Amerikanske stemmer

NEW YORK (Magasinet på Nett): Byen ble rammet av historiens verste terrorangrep. Tre tusen mennesker mistet livet. Magasinet på Nett har møtt newyorkere ett år etter katastrofen. Stemmene er like forskjellige som før.

- ER DU FORTSATT REDD? Crystal Bish (25) satt på et fly til Rochester den 11. september i fjor. Nyheten om at et fly hadde krasjet inn i World Trade Center nådde henne via tv-skjermen i stolryggen foran. Like etter så hun det andre tårnet bli truffet. - Jeg fikk panikk på flyplassen. Folk styrtet vekk fra JFK. To fremmede menn fulgte meg helt hjem, via tre eller fire busser. Jeg vet ikke hva de het og har ikke sett dem siden. Men nå er jeg ikke lenger redd, forteller hun. - Mindre naiv, kanskje. Det er som om blomsten visnet og falt. I fjor studerte Crystal strukturell geologi ved universitetet i Rochester. Nå underviser hun problembarn i storbyen der hun vokste opp. 25-åringen tror hun skjønner hvorfor det skjedde. - USA blander seg inn over hele verden for å fremme egne interesser. Noen må lide, og noen blir sinte. Bush skulle ikke planlegge krig mot Irak. Vil han gjøre opp regnskap for faren sin? - HVORFOR STRØMMER FOLK TIL GROUND ZERO? Frank Forbes (57) kommer opprinnelig fra Trinidad i Karibia, men har bodd i New York i 33 år. Nærmere bestemt i bydelen Bronx. Han har jobbet på katastrofefeltet siden dag én. - De vil gjerne se der det skjedde. Jeg prøver å hjelpe dem så godt jeg kan. Krateret etter sju digre bygninger er nå striglet som en betongpark. Men fortsatt jobber Frank og kollegene i New Yorks transportvesen med å sikre stedet. I dag som i går er arbeidsoppdraget noen digre stålbjelker i bakken under det som skal bli et nytt fortau. - ER USA FORANDRET? 51-årige Bill Gilbert er på besøk fra Arizona. Han jobbet med finans i World Trade Center da muslimske terrorister forsøkte å sprenge den ene skyskraperen i 1993, og er ikke blitt mildere stemt siden. - Vi ble veldig patriotiske. Men det har dessverre gått over, selv om problemene fortsatt finnes. Vi skulle ha sluppet bomben på dem dagen etter. På alle, så ingen av dem følte seg utafor. - HVORDAN OPPLEVES DET Å SE RESULTATET AV AL-QAIDAS USA-HAT? Shannon Jones er 24 år og bor i Connecticut. Hun er sosialarbeider og jobber med barn. Vi slipper til når hun er ferdig med å fotografere det enormet hullet i Manhattan der tvillingtårnene sto inntil 11.september i fjor. - Jeg tenker på alle menneskene som ble fanget i ruinene. Sjelene deres er fortsatt her, det føler jeg. Min beste venninne jobbet i 78. etasje i sør-tårnet og kom seg ut tre minutter før bygningen falt sammen. Nå er jeg tilbake for å få en slags avslutning. - ER DU FORTSATT SINT? Legen Louis Paolillo kommer fra Florida, men vokste opp i Hoboken, rett over Hudson River og tvillingtårnene. Han besøker åstedet sammen med barna Allegra (13) og Gregory (11). - Jeg blir først og fremst trist, deprimert. Jeg så tårnene reise seg i 1968. Det er ufattelig at alt er borte. 13-åringen Allegra forteller at hun ble lei seg. - En klassevenninne gråt. Familien har snakket mye om det som skjedde og ser stadig på opptakene fra nyhetssendingene. - Jeg ble ikke redd, skyter 11-åringen Greg inn. Mens pappa sier at de stadig føler spenningen. Familien bor like ved McDill flybase nær Tampa. Basen er hovedkvarter for USAs krig mot terror. - KAN USA BEBREIDES FOR TERROREN? Nummer 1739 Lonnie Johnson er politimann. Han minnes med ulyst de tre månedene beinhardt slit som fulgte terrorangrepet. - De bare hater Amerika. De vil vel at vi skal oppleve hvordan folk har det i andre land - smerten de opplever der. - Vi mistet 23 kolleger og sørger over dem hver dag, legger Johnsons kollega Cruz Cordero til. - FRYKTER DU MUSLIMER NÅ? Roman Nektalov (46) er nærmeste nabo til hullet i bakken. Usbekeren fra Tasjkent driver ei lita skosjappe, der han pusser og reparerer fottøy for aksjemeklere. Firmaet måtte holde stengt gjennom ni måneders opprydding. Pengestøtte fra byen, og konas inntekt hjalp dem rundt. - Noen er fanatikere, andre er bra. Slik er det med alle grupper. Jeg liker hyggelige mennesker. Roman vil ikke være med på noen fordømmelse, men gjentar flere ganger hvor høyt han elsker USA. I hjemlandet hans kan pensjonister knapt brødfø seg. - Dette er et flott land, men sikkerheten er elendig. Den er fortsatt elendig, sier den sefardiske jøden som vokste opp flere tidssoner fra New York. - ER DET ANNERLEDES Å LEVE? Gigi Bennett (40) tilbringer dagene i rullestol på hjørnet av Broadway og John Street. Hun vokste opp i Pennsylvania, men har levd mange år i New York. Tilværelsen som tigger forklarer hun med et alvorlig slagtilfelle. - Depresjonen har rammet oss, sier hun. Gigi refererer ikke til følelser, men til økonomi. - Før fikk jeg inn 60 dollar på tre timer. Nå blir det 30 dollar på seks timer. Hun ryster oppgitt på hodet. - To vegger er borte i Wall Street. Gigi skylder på amerikansk arroganse. - Du våkner opp og kjenner lukta av kaffe. I morgen går du i lufta. - KAN KRIGEN MOT TERROR VINNES? Designeren Misha Lampert (28) er opprinnelig fra Nederland, men har bodd og jobbet i New York de siste seks åra. - Terroristene vil at vi skal leve i frykt. Men ondskap kan ikke finnes uten godhet. Jeg tror det gode vinner i lengden. Ellers ville vi ikke være her. - Jeg så tvillingtårnene falle fra vinduet mitt. Nå oppfatter jeg det som en isolert hendelse, en fryktelig fæl dag, sier hun stille. - Men jeg reiser nok bort onsdag. helge.ogrim@dagbladet.no

<HLF>På gata:</HLF> Gigi Bennett (40).
Foto: Scanpix/Reuters
<HLF>Politi:</HLF> Lonnie Johnson og Cruz Cordero.
<HLF>I USA:</HLF> Helge Øgrim er reportasjeleder i Dagbladet.no. Han har tidligere arbeidet som USA-korrespondent for NTB. Fram til 11. september er han i New York for å oppsummere året som er gått etter terrorangrepene.
<HLF>I parken:</HLF> Crystal Bish (25).
<HLF>Pusser sko:</HLF> Roman Nektalov (46).
<HLF>Designer:</HLF> Misha Lampert (28).
<HLF>På jobb:</HLF> Frank Forbes (57).
<HLF>Sint:</HLF> Bill Gilbert (51) fra Arizona.
<HLF>På Ground Zero:</HLF> Shannon Jones (24).
<HLF>Fra Florida:</HLF> Louis Paolillo og barna Allegra (13) og Gregory (11).