Ånden som går

Holdt pusten, for her kommer det en som har kost seg.

-  KOM OVER PÅ EN liten matbit, hadde Party-Pia sagt.

-  Nei, jeg vet ikke om jeg orker fest nå. Må jobbe masse, både i kveld og i morra.

-  Det er bare en liten greie. Og du må jo ha mat, ikke sant. Kom når du vil.

Jeg kom, jeg så, og jeg skjønte ikke stort. Det var en sånn tilstelning som det ikke er helt lett å forstå seg på. Ikke var det middag, og ikke var det fest. Bare en masse folk som hang rundt og drakk og prata i leiligheten til Party-Pia. Noen satt og kopa i sofaen, andre lå i senga i peisestua og pratet. Noen av de peneste damene sto og viste seg fram midt på stuegulvet, langsomt roterende rundt sin egen akse. I hjørnet sto det en DJ og spilte utrolig rar musikk, en blanding av gangstarap og barnesanger. Party-Pia fløy fram og tilbake mellom sine mange vidløftige kjøkkenprosjekter og den viktige konversasjonen som pågikk mellom de mange sengeliggende foran peisen. Plutselig følte jeg meg litt gammel der jeg sto rett utenfor kjøkkenet og lente meg på vinglasset mitt.

MEN FØRST OG FREMST var jeg sulten. Klokka var over elleve, og jeg hadde ikke sett noe til maten ennå. Sulten hadde blitt midlertidig døyvet av en rask suksesjon av ulike viner, en provokativ blanding av Amarone, posevin, Hermitage, sjampanje og Canepa - noen ganger i frekk blanding i samme glass. Men vin kan bare stagge sulten for en begrenset periode, før den kommer tilbake så det forslår. Magen ulte av sult, bare så vidt overdøvet av musikken. Så da den første maten kom ut av ovnen, så var jeg der , bokstavelig talt, foran ovnen, der Benny Bartender la siste hånd på sitt spiselige mesterverk, det som skulle være appetittvekkeren, før selve måltidet. Som om det var nødvendig. Når spiser disse menneskene lunsj, lurte jeg på.

Noen ganger, på et fremmed sted - som for eksempel på en vanskelig definerbar tilstelning på oversiden av Bislett - er noe trygg, gjenkjennelig mat det som skal til for å gjennomgå forvandlingen fra lett utilpass beruselse til at man plutselig, med hele kroppen, føler seg hjemme. Det er derfor amerikanere på reisefot kan bli ekstatiske når de ser en MacDonalds i et fremmed land, og nordmenn ofte kjøper med brunost når de skal på langtur. Hjemmet er hvor hjertet er, og hjertet er som kjent magens slave.

UT AV OVNEN KOM ET STYKKE umiddelbar gjenkjennelse, en matrett som selv jeg - allerede passert tretti og helt klart feilkledd - kunne gjenkjenne som min egen. Allerede da ovnen ble åpnet, kunne jeg kjenne det. Og da sølvpapiret ble brettet tilbake, visste jeg at det ikke var noe sted jeg heller ville være. Det var et pust fra en svunnen tid. Et hvitløkbrød hadde tatt turen hit fra begynnelsen av åttitallet, dryppende av smør, osende av hvitløk og med et friskt pust av persille.

I mange år var hvitløkbrødet en fast størrelse ved middagsbord og på restauranter med en viss kontinental åpenhet for slike ting. Ingenting skapte slik en følelse av samhold som hvitløkbrød, for det var fortsatt slik at det hersket en allmenn engstelighet for å spise hvitløk ute blant folk hvis ikke alle gjorde det . Og ettersom alle spiste, var det ingen som ikke la merke til at hvitløkbrødet slett ikke hadde noen slik effekt.

MEN TILBAKE TIL FESTEN, der jeg nå står tilfreds og hviler meg til vinglasset mitt, mens jeg lurer på om jeg kan ta enda en bit til før de i peisestua kommer seg opp av senga og inn på kjøkkenet. Glasset mitt er ikke lenger glinsende blankt, derimot er ansiktet lett glinsende av lykke og smør. Åttitallet var aldri så bra for meg.

