Anne i krigshumør

Det er godt Anne Krigsvoll (45) fikk fri fra Nationaltheatret for å spille alkoholiserte og skadeskutte Martha i «Hvem er redd for Virginia Woolf?». Hvis ikke hadde hun sagt opp.

- DET ER NOEN sykdommer man ikke får sykemelding for. Maktsyke, for eksempel, sier skuespiller Anne Krigsvoll og tenner en Teddy uten filter. {ndash}«Du er sykemeldt for ett år, du er blitt litt for maktsyk.» Den skulle jeg gjerne likt å ha skrevet ut til ganske mange. {ndash}Hvem da?{ndash}Det er blant andre en del folk i regjeringen som absolutt kunne behøve en slik. Vi kunne begynne helt på toppen og gå systematisk nedover.DET ER AUGUST og etter uker med drivhustemperatur går Oslo merkbart saktere. Som veps i størknet cola beveger folk seg langs fortauene. Selv sykkelbudene, som vanligvis gjør promenering i byens gågater til en risikosport, bare lunter av gårde. Men engasjementet og tempoet til Krigsvoll er det ikke noe å si på. {ndash}Jammen, tenk på det. Norge har vært direkte involvert i kriger to ganger siden 1945. Og hvem har vært statsminister begge gangene? En prest! Hva sier det deg om kristendommen! Og dobbeltmoralen? Det skrives ut Rohypnol, Valium, Paralgin forte og så videre over en lav sko, men sprøyterom skal man ikke ha, for det er å legalisere narkotika! Det er som å klø seg i ræva når man har flass!Hvor henter hun engasjementet og styrken fra? Det kan ha noe å gjøre med at hun i hele sommer har forberedt seg på å gi liv til en av de største og sterkeste skikkelsene i moderne vestlig dramatikk. En kvinne som med en hjernekirurgs presisjon og en geriljakrigers intensitet treffer sine omgivelser med de mest sårende og utspekulerte fornærmelser {ndash} skadeskutte og forfyllede Martha i «Hvem er redd for Virginia Woolf?» av Edward Albee. {ndash}DETTE ER BABYEN MIN. Klokka er ti, kveldsprøven på Oslo Nye Teater er over. Krigsvoll presser manuskriptet mot brystet. Den telefonkatalogtykke trykksaken inneholder en moden kvinnerolle alle skuespillerinner med et snev av ambisjoner og en liten dose ærlighet innrømmer er av typen «å gå over lik for».{ndash}Ja, er du gal, utbryter Krigsvoll og presser «babyen» enda tettere mot seg. {ndash}Hvis jeg ikke hadde fått fri fra National for å gjøre denne rollen, hadde jeg sagt opp.Krigsvoll foreslår at vi gjør intervjuet på Håndverkeren rett rundt hjørnet, teaterfolkets utested gjennom mange år.Mens vi spaserer, fortsetter Krigsvoll å prate om Martha-rollen. Om hvor ille det er at bare Elizabeth Taylor fikk Oscar for filmen, mens Richard Burton også burde fått en. Om at rollen som ektemannen George er minst like stor og viktig som Marthas. Om hvor utrolig bra og aktuell teksten er, selv om den er førti år gammel. Hun blir snart avbrutt. Først er det klemming og hilsing på kollega Susanne Fuhr. Så kommer Terje Strømdahl forbi, og ritualet gjentar seg. Og litt lenger borti gata møter hun igjen Nicolai Cleve Broch, som spiller Nick i «Hvem er redd for Virginia Woolf».{ndash}Du, det er forresten ikke helt riktig at jeg sa ja til rollen med en gang instruktør Svein Sturla Hungnes ringte meg. Det første jeg spurte om var hvem jeg skulle spille mot. Et stykke som dette, som går så nært og tett på en, da må det være kjemi mellom folk, sier hun.Da Krigsvoll fikk høre at Dennis Storhøi skulle spille George, og Trine Wiggen og Nicolai Cleve Broch det unge paret som blir invitert på nachspielet fra helvete, sa hun ja. Og har vært lykkelig siden. Det har ikke alle hennes kvinnelige kolleger vært.