Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Anne Karin Elstad

Den første setningen, det første avsnittet. Kanskje de viktigste linjene i ei bok. Men hvorfor ble det akkurat slik?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Forfatter: Anne Karin Elstad Bok: «Odel» (Aschehoug) Begynnelsen: Det er en av disse lange søndagsettermiddagene. Tori har vært med faren til kirken mens moren var hjemme og laget i stand middagen. Nå tar foreldrene middagsluren, lekekameratene på nabogårdene er på helgevisitter, eller de har selv besøk av slektninger. Ingen å leke med, ingen å prate med, hun kjeder seg. Begrunnelsen: Det er slike åpninger jeg liker - å gå inn i en situasjon for å beskrive hovedpersonen min. Nå er Tori ikke den eneste hovedpersonen i boka, men det er henne leseren møter først. Jeg ønsker å gi en stemning og en tidskoloritt som viser at handlingen utspiller seg på landet den gang søndager var søndager. Samtidig slås det an en idyllisk tone, som skal komme til å stå i kontrast til det som skjer seinere i boka. De første linjene er viktige for meg, og de blir som regel stående. Da har stoffet kvernet så lenge inni meg og jeg har gruet så lenge, at det er viktig å starte på en ordentlig måte. Da er jeg endelig i gang.

Glad i litteratur? Besøk Dagbladet.nos litteratursider!

Foto: Scanpix