VÅGESTYKKE: Mange har spurt Shabana Rehman Gaarder om å få lage en dokumentar om henne. Og fått nei. - Denne filmen kunne ikke blitt laget av noen andre enn Martin. Han har stått på den andre siden av kamera og involvert seg med alle følelsene sine, og den likeverdigheten og tilliten er avgjørende. Jeg hadde ikke turt å vise alle sidene, all den sårbarheten, til noen som ikke sto meg så nær, sier standupkomikeren.Foto: SIGURD FANDANGO
VÅGESTYKKE: Mange har spurt Shabana Rehman Gaarder om å få lage en dokumentar om henne. Og fått nei. - Denne filmen kunne ikke blitt laget av noen andre enn Martin. Han har stått på den andre siden av kamera og involvert seg med alle følelsene sine, og den likeverdigheten og tilliten er avgjørende. Jeg hadde ikke turt å vise alle sidene, all den sårbarheten, til noen som ikke sto meg så nær, sier standupkomikeren.Foto: SIGURD FANDANGOVis mer

Alt om min kone

Det kan være utfordrende nok å være gift med Shabana Rehman. Martin Gaarder (44) har i tillegg laget dokumentarfilm om kona si.

- Å lage en sånn film som dette er litt som å være krigsfotograf: Du må dra langt av gårde for å finne storyen din, og du må alltid være klar til å skyte, fordi ting skjer når du minst venter det. Du trenger kanskje ikke skuddsikker vest, men du trenger hjelm av og til.

Martin Gaarder (44) smiler og kikker på kona si som sitter i sofaen i den lille stua i Brooklyn. Shabana Rehman fniser tilbake. Ekteparet holder seg stort sett for seg selv her ute. De har sin egen døgnrytme, og når vi foreslo å komme klokken ti om morgenen, tenker Shabana i sitt stille sinn at «det er jo da vi går og legger oss igjen». Det er juni, det er 2009, og Martin Gaarder har snart brukt et år av livet sitt på å filme kona si.

- Jeg synes det kommer bra ting ut av å fortelle historier fra sitt eget liv. For meg er ikke privatlivet noe ekkelt eller forbudt i journalistikken. Men det private må inngå i en fortelling som får oss til å gå inn i oss selv, ransake sjela vår. Og dette blir en kjærlighetsfilm, sier Gaarder.

- Ja, men vi satser jo en del, begge to, sier Shabana.

- Vi kan liksom ikke skille oss nå.

Den stødige NRK-mannen og tobarnsfaren Martin Gaarder (44) visste ikke hva han gikk til da han traff Shabana Rehman på en vennemiddag i 2007. De var begge skilt, de hadde begge gitt opp kjærligheten. To måneder senere fridde han til henne under Niagara-fossen, og i august 2008 giftet de seg i Fagernes. Planen var at Shabana skulle komme hjem, være kone og stemor. Planen gikk fort i vasken da hun følte at hun ikke var ferdig med prosjektene sine i New York. Så da Shabana ville reise ut i verden igjen, tok Martin Gaarder permisjon fra jobben og bestemte seg for å følge etter sitt livs kjærlighet. Og så kom ideen om å lage film om henne.

- Mange har spurt om å få lage dokumentar om meg, men denne filmen kunne ikke blitt laget av noen andre enn Martin. Han har stått på andre siden av kamera og involvert seg med alle følelsene sine, og den likeverdigheten og tilliten er avgjørende, sier Shabana.

- Jeg hadde ikke turt å vise alle sidene, all den sårbarheten, til noen som ikke sto meg så nær.

Ekteparet tiltrekker seg oppmerksomhet på Brooklyn-kafeen «North East Kingdom» da Gaarder midt i lunsjrushet rigger opp kamerastativ foran bordet sitt. De første ukene tenkte Shabana «fy faen, filmet han det?» hele tiden. Nå forestiller hun seg at hun er med i en realityserie.

- Jeg har blitt filmet når jeg tar på meg bh, når jeg sminker meg, og nå har jeg bare gitt opp. Jeg har aldri sett så mange stygge bilder av meg selv som etter at du begynte å filme.

Gaarder ser litt annerledes på det.

- Det største problemet mitt med å filme Shabana, er at jeg er forelska. Jeg dveler litt mye ved skjønnheten. Og det er ikke helt bra, rent filmatisk.

- Har dere blitt mer forelska av dette?

- Det er forbausende hvor sterkt lidenskapen holder tak i oss, sier Martin.

- Jeg fatter ikke hvordan vi har klart å leve så nært og under samme tak så mange timer i døgnet som vi har gjort.