{ndash}Faen ta deg! Det sa Frøydis Armand til meg da jeg fikk rollen. Men hun er en god venninne og tilføyde: Ok, når jeg ikke fikk den, er det greit at det var deg. Ha-ha. Hvis jeg ikke hadde fått den nå, ville jeg nok også tenkt «shit!». Et stykke som dette settes ikke opp så ofte, og neste gang ville jeg kanskje vært for gammel, sier Krigsvoll. LENGER OPPE PÅ KARL JOHAN har en gjeng mc-entusiaster stilt seg opp. Krigsvoll beundrer doningene, stopper ved en Harley, nikker anerkjennende og sier at skal det først være, så skal det være en Harley. {ndash}Lyden, sier hun. {ndash}Det verste jeg vet er motorsykler som smeller og bråker. En ordentlig sykkel skal ikke det. Så setter vi kursen mot Håndverkeren. Krigsvoll hilser og klemmer, på både gjester og ansatte. Hun bestiller pils og scampi, og tenner en ny Teddy uten filter. {ndash}Håndverkeren, sier hun og ser rundt seg. {ndash}Jeg liker meg her av flere grunner. Først og fremst fordi det ikke er musikk her. For skuespillere er det krise å gå på steder med høy musikk.{ndash}Hvorfor?{ndash}Jo, fordi da har man ingen kontroll på hvordan man bruker stemmen. På teateret er det greit, der kan jeg skrike så mye jeg vil. Bruker hele støtteapparatet, sier hun og klapper seg på magen. {ndash}Men i virkeligheten har jeg ingen mulighet til å forberede meg, vet ikke når skrikene kommer. Det kan lett gå galt. {ndash}Gå galt?{ndash}Ja, jeg mister stemmen, hvisker hun hest og peker på halsen. {ndash}Fotballkamper er livsfarlige, spesielt hvis Rosenborg spiller. Da tar jeg lett helt av, hoier og roper. Så det forsøker jeg å unngå i nærheten av premierer.ELIZABETH TAYLOR SPILTE MARTHA i filmversjonen av «Hvem er redd for Virginia Woolf?». Alle som seinere har spilt rollen, er blitt sammenliknet med Taylor.Likhetstrekk mellom Krigsvoll og Taylor?{ndash}Jeg har selvfølgelig sett filmen, men jeg setter meg ikke ned og ser om det er noe der jeg kan plukke. Jeg må lage helt og holdent min egen tolkning.{ndash}Likhetstrekk mellom deg og Taylor privat? Du har rykte på deg for å være festens midtpunkt, og du har vært gift fire ganger.{ndash}Ok. Festens midtpunkt. Jo, det hender. Men ryktet springer nok fortere enn mannen. Jeg er glad i folk og glad i å drikke sosialt. Men jeg drikker aldri hjemme. Jeg er en sosial dranker, sier hun og nipper til pilsen. {ndash}Men jeg er ikke lenger den siste som går hjem. Jeg er glad i brune kafeer fordi det er mindre pretensiøst. Når jeg deltar på sånne gallating er jeg virkelig på gyngende grunn. Det går alltid en sausekopp i fanget på sidemannen, jeg forteller en litt for vulgær historie eller ler litt for høyt. Alt sånt man liksom ikke skal gjøre. Men jeg ligger ikke så lenge igjen i tabbene mine. Det er nok derfor jeg aldri lærer heller. Men noe går inn, som at man ikke begynner å drikke whisky klokka fire om morgenen. Nei, jeg er nok blitt en øldranker. Det er masse østrogen i øl, og det blir en snill av. Se på gutta som sitter og drikker, de får litt rundere hofter og litt større pupper, men de blir snille av det.HUN STOPPER OG NIPPER igjen til ølet. Ja, nipper. Krigsvoll drikker øl som om det skulle være XO Cognac, hun ser ut til å nyte hver dråpe. {ndash}Alle tror at damer er så opptatt av sånne broilere, vi er ikke det. Jeg synes det er flott med litt bilringer, ha-ha. Dessuten blir ikke de stjålet så fort heller. En slipper å passe på dem.{ndash}Du har vært gift fire ganger, hvorfor?{ndash}Nei, det snakker vi ikke om.