HvitløkbrødDette er en oppskrift jeg har fått av Benjamin Lee, bartender på Hell\'s Kitchen i Oslo. Dette er ikke hvitløkbrød slik det fantes på sytti- og åttitallet, i likhet med mye retromat er det foretatt visse endringer. Og etter min mening er brødet til Benjamin bedre: Der hvitløkbrødet tidligere var en liten, god ting du fikk før maten, er dette hvitløkbrødet godt og raust nok å være en rett i seg selv.

Hvitløkbrød er ikke noe du skal ta lett på. Når Benjamin lager hvitløkbrød har han i «så mye smør som han tror er mulig - og deretter litt til». Han har dessuten i litt revet parmesan, noe jeg synes er en utmerket idé for å få litt mer smaksbredde. Men ikke ha i så mye at du får følelsen av å spise ostesmørbrød.

Du kan bruke mange slags brød - Benjamin bruker et steinbakt brød som verken er spesielt grovt eller fint, og det funker bra.

Som alltid med hvitløk er det viktig at feddene er friske, uten grønne skudd som gir en litt bitter smak. Det kan være lurt å knuse hvitløken med flatsiden av en kniv snarere enn å bruke en hvitløkpresse, da blir ikke hvitløksmaken så ram. Så kan du heller ha i mer hvitløk.

Nok til 1 brød

300 gram smør (eller mer), romtemperert

50-100 gram parmesan

3-5 fedd hvitløk, knust eller finhakket

2-3 ss finhakket bladpersille

eventuelt 2 ts revet sitronskall

Forvarm ovnen til 180 grader.

Skjær snitt i brødet som om du skulle skjære brødskiver, men ikke skjær helt gjennom. Det holder å skjære halvveis gjennom. Bland smør, parmesan, hvitløk, halvparten av persillen og eventuelt sitronskall. Press blandingen ned i snittene i brødet. Vær raus - hvis du føler at det fortsatt kan være plass til mer smør, bruk mer. Pakk brødet inn i folie, men la åpningen av pakken være ved toppen, slik at det blir mulig å åpne den mot slutten av bakingen.

Plasser brødet på en rist midt i ovnen. Det kan være lurt å sette en langpanne eller ildfast form noen riller under, for det kommer til å dryppe litt fett.

Pakk opp folien og la steke med toppen av brødet utildekket i 10 minutters tid, slik at det blir litt sprøtt. Pass på så det ikke blir brent - da vil smøret miste noe av sin deilige sødme.

Toast med bakt hvitløkDette er en fin måte å lage nesten det motsatte av det klassiske hvitløkbrødet - med mange av de samme smakene, men helt uten smør. Her rister jeg bagettskiver i ovnen så de blir helt sprø - du kan også bruke vanlig brød eller til og med kjeks eller knekkebrød.

Når du baker hvitløk i ovnen, blir den myk og søtlig, nesten som en puré, og en deilig kontrast til det sprø underlaget. Smaker godt med persille eller timian. En liten skive bakt eller grilla paprika er heller ikke så dumt. Her er det superviktig at du finner en god hvitløk med saftige fedd uten spor av grønne skudd.

Nok til 10-12 munnfuller

3 hele hvitløk

eventuelt 1/2 dl buljong eller kraft

10-12 skiver toast, ristet til de er helt sprø

eventuelt paprika

eventuelt urter

forvarm ovnen til 180 grader.

Skjær bunnen av hvitløken. Sett hvitløken på en liten skål, hell over litt kraft, eventuelt bare vann med litt salt i. Vil du tilsette litt smak, legg litt urter eller et laurbærblad under hvitløken. Bak hvitløken i ovnen i 45 til 55 minutter, til den er helt myk. La kjølne litt. Nå skal du kunne presse ut feddene med stor letthet. Press to til tre fedd over på hver toastskive. Ha eventuelt på litt bakt paprika og noen friske urter.