- Du fatter ikke hvordan vi har unngått å filme sexen, mener du.

- Hva vet du om det?

Sendeklart: Martin Gaarders dokumentar "Shabanas valg" hadde premiere i helga.
Sendeklart: Martin Gaarders dokumentar "Shabanas valg" hadde premiere i helga. Vis mer

Om det ikke foreligger sexscener, finnes det en del klipp som med stor sannsynlighet ville havnet på Youtube om feil mennesker fikk kloa i dem. Shabanas nakenyoga i stua, for eksempel, som ifølge ekteparet ble «overraskende fine opptak». Eller scenene med gråt og snørr. Gaarder vil at filmen skal bli som en god standup, der publikum går ut av salen etterpå og tenker «så deilig at andre kan være like små». Og han vil ikke være redd for å vise det ubehagelige, de irrasjonelle ekteskapskranglene, som når Martin og Shabana la seg som uvenner etter å ha kranglet om hun ringte han fra flyplassen klokka 18.40 eller 18.50.

- Når jeg sitter og ser på timesvis med opptak av samtaler og krangler vi har hatt, så ser jeg jo i ettertid hvor ubetydelig kranglene var. Og det er sunt å se hvor utrolig forkvaklet og kverulerende jeg kan bli, sier Martin Gaarder.

- Å analysere sin egen opptreden i konflikt når man er i parforhold, det er ganske viktig. Det er ikke noe tulletema. I verste fall dreper jo folk hverandre.

Shabana Rehman har skrevet ferdig boka «Blåveis» om volden hun ble utsatt for som ungdom mens de har bodd i New York. Hun har studert standup og krabbet uredd opp på verdens tøffeste komikerscene for å få folk til å le. Og Martin har vært flue på veggen til det hele. Men det siste han vil er å tilfredsstille folks kikkerbehov på kjendisen Shabana Rehman. Derfor har han også rettet linsa mot seg selv. Her i USA er det uansett ikke den kontroversielle pakistanske komikeren, men den moderne ektemannen hennes, som vekker størst undring.

- Det er jeg som er den eksotiske i konservative amerikanske miljøer, for hvordan i helvete kan en mann gi slipp på så mye for å følge den gærne dama?

- Det private i denne filmen blir slik litt politisk også, påpeker Shabana.

- Vi viser frem en annen type kjønnsroller, og hvilke konsekvenser valgene jeg gjør får for min ektemann. Dette ekteskapet er jo i seg selv et eksperiment med de bakgrunnene vi har. Kan jeg fortelle det med døra?

Det var april, og plutselig hadde sommeren kommet til New York. Feststemte folk trakk ut i gatene, og meksikansk musikk tøt ut fra alle hull i veggen i nabolaget i Brooklyn. Martin ville være med på moroa, hadde hatt fri hele dagen, han ville ut og drikke Corona sammen med kona si, men Shabana var sliten, hun hadde vært dommer i en standupkonkurranse i New Jersey hele dagen, det siste hun ville var å danse til meksikansk musikk. Martin maste, det utviklet seg til en krangel, og til slutt orket ikke Shabana mer. Hun stormet ut av leiligheten, og akkurat idet Martin kom etter for å prøve å stoppe henne, slengte hun igjen døra. Den gikk rett i hånda hans. Resultatet: En kjempeblåveis.

- Dagen etter skulle vi til Norge, og Martin måtte si til familien sin at han hadde gått på en dør, sier Shabana og skrattler.

- Du spurte meg nå om du kunne fortelle det med døra, og svaret var nei. Men det var et fint spørsmål i alle fall, sier Martin.

- Filma vi det?

- Nei.

- Filma vi IKKE at du slo hånda??

- Nei. Og det plager meg.

Oslo, fire måneder senere. Martin Gaarder sitter i NRK-kantina og spiser brødskiver. Han og Shabana har flyttet hjem igjen nå. Han er midt i klippeprosessen av dokumentaren og beskriver livet sitt slik:

- Jeg våkner om morgenen og ser Shabana. Så går jeg på jobb, og det første jeg ser er Shabana. Så tilbringer jeg hele arbeidsdagen med Shabana, før jeg går hjem og møter Shabana. Jeg legger meg med Shabana - og gjør det samme neste dag.

Gaarder smiler skjevt.