{ndash}Det jeg lurer på er hvorfor du har valgt ekteskap i stedet for samboerskap. Hadde du vært strengt religiøst eller levd for femti år siden, ja. Men i dag?{ndash}Det er veldig privat, men ok. Det handler om ritualene. De er viktige for meg. Selv om jeg ikke er kristen. Jeg meldte meg ut av statskirken i stedet for å konfirmere meg. Men likevel, gjennom skolen og i samfunnet ellers, har vi alle fått ei sånn klam, kristen badehette som gjør at man faen ikke får puste. Hva man skal og ikke skal gjøre, hva som er akseptert og ikke. Hvordan man skal leve. {ndash}Sånn mann og to barn i rekkehus?{ndash}Ja. Vet du, jeg har fått dem, jeg. Ja da, sier hun og slår ut med hånda. {ndash}En kvinnelig bekjent {ndash} ikke en venn {ndash} sa en gang til meg: Du, Anne, sier hun og bytter ut trønderdialekten med fineste Oslo vest. {ndash}Du må skjønne det, altså: Du er ikke ordentlig kvinne før du har fått barn.Krigsvoll rister oppgitt på hodet. {ndash}Å? sa jeg. Jeg er ikke kvinne? Nei, nå har jeg hørt det rg! Ha-ha. Vi har så mange rare fordommer. Jeg har også noen {ndash} og det skal en ha, en viss naturlig skepsis er sunt. Hvis en hiver seg på absolutt alt, slik jeg har gjort i mange år, kommer en ut for en del forunderlige ting som ikke nødvendigvis er bra for en. Å tørre ting er en god egenskap, men det krever at du våger å gå på trynet. Men, sier hun og ler rått, {ndash}så har du i hvert fall opplevd noe i livet ditt.FORHÅPENTLIGVIS VIL PUBLIKUM på Oslo Nye også oppleve noe fra neste lørdag og utover høsten. Krigsvoll håper at noen til og med vil se på samlivet sitt på nytt etter å ha vært på nachspiel med Martha, George, Nick og Honey. {ndash}Jeg tror det er mange som lever i slike forhold som George og Martha. Det begynner med tannpastatuben og «hvorfor rydder du aldri etter deg». Man begynner å definere den andre, ikke seg sjøl, opp mot forholdet sitt. Det er lett å gi partneren skylden, for man tror jo at det må ligge en skyld et eller annet sted. Hvis du gjør det, og som Martha begynner å planlegge og ha ambisjoner på den andres vegne, har du tapt. Så jeg håper at vi klarer å få satt noe i bevegelse hos publikum. Hvis to eller tre stykker i løpet av den tida vi spiller, kommer ut fra teateret med andre tanker i hodet enn da de kom inn, har vi fått det til.{ndash}Og du sjøl? Når du setter deg så grundig inn i mellommenneskelige konflikter som du gjør her, hvor mye av det du lærer kan du bruke i ditt eget liv?{ndash}Det er det sunne med dette yrket. At en må se seg sjøl i speilet av og til. Men, så har man jo noe som heter selektiv hukommelse. Jeg har sterke fortrengningsmekanismer. {ndash}Hva har du fortrengt?{ndash}Det ... husker jeg ikke. eirik.alver@dagbladet.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

<HLF>Annes egen versjon:</HLF> - Jeg må lage helt og holdent min egen tolkning, konstaterer Anne Krigsvoll om Martha - en av de største og sterkeste kvinneskikkelsene i moderne vestlig dramatikk.
<HLF>Tett på:</HLF> - Et stykke som dette, som går så nært og tett på en, da må det være kjemi mellom folk, sier Anne, som ikke sa ja til rollen som Martha før hun fikk vite hvem hun skulle spille mot. Da svaret var Dennis Storhøi som George og Nicolai Cleve Broch som Nick (bildet under), var saken grei for Krigsvoll. Slikt må feires på Håndverkeren.
<HLF>Intimt:</HLF> Håndverkeren Restaurant i hjertet av Oslo er et stamsted for skuespillere. - Jeg er glad i brune kafeer fordi det er mindre pretensiøst, sier Krigsvoll.