Animert onani

Hva gjør du når du skal lage film av en bok som har så grove pornoscener at du blir rød i kinna? Jo, du tar en penn og litt papir … «Hvis disse scenene hadde vært vist som vanlig film i «Knullegutt», ville det vært ren pornografi.» Ove Heiborg

- Det var noen små, forsiktige jenter som hadde de drøyeste tegningene, sier produsent Alexandra Chauvin (34).

På en hvit vegg ruller grove videosnutter. De viser en kåt og lubben gutt som ikke gjør stort annet enn å drømme om pupper og rumper. Snuttene er begynnelsen på det som skal bli animasjonssekvensene i den norske spillefilmen «Knullegutt» - som er basert på Lars Ramslies suksessroman «Fatso» - med Nils Jørgen Kaalstad (28) i rollen som Rino.

Den lubne gutten på veggen er også Rino, men i animert form.

Og han er, som du kanskje skjønner, manisk opptatt av porno.

Spørsmålet om hvordan i all verden Rinos vidløftige fantasier kunne realiseres på filmlerretet uten å gjøre filmen til noe som minnet om en hotellromsaffære var lenge en nøtt for filmskaperne - helt til de kom på at fantasiene kunne vises i tegnefilmform. Derfor koblet de inn produsentene i Qvisten animasjon, som også samarbeidet med regissør Arild Fröhlich om de animerte Playmo-sekvensene i «Pitbullterje».

- Filmen blir tatt vare på av mennesker som brenner for det de holder på med og er de flinkeste i sitt fag, sier Arild Fröhlich, som i disse dager jobber tett med Qvisten og illustratør Rune Markhus, som har utformet streken i de vidløftige animasjonene i «Knullegutt».

Artikkelen fortsetter under annonsen

For Frølich var animasjon en måte å åpne hovedpersonen Rinos indre liv for publikum - slik det var i Fröhlich forrige film, «Pitbullterje», som også ble utviklet i samarbeid med Qvisten.

- Tegnefilm lar oss gå langt, og gir oss en mulighet til å vise hva hovedpersonen faktisk tenker på, sier han.

TEGNEMESTERNE: Produsent Ove Heiborg, regissør Rasmus Halvorsen og medprodusent Alexandra Chauvin trekker i trådene i Qvisten animasjon. Grisen er en av en rekke dukker, rekvisitter og leker som er å finne i rommene i Qvisten-kjelleren.
TEGNEMESTERNE: Produsent Ove Heiborg, regissør Rasmus Halvorsen og medprodusent Alexandra Chauvin trekker i trådene i Qvisten animasjon. Grisen er en av en rekke dukker, rekvisitter og leker som er å finne i rommene i Qvisten-kjelleren. Vis mer

- I filmen har vi også integrert tegningene i historien ved å la hovedpersonen være tegneserietegner. Det er en glidende overgang fra scenene der vi ser at han sitter og tegner til tegnefilmsekvensene. Det var derfor viktig å finne en strek som var god, slik at publikum skjønner at han er virkelig flink til å tegne, samtidig som vi ville beholde det røffe uttrykket til en selvlært tegner, sier regissør Fröhlich.

I «Knullegutt» er det mennesker med dyrehoder, en gammel tegneserietradisjon, som gjennomfører de mest eksplisitte handlingene.

- Vi kan tulle og slippe unna med det, sier Ove Heiborg (41) i Qvisten.

- Hvis disse scenene hadde vært vist som vanlig film i «Knullegutt», ville det vært ren pornografi.

Sett fra gata er det lite som tyder på hva som foregår i den anonyme bygården på St. Hanshaugen i Oslo. Men etter å ha listet seg inn porten, krøpet inn døra og ramlet ned kjellertrappa, føler en uskyldig besøkende seg stadig mer som Alice som har fulgt etter den hvite kaninen, og oppdaget en verden som stadig fortsetter å utvide seg.

På veggene henger hjemmelagde skilt med piler som peker mot kontorer med navn som «Zoo Central», «Animation Cell», «Hall of Frame» og «Peg Bar».

I en bokhylle ligger en Kristin Halvorsen-dukke og slenger. Og på forskjellige forhøyninger og nivåer i dette kuperte landskapet sitter menneskene som har som jobb å lage alskens animasjon, fra kunstvideoer som «All Gymqueens Deserve To Die» av Bjarne Melgaard og til «My Boobs Are OK»-videoen til Lene Alexandra Øien. Nå sitter de krumbøyd over sine hittil to største prosjekter: Animasjonsinnslagene til den norske spillefilmen «Knullegutt», i samarbeid med Paradox, og ikke minst den helaftens animasjonsfilmen «Kurt blir grusom», Nordisk films prosjekt basert på Erlend Loes bøker.

- Tre sekunder.

Animert onani

- Hver person produserer tre sekunder ferdig film om dagen, forteller Ove Heiborg.

Han går med raske skritt gjennom Qvistens lokaler, og stopper bare så vidt ved Litago-kuene som henger opp ned fra taket i en korridor («Litago-filmene var noe av det første vi laget»), bokhylla som er full av nipsete Jomfru Maria-figurer og frokostblandingspakker av utenlandsk opprinnelige («Vi elsker tullete frokostblandinger. Vi drømmer om å lage reklamefilmer for dem. Det nærmeste vi har kommet er Havrefras»). Et sjakkbrett med bare Simpsons-figurer står i en trapp. På dataskjermer hopper, løper og danser små Kurt-er, mens animatørene finjusterer bevegelsene til Erlend Loes truckfører.

