- Alle verdens grenser bør åpnes

Innvandring skaper vekst for alle, sier kritikerrost økonom på besøk i Oslo.

«VI BLIR OVERSVØMMET av falske asylsøkere og infiltrert av terrorister, jobbene våre blir stjålet, velferdssystemet vårt misbrukes, vår måte å leve på blir ødelagt - eller det blir vi ihvertfall fortalt.»

Slik introduserer vaskeseddelen den kritikerroste boken «Immigrants. Your country needs them» av økonomen, forfatteren og journalisten Phillippe Legrain.

Han mener de innledende påstandene er fundamentalt uriktige, og tilbakeviser dem én for én med eksempler, fakta, forskning, sosioøkonomisk analyse og moralske argumenter.

Utgivelsen har blitt nominert til årets business-bok av Financial Times.

TORSDAG BESØKTE Legrain Oslo og holdt foredrag for en lydhør forsamling på kafe Christiania i sentrum. Arrangør var høyresidens tenketank Civita.

- I en tid hvor kulturkonflikter preger debatten om innvandring er det forfriskende med Legrains grunnleggende liberale, humanistiske og økonomisk rasjonelle argumentasjon for åpne grenser, skriver Civitas nestleder Dag Ekelberg om forfatteren.

- VI LEVER I EN TID hvor penger kan flyte fritt, men ikke mennesker. Internasjonal handel står for 25 prosent av verdensøkonomien, mens immigranter er bare 3 prosent av verdens befolkning, sa Legrain i Oslo.

Han går hardt ut mot de som ser på innvandrere som en slags invasjonshær, og mener en slik holdning er pervers.

- Alle verdens grenser bør åpnes

- Vi i den rike verden ser på det som en selvfølge å dra på ferie og studere i utlandet, men tillater ikke fattige det samme. Fri bevegelse er en menneskerett og et moralsk spørsmål. Innvandrere er stadig høyere utdannet og bidrar i stor grad til vertslandenes økonomi. De sender penger hjem som i sin tur skaper vekst, finansierer skolegang, vannforsyning og bedre levestandard, hevder økonomen.

Han henviser i boken blant annet til forskning fra Verdensbanken. Den viser at hvis rike land tillot arbeidsstyrken sin å øke med tre prosent, altså lar 14 millioner arbeidere fra utviklingsland arbeidsinnvandre mellom 2001 og 2025, vil verdensøkonomien øke med 356 milliarder dollar i året. Av dette vil over to tredeler gå til innbyggere i de fattige landene og arbeiderne selv, resten komme de rike landene til gode.

TILHENGERE av internasjonal frihandel og økonomisk globalisering har som oftest tilhørt den politiske høyresiden i Europa. Forsvarerne av en friere innvandring, ihvertfall i Skandinavia, har ofte vært plassert på den politiske venstresiden.

Den liberalistiske økonomiske teoriens «gudfar», Milton Friedman, mente for eksempel at velferdsstaten ikke er forenlig med fri innvandring. Bortsett fra i enkelte svært små liberalistiske miljøer som mener vi bør bygge ned velferdsstaten og tillate fri migrasjon, er det venstresiden som har understreket menneskers rett til å flykte fra fattigdom og undertrykkelse.

Legrain beskriver seg selv som en liberaler, både sosialt og økonomisk. Han mener markeder jevnt over fungerer positivt og konkurranse er et gode. Samtidig understreker han at han mener myndigheter systematisk må gripe inn for å gi befolkningen like muligheter i praksis, og for å hjelpe de svakeste i samfunnet.

FORESTILLINGEN OM AT vi vil oversvømmes av innvandrere og samfunnet kollapse hvis migrasjon blir lettere, avviser han med henvisning til utviklingen i Europa. Stadig ble det hevdet at åpne grenser mot øst ville føre til en invasjon av arbeidere fra Øst-Europa.