Scener fra et ekteskap: Å filme et samliv er både og: -Når jeg sitter og ser på timevis med opptak av samtaler og krangler vi har hatt, så ser jeg jo i ettertid hvor ubetydelig kranglene var. Og det er sunt å se hvor forkvaklet og kverulerende jeg kan bli, sier Martin Gaarder.
Scener fra et ekteskap: Å filme et samliv er både og: -Når jeg sitter og ser på timevis med opptak av samtaler og krangler vi har hatt, så ser jeg jo i ettertid hvor ubetydelig kranglene var. Og det er sunt å se hvor forkvaklet og kverulerende jeg kan bli, sier Martin Gaarder. Vis mer

- Når jeg fortsatt er forelska etter det, da står det støtt, ass. Det å gå inn i sitt eget forhold, som jeg har gjort, det har vært både motiverende og rystende. Overbevisningen jeg gikk inn med er jo at når du går så dypt inn i det private, oppnår du oppmerksomhet og refleksjon hos andre. Men så er det jo som med alle dokumentarer, at man blir så kjent med sitt eget materiale at man ikke ser fascinasjonen med det lenger.

- Skjer det også når det handler om ens egen kone?

- Ja. Jeg tror ikke folk som lever sammen spretter opp av senga hver dag og sier «Jeg er så jævlig fascinert av livet vårt». Men jeg vet at filmen blir ekte, og at den blir nær.

- Kan den bli for nær?

Gaarder ser ut som han har fått spørsmålet noen ganger før.

- Alt det pratet om at man må være personlig, men ikke privat, og at det er kjempeviktig å lande på riktig side? Det er piss. Jeg slår et slag for den private filmen.

- Hva med journalistisk distanse?

- Ærlig talt, er journalistisk distanse en bra ting?

- Det er vel nødvendig for å lage en film som sier noe mer enn «se, hvor fantastisk kona mi er».

- Det er jeg enig i. Er det noe som er urettferdig mot folk når man skal portrettere dem, er å gjøre dem endimensjonale. Faren er å lage en hyllest med avstand, som når man skal portrettere en politiker og ikke kjenner han godt nok. Dette blir et bra portrett fordi det er et hyllest til et menneske jeg kjenner alle fasettene til. Men jeg skjønner godt at NRK foretrakk at jeg gjorde dette som fri kunstner, og ikke som ansatt journalist. Det er nok mange som vil mene at dette er et komplett uetisk prosjekt rent pressefaglig, og som vil mislike den journalistiske behandlingen av fenomenet Shabana Rehman.

Alt har ikke gått på skinner siden de to flyttet hjem til Norge. Mens Gaarder spiser brødskiver i NRK-kantina, er Shabana Rehman i Oslo tinghus og forklarer hvorfor hun har én million kroner i gjeld. Han er urolig for henne. Synes det har vært tøft med all mediepågangen hun har blitt utsatt for etter at hun ringte han på jobb og fortalte at Dagens Næringsliv hadde sluppet nyheten om at hun var konkurs.

- Etter det dukket saken opp 500 steder på nettet. Det var ikke noe moro. Særlig vondt var det at folk dreit ut bryllupet vårt, sier Gaarder.

- Vi har snakket med hotellet der vi holdt bryllupet og avtalt at vi betaler når vi får det til. Hotellet ringte meg i går og sa at de ble forferdelig triste da de så det. «Rehman konkurs etter Fagernes-bryllup» skrev lokalavisa.

Han dro hjem fra jobb den dagen nyheten slapp. Han tok opp kamera. Shabana og Martin snakket ut om det økonomiske rotet sitt, om å bli hengt ut for hele Norges land. Shabanas tårer, de som rant da hun snakket om hvor tøft dette må være også for Martin, ble festet til film. Så ble de tørket bort, og Shabana gikk på teaterprøver.

- Dette kommer samtidig som Shabana løfter materialet sitt opp på scenen på mange år, samtidig som hun bygger seg opp til å stå der med sin personlige historie. Jeg synes det er fantastisk hva hun klarer å bære av press, sier Gaarder.

Ikke lenge etter at konkursdommen faller, og advokaten til Shabana forteller henne at alle kredittkortene hennes nå er sperret, mens Martin står klar med kamera utenfor rettssalen, er det premiere på showet «For Konge og Fedreland - Shabana Rehman i nasjonens tjeneste». Shabana forteller publikum om konkursen og auksjonerer bort brudekjolen fra scenen.

- Vi har ikke penger, men vi har i alle fall hverandre, det sier vi hele tiden, sier Martin Gaarder i NRK-kantina.

- Gjennom dette prosjektet har vi lært hvor godt vi samarbeider og tar vare på hverandre. Det er jo litt rart, dette forholdet vårt. Jeg tror begge er i stand til å takle store problemer, bare de er store nok. Da går det en litt sånn romantisk faen i oss. Og et menneske som ikke har hatt en litt uhåndterbar kredittkortgjeld, har jo