Anna for alle

Skuespiller Anna Bache-Wiig (27) vil du skal tenke på hvor kult det egentlig er å være voksen. Derfor har hun skrevet ei bok om tenåringer.

KLASSEN FRA UNGDOMSSKOLEN skulle på museumsbesøk. De var delt i to kule klikker på bussen. Guttene på den ene siden, jentene på den andre. Det var høye Buffalo-sko, trange bukser, bare mager og tekstmeldinger. Sist inn på bussen kom to jenter. De prøvde å gjøre seg usynlige for resten av klassen. Klærne hadde ikke riktig merke. En av de tøffeste gutta satte øynene i den ene og ropte:{ndash}Så stygg du er!Så lo han høyt. Jenta ble stående igjen alene med øynene plantet i golvet. I bussen satt også Anna Bache-Wiig. Skuespilleren var tilskuer til et stykke virkelighet. {ndash}Jeg så på læreren, som ikke gjorde noen ting. Men hva kunne han gjøre? Det var da jeg begynte å tenke at dette er sterke ting. Jeg tenkte på min egen oppvekst. Den dagen begynte jeg å skrive. «Jeg identifiserer meg ikke så mye med 30 -åringer som spiller PlayStation.» TORSDAG KOMMER BOKA «Det aller fineste». En oppvekstroman fra Bærum på 80-tallet. Det handler om det første kysset, den første rusen, lipgloss, regulering, Peach Canei, Dirty Dancing, soss eller frik {ndash} om du er inne eller ute. Jentene i boka går på dødskule fester og treffer dritkjekke gutter som er dødsdigg, lissom. Det handler om de vanskelige tenåra. Men da et forlag ville gi den ut som ungdomsroman, nektet Anna Bache-Wiig.{ndash}Boka er skrevet med en ung, naiv stemme. Men jeg vil at leseren skal gjennomskue fortellerstemmen, at de ser en større historie bak. Jeg prøver å si noe om et sosialt mønster, et univers som kan være vanskelig å forstå for voksne. Det er ei bok for alle. {ndash}Det er mye referanser til 80-tallet?{ndash}Jeg hadde ikke et ønske om å skrive en nostalgisk oppvekstroman. At handlingen er lagt til 80-tallet, er fordi det var min måte å finne en troverdig fjortisstemning på. 80-tallet var min fjortistid.ANNA BACHE-WIIG er altså fra Bærum. Nå sitter hun på et bitte lite kjøkken i Bergen. Her har hun hatt adresse i halvannet år. Det er tid for frokost. Anna koker kaffe, og må ha mat før vi snakker videre. Anna er av den typen jenter som kan bli en smule vanskelige og ustabile om de ikke får mat i tide. Hun snubler nesten i tre tomme ølbokser og to tomme vinflasker på vei til kjøleskapet.Skrivingen begynte som små og større historier fra egen oppvekst. Først var det tenkt som en monolog. {ndash}Jeg tror alle skuespillere har lyst til å være med og bestemme hvilke historier de skal fortelle. Derfor ville jeg skrive en monolog. Men plutselig stoppet det helt opp. Jeg tenkte at ingen ville sette det opp, og hadde en haug med fjortistekster som sprikte i alle retninger. Jeg la det på is, men savnet det så fælt og måtte skrive ferdig. Det vokste seg større, og til slutt liknet det på en novellesamling. HUN SENDTE manuset til flere forlag. Hver dag gikk Anna spent i postkassa. Der kom det ingenting. Det første svaret kom på mail.