- Vi bruker et halvt år på forarbeidet, sier Heiborg.

- Annenhver fredag setter vi oss ned og ser på det vi har laget. Vi har lært oss å verdsette sekunder.

Animatør og Art Director Are Austnes (29) har designet flere av butikkene og landemerkene i Kurts fiktive Oslo.

- Jeg må tenke på hvordan jeg kan forenkle bygninger som Stortinget og Tinghuset, forklarer han.

Det er Rasmus A. Sivertsen (35) som regisserer «Kurt blir grusom». Det er han som sitter og ser over de viltre forslagene til biler, fluktstoler og formklippede trær til hagen til Kurts erkefiende Doktor Petter, og velger og vraker. Han er selv sønn av en tegnefilmskaper.

- Det beste er å se det jeg har sittet hele dagen for å bli ferdig med - se at jeg har skapt liv.

- Det er ingen begrensninger innenfor animasjon, supplerer Alexandra Chauvin.

Chauvin er egentlig økonomiutdannet, men ble slukt av miljøet på Qvisten. Hun tullet med at hun ville ha rosa kontor for å si ja til jobben. Men plutselig var kontoret hennes malt rosa, med selvlysende rosa skrivebord og bare rosa permer i hyllene. Kollega Ove Heiborg forklarer at tegnefilmmiljøet er noe for seg selv.

- Vi har ti-elleve nasjonaliteter representert her, forteller han.

- Animatører er nomader. De jobber internasjonalt og reiser dit jobbene er.

- Det er noen som bare elsker detaljarbeidet, legger Sivertsen til.

- De vil bare sitte og flikke på tegningene med musikken sin på øret, så koser de seg glugg i hjel. Og så jobber vi andre med å sette sammen team, og tenke på den helhetlige utformingen.

- De er en blanding av kunstnere og håndverkere, sier Heiborg.

- Det er ofte snakk om følsomme folk som elsker det de holder på med. Iblant må vi gå inn til dem og nesten knekke fingrene deres opp av tastaturet og si «Det er bra nok nå, gå hjem og sov».

- Og så må animatørene være bevisste på tyngde og letthet, og kunne mye om anatomi og kroppsholdning, sier Alexandra Chauvin.

- Bare å få et menneske til å gå bortover en vei er vanskelig nok. Det blir fort stivt.

Møterommet der de tre sitter og snakker mer eller mindre i munnen på hverandre er stort sett hvitt, men med en enorm tapet på den ene veggen med blå himmel, palmer og hvit sand. Det er liten tvil om at stranda skal være et Blue Hawaii, for koppene og koppeunderlagene i rommet har alle bilde av Elvis, og kongen selv ser velvillig ned på møtebordet fra den motsatte veggen.

Fra før av har vi vært innom et kontor som i sin helhet er viet «Star Wars», der enorme romskip og en myriade av små figurer utkjemper en evig galaktisk krig mot en bakgrunn av planeter.

Lunsjrommet og kjøkkenet har kranier av forskjellige krøtter på veggen, komplett med horn, og det skal vise seg at kutemaet går igjen i flere av Qvistens kreative små enklaver («Det er norske kyr, som vi har kokt og preparert selv, og andre som vi har kjøpt i utlandet. Vi begynte å selge kuskaller til motorsykkelgjenger og texmexrestauranter for å finansiere studioet. Det var veldig cowboy-og-indianer her i begynnelsen»).

I Elvis-rommet har Heiborg, Chauvin og Sivertsen hentet en pc og skrudd på videoframviseren.

Rino er fortsatt kåt.

- Animasjon forsterker uttrykket, men gjør det samtidig mindre farlig og mer lekent, sier Heiborg.

Alexandra Chauvin tenker på de absurde samtalene som oppsto da de intervjuet tegnere til å utforme look-en til Knullegutt.

- I slike situasjoner ser vi virkelig hvor livlig fantasi mennesker har. Vi satt der og skulle vurdere et trettitalls neshorn med enorme, erigerte peniser.

«Knullegutt»-prosjektet har gjort animatørene mer hardbarkede enn før, tror Heiborg.

- Vi kan sitte og spise lunch, og midt i bolognesen er det noen som sier:

- Og så fyller vi hele rommet med sæd! ■

magasinet@dagbladet.no

ANIMERT MORO: Erlend Loes truckfører går til filmen, og Qvisten animasjon har hele ansvaret når "Knut blir grusom". I "Knullegutt", med Nils Jørgen Kaalstad i rollen som Rino, har de ansvaret for de mest grafiske scenene. For å få til det, må de sprute både bly og blekk - gjerne under en kontrohimmel med intergalaktisk stjernekrig.
VIDLØFTIGE FANTASIER:</B> Qvisten animasjon har fått i oppdrag å lage tegnefilm av de seksuelle fantasiene til hovedpersonen Rino i den norske spillefilmen Knullegutt. Det har gjort de ansatte mer hardbarkede og samtalene over lunsjbordet mer absurde.
KNULLEGUTT:</B> Filmen er basert på Lars Ramslies roman Fatso (2003). Den ble forsøkt filmatisert i 2004, men prosjektet ble skrinlagt. Nå er det Qvisten animasjon som skal lage animasjonsinnslagene i filmen.
STORE HØVDING: Qvisten animasjon ble finansiert delvis ved salg av kuskaller til MC-gjenger og texmex-restauranter. - Det var veldig cowboy og indianer her i begynnelsen, sier produsent Ove Heiborg.