Den nye tida er her, folkens! Da EAT-Lancet lanserte sin mye omtalte kommisjon om «mat, planet, helse», ble den møtt med en blanding av twitter-latter og facebook-raseri. Delvis fordi avsenderen var den vakre, slanke og jetsettende milliardærkona og legen Gunhild Stordalen, men aller mest på grunn av kommisjonens mest siterte anbefaling, nemlig at vi måtte kutte kjøttforbruket. Mye. Ned til 14 gram per dag, sto det i resepten til dr. Stordalen og hennes kolleger.

Når spiste du 14 gram kjøtt sist? Er det i det hele tatt mulig å spise slik?

Powerpoint-pekefinger

Jeg synes nyttårsforsetter er tåpelige, og hadde nok ikke egentlig tenkt å fortelle dette til alle og enhver, men i et øyeblikk av selvforbedringsambisjoner mot slutten av fjoråret ga jeg meg selv i oppgave å spise litt sunnere, og litt mindre kjøtt. Ikke fordi kjøtt er dårlig og veldig farlig, ikke fordi vi ikke trenger et levende norsk landbruk med utmarksbeite. Men hvis vi et øyeblikk ser bort fra det problematiske ved at rike, tynne mennesker flyr privatfly rundt i verden for å holde powerpoint-presentasjoner om at alle andre bør forbruke mindre, så er det en problematisk sannhet som har vært åpenbar lenge før rapporten ble publisert, nemlig at vi må begynne å spise annerledes. Vi blir flere mennesker å mette, og vi må passe på å gjøre det uten å konsumere hele planeten.