Amerikamåten

Lapskaus med striper og lapskaus med stjerner.

«So far, so good - og i dag blir det enda bedre,» lyder overskriften i Farsunds Avis. Det er tid for den årlige Amerikafestivalen og alt som kan krype og gå av barnefamilier, gamle damer, bønder og onkler fra Amerika har samlet seg. I går var det stor konsert med Bjøro Håland, der den tidligere gulvleggeren og sjarmøren «fikk kontakt med publikum fra første stund med sin personlige historie om bestemora - og presentasjon av sin favoritt-tante som befant seg blant tilhørerne», før han balsamerte tilhørernes ører med sin berømte «I can’t believe it’s not butter»-stemme. Kjell-Elvis var også der. «Han førte an i paraden i hvit limousine og tok seg god tid til å hilse på sine aldrende tilhengere,» sto det i avisa. Det var fine fruer i amerikakjoler. Mikke og Donald var der. «Hester og små og store cowboyer (fra Langåker gårdsbarnehage) satte et autentisk preg på paraden,» het det videre.

So far, better than apple pie with marshmallows! Hvordan kan det bli bedre enn dette?

Jo, for denne dagen skal det være lapskauskonkurranse på amerikansk vis. Og jeg skal være dommer. Eller er det sheriff det heter?

Sitrende av spenning forlater jeg landlivet til fordel for kulinarisk showdown på Lista-prærien. Når jeg svinger Cadillacen inn på Brooklyn Square er det allerede fullt av folk. Fra en bod selges det tjukke amerikanske pannekaker, i en annen John Deere-accessoirer. Brusen skvalper i store pappkrus og fra høyttalerne kommer det vaskekte køntrimusikk: «We’ve got red necks, white socks and Blue Ribbon beer».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Brooklyn Square er hjertet i tettstedet Vanse, tilholdssted for kafeen Eight Avenue og butikken Trunken, samt skuestedet for lokal ungdoms ulovlige fartsleker med moped. «Spinning» og «burning» har ødelagt mange blomsterbed den siste tida. Rebels completely without a cause.

Lapskaus er ikke det jeg vanligvis forbinder med amerikansk mat, men for den sørvestlandske myten om Amerika er lapskausen helt avgjørende. Da de norske utvandrerne kom til New York på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet var deres kosthold så til de grader fokusert rundt denne grøtete alt-mulig-retten at 8th Avenue i Brooklyn, der mange av Lista- og Spindsværingene bodde, fikk kallenavnet «Lapskaus Boulevard». Da min farfar var «over there» jobbet han på en av de norske restaurantene. Maten han lærte å lage der minner ikke om noe jeg før eller seinere har smakt på restaurant, verken i Norge eller Amerika.

Lapskausene som skal dømmes tilhører to kategorier, Classic og Freestyle. De klassiske er varianter over det kjente. Gode, trauste retter der forskjellen er forholdet mellom rotgrønnsaker og poteter. Noen er laget med salt svinekjøtt, andre med lam og okse. Én variant inneholder corned beef, til minne om en bestemor fra Amerika. Med andre ord er det slik mat man lager med det man har for hånden, og som kan få en til å bli nostalgisk overfor en tapt tid der Nøden aldri var langt unna.

Men hvordan dømmer man lapskaus? Hvordan avgjør man hvem som skal få gavekortet på 500 kroner på bensin, eller annenprisen, en bilvask fra Hydro Texaco? Konferansieren, Mardon Bjørndal, oppfordrer meg til ikke å ta det hele altfor alvorlig. Det klarer jeg ikke, for den alvorlige sannheten er at Rigmor Byremo har laget den aller beste lapskausen, kraftig på smak, men lys og lett, så den ikke føles feil å spise en varm sommerdag.

REISENDE I LAPSKAUS: Anders Viestad forlater livet på landet en stakket stund for å dømme i lapskauskonkurransen under American Festival på Lista. Linken mellom lapskaus og USA stammer fra den tida da over 100 000 nordmenn bodde i Brooklyn i New York, hvorpå området fikk kallenavnet «Lapskaus Boulevard». Foto: METTE RANDEM
REISENDE I LAPSKAUS: Anders Viestad forlater livet på landet en stakket stund for å dømme i lapskauskonkurransen under American Festival på Lista. Linken mellom lapskaus og USA stammer fra den tida da over 100 000 nordmenn bodde i Brooklyn i New York, hvorpå området fikk kallenavnet «Lapskaus Boulevard». Foto: METTE RANDEM Vis mer