{ndash}Det var nesten litt skuffende at det bare var en mail. Jeg hadde ventet på den store brune konvolutten. Men jeg ble veldig glad for at de likte boka. Det føltes som jeg kom inn på Teaterhøgskolen for andre gang, smiler Anna.Forlaget ville at Anna skulle skrive historiene om til en roman. I mars blir den hovedbok i Cappelens bokklubb. Det siste året har all tid handlet om bok, teater og en rolle i filmen «Buddy», som kommer til høsten. Boka ble skrevet hjemme i stua og på en bærbar pc i parken. Korrekturen ble tatt i garderoben på teatret med snørestøvletter og korsett på. Hun løp ned på scenen i forestillingen «1900» av Gunnar Staalesen, ble voldtatt, løp opp igjen og fortsatte korrekturen.{ndash}Hvor mye i boka er fra ditt eget liv?{ndash}Hele poenget med å uttrykke seg er å ta utgangspunkt i seg selv. Man forteller noe om seg selv, samtidig som man forteller noe annet. Man legger til og trekker fra. {ndash}Hadde du ei vond fjortistid?{ndash}Ikke så pyton som hovedpersonen i boka, men det er mye bedre å være voksen. Det har jeg skjønt bedre og bedre jo eldre jeg blir. Jeg vil at folk skal lese boka og tenke på hvor kult det er å være voksen. Jeg identifiserer meg ikke så mye med 30-åringer som spiller PlayStation, og hele den pakka der.{ndash}Hvordan definerer du det å være voksen?{ndash}Å ta ansvar for seg selv, for andre, og til og med for verden. Å ta et valg og si at sånn er jeg, og tåle at ikke alle liker deg.{ndash}Er du der?{ndash}Jeg er ikke tørr bak ørene, men det er noe å strekke seg etter. Tar du ansvar, får du ting til å skje. Jeg streber etter å bli voksen. Det er forlokkende å få en stemme, bli hørt og tatt på alvor. ANNA FÅR PLUTSELIG DÅRLIG TID. Med teatermanus under armen, altfor glatte sko og en liten feber tripper hun mot Den Nationale Scene. Anna bor bare fire minutter unna med joggesko. Sju minutter med høyhælte støvletter på glatte fortau, som i dag. Hun skal til prøver for hovedrollen i det danske stykket «Det kalde hjertet», der hun spiller en ung sprøytenarkoman som hallusinerer seg til en romanse med kronprinsen. Stykket hadde premiere i går. Til høsten skal hun spille Ronja Røverdatter. Hun blir i Bergen i to år til. Minst. Skuespiller har hun drømt om å bli siden hun var liten.{ndash}Jeg har jobbet hardt fra jeg var elleve år for å komme inn på Teaterhøgskolen. Det var ingen tilfeldighet. Alle som sier at de bare slengte inn en søknad, lyver. Det går ikke. Det er altfor omfattende.ETTER TEATERHØGSKOLEN i 1998 jobbet hun på Trøndelag Teater, før turen gikk til Bergen. I fjor var hun i Oslo og spilte den smått psykopatiske barnehageassistenten Helene i NRK-serien «Lekestue». {ndash}Du har spilt i tv-serie, vært på to teater, spilt i film og nå skrevet bok. Er du en streb...{ndash}Ja, fy søren. En skikkelig arbeidsmaur. Det er det jeg er.{ndash}Hvordan var du på skolen?{ndash}Jeg var sikkert den verste eleven i verden. En flinkis som alltid var første oppe med hånda. Jeg er ikke så ille på teatret, men sikkert ofte gnålete. Men jeg jobber med saken.UTENFOR ER DET FORTSATT VINTER. En flokk fjortisjenter er kledd for sommer. Anna Bache-Wiig er glad hun er blitt 27 år. Hun forteller om en test hun fant i et ungdomsblad: «Hva synes egentlig venninnene dine om deg?». {ndash}Scoret du dårlig på testen, fikk du dommen: «Du er ikke særlig populær». Det er jo helt forferdelig.{ndash}Hva vil du si til fjorten år gamle jenter? {ndash}At det går over. At det kommer til å bli bra. kjartan.brugger.bjanesoy@dagbladet.no Bente Frøytlog er tilbake i Intervjuet 1. mars