Dette viste seg ikke å stemme, polakker har for eksempel bidratt til økt vekst og tatt jobber folk ikke vil ha i både Storbritannia og Norge. Det er et radikalt skritt å velge å forlate hjemlandet, og de som tar et slikt valg vil i all hovedsak jobbe for at det skal lønne seg å flytte fra dem og det man har kjært.

Legrain mener restriksjonene på innvandring må oppheves gradvis. I de fleste rike land er det behov for arbeidskraft i omsorgssektoren, og behovet vil øke med en aldrende befolkning. På sikt bør vi åpne for fullstendig fri migrasjon.

PÅ MØTET I OSLO fikk forfatteren til dels støtte fra Per-Willy Amundsen, Fremskrittspartiets innvandringspolitiske talsmann. Amundsen sa han i prinsippet var enig i mange av Legrains argumenter, men at Norge, på grunn av vårt velferdssystem, ikke vil tåle en slik innvandring. Han mente også at vi har problemer med integrering i Norge, og uttrykte bekymring for om vi vil kunne tiltrekke oss «feil» innvandrere.

Hvis velferdssystemet ikke får motiverte arbeidsinnvandrere i arbeid, må det reformeres, svarte Legrain. Dette vil bedre norsk økonomi. Dessuten understreket han at det er umulig å definere hvem som er «feil» innvandrere:

- Presidentkandidat Barack Obamas far var gjeter fra Kenya. 21 av Storbritannias nobelprisvinnere har vært immigranter, sa forfatteren.

Han viste til at somaliere i Minnesota i USA er den innvandrergruppen som i størst grad starter nye forretninger og har suksess, mens de i Skandinavia i større grad er uten arbeid. Dette viser at en tilrettelegging fra samfunnets side er det som betyr noe.

- DET ER EN GRUNN til at så mange vil bo i New York og London, og det er ikke fordi t-banen fungerer så godt, fordi det er så billig eller fordi det er så bra vær der, sa Legrain i Oslo.

Han mener slike byer er kreative oaser, og enormt populære nettopp på grunn av sitt mangfold og sin vitalitet. En slik kreativitet som oppstår når ulike mennesker møtes, har et voldsomt økonomisk vekstpotensiale, mener han. Legrain viser til Silicon Valley, som sysselsetter en lang rekke mennesker med svært forskjellig nasjonalt opphav og ulik kulturbakgrunn.

De teknologiske nyvinningene som har oppstått i dalen nord i California, er blant verdens fremste og mest lønnsomme.

- Tenk deg at ti mennesker rundt et bord skal løse et bestemt problem. Hvis alle har samme bakgrunn tenker de sannsynligvis ganske likt, og det vil ikke være stort mer nytte i å ha ti enn det er å ha en person til å løse problemet, sa Legrain.

Ti mennesker fra ulike steder vil ha langt større forutsetninger for å tenke nye og kreative tanker, mener forfatteren.

MEN IKKE ALLE syns Legrains argumenter er overbevisende, selv om de har et positivt syn på innvandring.

Klassekampens redaktør og en av den norske venstresiden fremste ideologer, Bjørgulv Braanen, er en av dem som var på foredraget i Oslo:

- Jeg er for arbeidsinnvandring, men jeg syns Legrain er en tåkefyrste av en liberalistisk teoretiker. Han har et overklasseperspektiv, sier redaktøren til Dagbladet.no.

- Legrain mener det er fordelaktig å få innvandrere inn i lavtlønnsyrker så «vi» kan slippe å ta jobbene. Men han drøfter ikke sosial fordeling og likhetsperspektiver, og det er det som er problemet. Oppgaven er å hindre at innvandrere havner i dårlig betalte jobber og blir til en permanent underklasse basert på etnisitet, sier Braanen.

Han mener Legrain bare bruker arbeidsgivernes perspektiv i sin argumentasjon for arbeidsinnvandring. Braanen viser til Legrains uttalelser om at hvis velferdssystemet hindrer innvandrere i å få jobb, bør dette liberaliseres.

