Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Anda klarte ikke å lette

Le Canard lever ikke opp til forventningene.


- DET ER NOE
som ikke stemmer her i kveld, ymtet Robinson diskré frampå. Fredag så spørrende på sin makker.

- Det er snart halvannen time siden vi kom, og ennå har vi ikke sett snurten av forrettene våre. Betjeningen har allerede beklaget med beskjed om at det er liten kapasitet på kjøkkenet, fortsatte Robinson.De hadde gledet seg til en gjenvisitt på Le Canard. Restauranten kneiser i en ærverdig herskapsvilla, man fornemmer stemningen av at det tidligere har vært både selskapslokale og danseskole. Her er det høyt under taket, god plass mellom bordene og en litt overdådig vestkantstil med dype stoler og sterke farger. Minimalismen har aldri våget å sette sine bein her.

- Her skal man ha god tid, smilte Fredag da de ankom - uvitende om hvor god tid det skulle ta. De fikk imidlertid raskt levert menyene, som ble gransket med en mørk og korrekt kjølig sherry.

FREDAG KLARTE ikke å motstå fristelsen: Kamskjell fra Trøndelag med foie gras de Canard (285,-). Robinson var i tvil, men valget falt på Hummer fra Vestlandet (195,-). Sammen med det ypperste av hva havet har å by på en tilfeldig, men planlagt kveld, ønsket Fredag et noe syrligere glass Sancerre (115,-), mens Robinson var i det klassiske hjørnet og ba om en Chardonnay (115,-).

- Klisjeen om at den som venter på noe godt, ikke venter forgjeves kan vi skrive under på under lysekronene her på Le Canard i kveld, sa Robinson.Begge forrettene var akkurat så smakfulle som de skal være. Hummeren med en utsøkt korallkrem-saus og en appelsinbraisert fennikel som ga nødvendig motstand av sødme og glasert friskhet.

- Havets muskel har nettopp det lille nøyaktige «stekelokket» som kreves, og foie gras, oohh la, la, kom det fra en fornøyd Fredag.Etter en svært velsmakende forrett måtte Fredag likevel erkjenne at rytmen i måltidet var forrykket.

- En slik aften skal pausene mellom ankomst, ventemat og forrett være riktig. Jeg ventet dessverre altfor lenge på denne deilige startretten, sukket Fredag.

SERVITØRENE VISTE ALDRI stresset nevneverdig, selv om gjester ved nabobordet også ble mektig utålmodige av ventingen. En humoristisk og vennlig vinkelner kunne sine saker, og lot seg ikke vippe av pinnen da Robinson ymtet ønske om italiensk rødvin til hovedrettene.

- Ja, vi kan vel saktens klare det selv om vi er en fransk restaurant, sa vinkelneren spøkefullt, og lot oss velge ut en Barolo han mente ville passe utmerket til våre valg av hovedretter. Det vil si en Pattegris fra Segovia (355,-) og dagens viltrett som viste seg å være Hjort fra Hitra (345,-).

- Han kan sine italienere også, nikket Fredag.

- SVOREN VAR EKSEMPLARISK og kjøttet skal det mye til ikke å få mørt på dette «barnet», men deler av sausen var rett og slett for salt, kommenterte Robinson, og tok en slurk av sin venn Barolo.Minnene gikk tilbake til Spania hvor Robinson har svært gode pattegrisminner fra.

- Hjorten har levd gode dager. En tanke mer villhet i sausen ville gitt meg hjortefot, mente Fredag.Den gode samtalen ble likevel ikke forstyrret. Diana Krall satte stemning over høyttalerne mens de ventet på dessertene som ble bestilt samtidig som for- og hovedrett. Det søte skulle også vise seg å trenge tid.

- Tid har vi mye av når vi skal besøke et sted som Le Canard, men dette fungerer ikke helt. Flyten, den naturlige flyten, samspillet mellom kjøkken og ganer, klarer de ikke å mestre i kveld, kommenterte Fredag igjen.

KELNEREN UNNSKYLDTE da også nok en gang, og før desserten fikk restaurantløvene franske oster på huset. En sterk opptur i Roquefortens tegn.

- Dette er den beste roquefort jeg har smakt, uansett tid, sted og land, sa Robinson, og ventet på det søte punktum; Crème brulée (125,-).Fredag så fram til Grand dessert (185,-).

- Brulée er en av mine favoritter. Denne er dessverre ikke i ypperste klasse, sukket Robinson. Fredag nøt sine forskjellige søte varianter, men maktet ikke alt. De hadde også blitt fristet med en ventedessert fra moltefamilien, så treretters middagen var blitt til en åtteretters. Beklageligvis ikke av den festkvalitet de hadde forventet. Anda lettet aldri helt.

<B>MAKSIMALISME: Le Canard ligger herskapelig til i en praktfull murvilla. Det er stedet for de store anledninger, selv om Robinson og Fredag desverre ikke fikk sine forventninger innfridd.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media