpne grensene. Mange europeiske land har en stadig eldre befolkning som får færre barn, argumenteres det med.

MEN AT SÅ MANGE FORSVINNER fra hjemlandene i øst har også skapt bekymring. Man frykter både hjerne- og ungdomsflukt.

I rapporten avvises dette som et stort problem. Det ser nemlig ut til at de fleste drar tilbake til hjemlandet igjen etter en stund. Traser kaller migrasjonen for sirkulær. Gjennomsnittstiden en østarbeider oppholder seg i Vest-Europa er nemlig bare på et og et halvt år. Den typiske østeuropeiske arbeideren tar ikke familien med. Ifølge Traser bidrar den gjennomsnittlige arbederen fra øst minst like mye til fellesskapet som den jevne nordmann eller danske.

Samtidig kommer arbeideren hjem enda bedre skolert, og bringer ny kunnskap til hjemlandet, som dermed nyter godt av den midlertidige hjerneflukten.

ARBEIDERNE FRA ØST sender en betydelig pott penger hjem til familien, noe som antas å utgjøre et vesentlig bidrag til den økonomiske veksten i øst.

Samtidig bidrar arbeidsutvandringen til fallende arbeidsløshet, som Øst-Europa har slitt med etter murens fall. I Estland har arbeidsledigheten falt fra 8,7 prosent til 4,9 prosent på ett år. I Polen, som er hardest rammet, har den gått fra 18,1 til 16,4 prosent. Samtidig har lønningene gått opp, 19 prosent i Latvia i løpet av det siste året. Velstanden og levestandarden øker.

Faktisk er et av problemene rapporten nevner et resultat av dette: Man begynner å mangle arbeidskraft i noen av bransjene i øst, for eksempel byggebransjen. Dette kompenseres ofte av import av arbeidskraft fra land utenfor EU. For eksempel kommer flere hundre tusen til Polen fra Ukraina nå.

Et annet problem er selvsagt at arbeidsgivere i vest presser arbeiderne til å jobbe for ingenting. Dette må lovverk og fagforeninger ta tak i, sier Traser, som konkluderer med at man faktisk er helt avhengig av arbeidsinnvandring fra øst for å opprettholde den økonomiske standarden i Vest.

Å FJERNE RESTRIKSJONENE på innvandringen fra øst vil ikke føre til innvandringseksplosjon, hevdes det i den nye rapporten.

Estimatene går tvert om i motsatt retning. Tallene tyder på at potensialet for langvarig migrasjon vil utgjøre én prosent av den totale arbeidsstokken.

Og historien har allerede vist at det ikke blir noen innvandringseksplosjon i de landene som har åpnet opp: Sverige, Irland og Storbritannia.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

INNVANDRING FRA ØST:</B> Bra for alle parter, hevdes det i ny rapport.
FRYKTER NY UNDERKLASSE I NORGE:</B> Professor Ottar Brox.
<B>REDD FOR SOSIAL DUMPING:</B> Sammen med store deler av fagbevegelsen er Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanen også redd sosial dumping.
SNUSK:</B> Arbeidstilsynet har avslørt grove brudd på norske lover ved en rekke byggeplasser der østeuropeere jobber.
<B>TAR OFTEST LEDIGE JOBBER:</B> Innvandrere fra Øst-Europa tar gjerne jobber innen landbruk og bygg.
PROBLEM I PROBLEMLAND?</B> Mange EU-land har innført restriksjoner på arbeidsinnvandringen fordi de har stor arbeidsledighet selv.
EU-UTVIDET:</B> 1. mai 2004. Også i Polen var det stor tvil til om et EU-medlemskap ville være bra for landet. Bare 4 av 10 støttet utvidelsen.
FRANSK NEI:</B> 30. mai 2005 sa Frankrike nei til den nye EU-grunnloven. Frykt for økt arbeidsinnvandring var en av argumentene som ble brukt i debatten.
<B>DET NYE ARBEIDSMARKEDET:</B> Dagbladet har de siste dagene <a href=http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001060073920&tag=item&words=det;nye;arbeidsmarkedet>satt fokus på arbeidsinnvandring.</A> Dataingeniørene Lukasz Brezezinski og Rafat Gadomski (bildet) har startet firmaet Ilogic med tanke på det norske markedet.