- I DET AMERIKANSKE systemet han er så glad i, ser man helt klart tendenser til en etnisk basert underklasse. Hans resept gir et mye mer klassedelt Norge, og jeg tror en sånn utvikling vil føre til en permanent endring av det norske samfunnet, sier redaktøren.

Legrain mener det ikke er nødvendig at arbeidsinnvandrere i for eksempel Norge må ha samme lønn som norske arbeidstakere, de vil uansett tjene langt mer enn hjemme. Dersom de blir i landet, vil de derimot komme opp på norsk lønnsnivå, viser forskning.

Braanen er skeptisk, og mener dette vil undergrave alle arbeidstakeres opparbeidede rettigheter:

- De utenlandske arbeiderne skal jobbe i Norge, du kan ikke bruke hjemlandet som sammenligning. Alle utgiftene deres er jo norske. De skal ha bolig, mat og skole til barna sine, sier Braanen.

- Det er noen som skal levere basistjenester - helse, trygghet, sosial- og omsorg. Man kan ikke diskutere innvandring uten å diskutere hva det gjør med det sosiale sikkerhetsnettet. Land er finstemte sosiale konstruksjoner, du kan ikke bare ta ut en vegg og regne med at systemet funker like bra.

BRAANEN HAR heller ikke tro på at det er pengene innvandrere sender hjem som i hovedsak kan få fattige land på beina. Han mener det må etableres produksjon og eksport av varer.

Men Legrain argumenterer sterkt for akkurat dette i boken sin:

«I motsetning til bistand, går hjemsendte penger rett i lommene på de er ment å hjelpe. [...] Ofte blir de brukt på utdanning og helse», skriver forfatteren.

De siste ti årene har summene som sendes til mennesker i fattige land økt kraftig. Forskning viser at selv for land som mottar relativt små bidrag fra utenlandsarbeidere, reduserer dette fattigdommen i landet med nær en femtedel.

«Halvparten av de tyrkiske utvandrerne til Tyskland som vender hjem starter sin egen bedrift med penger de har spart i løpet av fire år. [...] Faktisk kan migrasjon gjøre mer for økonomien i utviklingsland enn både bistand og utenlandske investeringer», konkluderer han.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

<B>SILICON VALLEY:</B> Verdens sentrum for teknologisk innovasjon sysselsetter en lang rekke mennesker med svært forskjellig nasjonalt opphav og ulik kulturbakgrunn.
IKKE ENIG:</B> Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanen.
FAREN VAR GJETER:</B> Det er umulig å definere hvem som er «feil» innvandrere, mener Legrain.
SENDER PENGER HJEM:</B> Arbeidsinnvandrerne sender store summer hjem, og det viser seg å være mer virksomt enn bistand.
- IMMIGRASJON ER BRA: Økonomen, forfatteren og journalisten Phillippe Legrain mener friere innvandring vil føre til vekst og innovasjon i både rike og fattige land. Torsdag besøkte han Oslo.
<B>PANELET Per-Willy Amundsen, Fremskrittspartiets innvandringspolitiske talsmann (t.h.) og Olaf Thommessen, nestleder i Venstre, deltok i debatten i Oslo torsdag.
GRØNLAND I OSLO:</B> Bydel med mange innvandrere som ofte omtales som en smeltedigel. Her bor blant andre Abdullah Umar (9) (i midten), Abdullsamad (3) foran til høyre og Walid Hayat Umar (8) bak i blå skjorte.
ÅPNER FOR FRI INNVANDRING: Den nye boka til økonomen, forfatteren og journalisten Phillippe Legrain er nominert til årets business-bok av Financial Times.
FRYKT FOR SOSIAL DUMPING:</B> Arbeidstilsynet har avslørt grove brudd på norske lover ved en rekke byggeplasser der østeuropeere jobber.
TAR OFTE LEDIGE JOBBER: Innvandrere fra Øst-Europa tar gjerne jobber innen landbruk og bygg.
USA SOM FORBILDE:</B> Legrain viser til somaliere i Minnesota i USA som er den innvandrergruppen som i størst grad starter nye forretninger og har suksess.