Den frigjorte lapskausen er vanskeligere. Bør man egentlig tillate lapskausen sin egen freedom? Man skulle ikkje think so, for i denne kategorien finner jeg gastronomiens ytterpunkt, påfunn du ikke hadde trodd var mulig, og som du håpet ingen hadde kraft og mot til å gjennomføre. Her er lapskauskaker, fruktsalater, fiskelapskauser og andre innovasjoner. Jeg har ikke annet valg enn å gi førsteprisen til Paal Bjørndal, konferansierens sønn, og andreprisen til Almar Friestad, en mektig lokalpolitiker. Begge er verdige vinnere, på hvert sitt vis. Almar hadde fokusert på smaken. Paal på det estetiske. Før konkurransen tok til fortalte hans far meg at han hadde brukt hele natta på å lage sitt mesterverk - en lapskauskake i dirrende gelatin. Som om dette ikke er nok: Kaken er dekket med et tynt marsipanlokk og dekorert med det amerikanske flagget. Kan det bli bedre enn dette?

Det er til å ta av seg hatten for - noe jeg gjør så snart jeg har fått en Stetson-hatt i presang som takk for bryet. Så flokker folk til for å få smaksprøver. Og om kvelden, når konserten er over, kommer ungdommene tilbake for å kjøre med moped over blomsterbed og lage gummistriper på asfalten utenfor Trunken. Det blir det neste store oppslaget i lokalavisa. Den ville vesten har aldri vært villere enn dette.

SOMMERLIG LAPSKAUS
Denne lapskausen er basert på vinnerretten til Rigmor Byremo. Den inneholder alle de vanlige rotgrønnsakene, men er litt lettere enn mange andre, fordi den har ganske mye potet i forhold til kålrabi - og litt purre helt til slutt. Rigmor koker sin egen kraft på svinebein - det er det ikke alltid jeg gjør, og det blir ok også med en terning grønnsakbuljong.

Nok til 6
600 gram lettsaltet svinekjøtt, i biter

2 ss smør

1 kg potet, i biter

2 gulrøtter, i biter

1/4 sellerirot, i biter

Amerikamåten

100-200 gram kålrabi, i biter

7 dl kraft eller lys buljong

1 purre, i fine skiver

Brun kjøttet i smør over middels lav varme i 5 minutter. Ha i grønnsaker og kraft, og la småkoke - eller «smile» som Rigmor sier - i om lag en times tid, gjerne lenger. Du kan røre forsiktig i gryta hvis du vil ha en litt mer grøtete konsistens. Smak til med salt og eventuelt pepper. Rør inn tynne skiver med purre, og la stå og småkoke i 8-10 minutter før du serverer.

HIMMELSK LAPSKAUS
Dette er en oppskrift basert på annenplassretten til Almar Friestad. Almar har jobbet som kokk i Nordsjøen, på kafé og på institusjon, og husker ikke helt hvor han har hentet denne oppskriften.

Hemmeligheten er i hvert fall ikke bare at den inneholder søte, gode ting, men at den også har et lokk av hakkede pistasjnøtter. Almar lager ikke sin egen vaniljekrem, men mener at den ville blitt enda bedre hvis man hadde gjort det.

Du kan bruke all slags frukt og bær i denne lapskausen. Selv synes jeg det er godt med druer og pære - og ellers ikke altfor mye tropisk frukt. En enkel måte å jazze den litt opp er å tilsette en halv stjerneanis til sukkerlaken, eller å blande litt ekte vanilje i kjøpevaniljekremen.

Nok til 6 - minst

1,5 kilo frukt og bær, delt i små biter

1 dl sukker

1 dl fløte, eller mer

1,5 dl vaniljekrem, eller mer

2 dl pistasjnøtter

Del frukten opp i mindre biter. Jeg begynner med å dele druene i to, og resten av frukten i biter som er omtrent like store som de halve druene. Ha alt i en bolle. Kok opp sukker og 2 dl vann, hell denne sukkerlaken over frukten og la stå over natta, eller minst et par timer.

Ha frukten i et dørslag og la den renne av seg. Bland fløte og vaniljekrem. Ha frukten tilbake i bollen, hell over vaniljekremblandingen og bland godt. Strø over hakkede pistasjnøtter og server.

DOMMEN: Det tygges omhyggelig når Viestad skal kåre den aller beste lapskausen. Retten regnes som norsk husmannskost, men er opprinnelig en skipsrett fra Tyskland, der den på 1700-tallet ble laget av kjøtt og skipskjeks som var bløtet opp.