Alt i boks

Det er like stort som en sigaretteske, selges i automat og er vanedannende. Men det er ikke farlig.

NIKOTIN. Mystiske Hollywood-stjerner. Mørke barer. Lungekreft. Assosiasjonene til sigaretter og sigarett- automater er mange. Men kunst? Hva har kunst å gjøre i en sigarettautomat? Det spørsmålet stilte aldri grafisk designer og kunstner Clark Whittington seg selv. Han bare gjorde det, erstattet sigaretteskene med små kunstverk. Ideen kom plutselig over ham en dag mens han satt med skisseblokka foran seg. Ikke røykte han heller, men han tenkte at alle disse forlatte sigarettautomatene måtte kunne brukes til noe. Automatene ble forbudt på mange offentlige steder i USA på 1990-tallet for å forhindre mindreårige fra å røyke. Men salg av kunst til mindreårige er ikke forbudt. Whittington kalte prosjektet sitt Art*o*mat.FEM DOLLARMYNTER ligger i hånda mi. Foran meg står en Art*o*mat, midt i en hektisk dagligvarebutikk full av økologiske produkter i Washington DC. Jeg skubber myntene inn gjennom den lille sprekken, og langt der inne i maskinen lander de. Jeg drar i et av håndtakene uten å ane hva jeg vil ende opp med. Ut av automatens åpning kommer en eske med tittelen «Performance to be happy» av koreanske Kate Hersh. Inni eska ligger en bomullsdott, noen isoporbiter med påtegnet smilefjes og en instruksjon (inspirert av Yoko Onos instruksjonsbilder) som sier: Vent til du er trist og lei deg.Stikk bomullsdottene inn i ørene dine.Når noen snakker til deg,gi dem en bit med isoporog gratuler demmed en godt gjennomført jobb.Jeg gjør som kunstneren har bedt meg om, og putter bomulla i ørene.KUNST UT TIL FOLKET var en av grunnene til at Clark Whittington fra North Carolina fattet interesse for gamle sigarettautomater. I 1997 tegnet han den første skissen til Art*o*mat, og siden den gang har 34 automater blitt renovert og utplassert. Det verdenskjente kunstmuseet Whitney Museum i New York har en, men kunstautomatene er også å finne i dagligvarebutikker, kafeer og sykehus langs USAs østkyst. {ndash}Jeg vet ikke hvordan det er med Norge, men i USA har folk dårlig kunnskap om kunst. Folk kjøper heller masseproduserte ting for å dekorere husene sine, mens mange kunstnere sliter med å finne sitt publikum, forteller Whittington.Med Art*o*mat ville Whittington presentere dyktige lokale kunstnere til en billig penge. 10000 solgte kunstverk skulle tyde på at han har lyktes. En stund funderte Whittington på å plassere automater på flyplasser, men etter 11. september har han slått fra seg tanken. Flyplasser er ikke det de en gang var. Likevel tror Whittington at kunstautomatene kan gjøre livet lettere for mange.{ndash}Art*o*mat har økt etter at verden friket ut. Automatene ser ut til å gjøre mennesker glade igjen. En av våre kunstnere har donert en spesiell New York-serie til Whitney Museum, sier Whittington.OMSETNINGEN fra kunstautomaten på Whitney Museum kan likevel ikke måle seg med steder som den økologiske matvarekjeden Fresh Fields i Washington DC. Midt mellom stabler med Smart Water, 100 prosent organisk eplejuice og yogavideoer står en av de mest besøkte Art*o*matene i USA. Denne dagen er det få som tar seg tid til å kikke på klenodiet, men nettopp de økologisk bevisste forbrukerne har omfavnet Art*o*mat. Hos dem har kombinasjonen av kunst, kommersialisme og veldedighet gått rett hjem. Overskuddet fra automaten blir delt mellom kunstnerne, Clark Whittington og et lokalt kunstsenter i Washington. Pengene drypper også på kunstnere så langt borte som i Japan og Ghana. For flere av disse har Art*o*mat betydd større oppmerksomhet og økt salg. Clark Whittington kan ennå ikke leve av maskinene sine, men drømmen er å drive med Art*o*mat på fulltid.{ndash}Da kan jeg tenke meg å dra på turné, sette noen automater på tilhengeren, og stoppe på steder over hele USA.LIZ JOHNSON fra Queens i New York, er en av kunstnerne som lot seg fascinere av de resirkulerte sigarettmaskinene. Hun lager portretter av naboene sine i linoleumstrykk, og har raskt tilpasset seg det lille sigaretteskeformatet. {ndash}Det er en utrolig fin måte for kunstnere å promotere seg på, og ikke minst får folk fra andre deler av landet høre om oss. Min kunst finnes på automater i North Carolina og på Whitney, kanskje flere steder også, sier Johnson.Likevel har salget av hennes kunstverk gått trått siden 11. september.{ndash}Jeg har ikke solgt noe siden terroristangrepene, og jeg har en utstilling på gang nå. Kanskje det blir bedre om ett år? spør Johnson.På to måneder har tre fly krasjet på Manhattan og i Queens, og Johnson har selv opplevd hvor endret byen har blitt. Derfor har hun og flere andre kunstnere fra Queens tatt initiativ til å starte en organisasjon for å hjelpe folk til å takle situasjonen. {ndash}Ikke alle kan være doktorer og sykepleiere, vi håper likevel kunsten vår kan lege slitne sjeler, forteller Johnson.TILBAKE PÅ FRESH FIELD står jeg med bomull i ørene, etter instruksjon fra automatkunstner Kate Hersh. Ingen har ennå snakket til meg, men jeg har smilefjesene klare. Les mer på nettet: www.artomat.org

<HLF>Liker formatet:</HLF> Liz Johnson fra New York lager portretter av naboene sine i linoleumstrykk, og har raskt tilpasset seg det lille sigaretteskeformatet. - Det er en utrolig fin måte for kunstnere å promotere seg på, sier hun.
<HLF>Ikke-røyker:</HLF> Grafisk designer og kunstner Clark Whittington erstattet sigaretteskene med små kunstverk.
<HLF>Kunst på boks:</HLF> Da det ble forbudt å selge sigaretter gjennom automatene, fikk Clark Whittington en lys idé: Salg av kunst til mindreårige er ikke forbudt.