Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

«Anti-amerikansk, anti-kristen og anti-semittisk»

I tyrkisk kassasuksess er det jødene og amerikanerne som er bad guys.

4. JULI 2003: Amerikanske soldater arresterer 11 tyrkiske spesialoffiserer og 13 sivile i Suleymania, nord i Irak. De får våpen i ryggen, hetter over hodet og føres vekk.

De ble holdt i 60 timer, uten at det kom annen forklaring på arrestasjonene enn at det dreide seg om «forstyrrende aktiviteter». Muligens trodde de amerikanske soldatene at det dreide seg om irakere. Senere har USA beklaget hendelsen, men den er ikke blitt glemt og ses på som en dyp fornærmelse i NATO-landet Tyrkia. Hendelsen førte også til spekulasjoner om at dette var amerikansk hevn for Tyrkias nei til å la amerikanske tropper gå gjennom landet og inn i Irak under krigen.

Den tyrkiske filmen «Ulvenes dal» som nå går på europeiske kinoer, tar utgangspunktet i denne virkelig hendelsen i Irak. Siden går filmens handling over i en flytende tilstand mellom fiksjon og fakta. Vi følger filmens helt, en tyrkisk Rambo og etterretningsagent, som skal gjenopprette landets ære og ta hevn etter den amerikanske tabben i Sulaymaniyah. En av hans soldatvenner var blant dem som ble tatt av amerikanerne. Han tålte det ikke, og tok sitt eget liv. Ifølge filmens nettsider:

Amerikanerne vil være den eneste med makt i området. For dem er det ikke plass til tyrkere i regionen lenger.

Filmen har skapt voldsomme reaksjoner. I Tyskland er den tatt av plakaten flere steder. Jøder raser og kaller den antisemittisk. Amerikanske og europeiske politikere mener den sprer hat, er ekstremt antiamerikansk og rasistisk.

NYE HELTER. Vår helt Polat Alemdar drar til Nord-Irak og møter sin hovedmotstander, amerikaneren Sam William Marshall, som leder de amerikanske soldatene. Han er en psykopat som ber til Jesus om hjelp og dreper folk for fote. Han og soldatene, hjerneløse muskelbunter, er stort sett bare opptatt av å få kontroll over landets olje og ydmyke muslimer. Og de bruker barn som menneskelige skjold.

Det er amerikanerne, kristne og jøder som er bad guys i denne filmen. Tyrkerne er de gode, mens de amerikanske soldatene som deltar er kaldblodige mordere. Jødene er feige og kyniske og de kristne får også gjennomgå. Sammen gjør de Irak til et helvete.

Amerikanerne er spesielt ondskapsfulle. De dumper inn i et bryllup, og dreper både brudgommen og barn, foran brudens øyne. Hun vil ta hevn som selvmordsbomber, men snakkes fra det av en fornuftig imam som forteller henne at det er imot islam. Soldatene bomber også en moské under kveldsbønnen, og flere henrettelser følger. Den eneste amerikaneren som forsøker å si i fra, blir skutt.

Legen i filmen, Gary Busey, er en ond jøde som stjeler irakiske Abu Ghraib-innsattes indre organer. Disse eksporterer han til rikinger i USA, Storbritannia og Israel. En annen av de ortodokse jødene i filmen, som av ukjent grunn befinner seg i Nord-Irak i tradisjonell jødisk drakt, sniker seg unna så fort han lukter fare.

Filmens klimaks nås når vår helt, den tyrkiske spesialagenten, dreper den amerikanske, ondskapsfulle muskelbunten med kniv.

FILMEN ER DEN DYRESTE som er blitt laget i Tyrkia noen sinne, med budsjett på nær 70 millioner kroner. En måned etter premieren er den en kassasuksess. BBC melder om fulle hus i Istanbul. Nå vises filmen på i USA og i Europa. Den er ennå ikke kommet til Norge, men vises i Danmark akkurat nå.

- Filmen er en slags politisk action. Kanskje er mellom 60 og 70 prosent av det som skjer på lerretet sant. Tyrkia og USA er allierte, men Tyrkia vil si noe til sin venn. Vi vil fortelle den bitre sannheten. Vi vil si at dette er galt, sier manusforfatter Bahadir Ozdener til BBC.

I TYSKLAND har filmen gått i februar, og den havnet på femteplass på kinotoppen etter en uke. Derfra rapporteres det om spesielt stor interesse i det tyrkiske miljøet.


Washington Times
har vært ved en kino i Berlin der filmen ble vist. De fleste i publikummet var unge, tyrkiske menn. De klappet engasjert da den tyrkiske helten sprengte en bygning okkupert av amerikansk militærkommando i Irak. Og når kniven går i den amerikanske forbryterens hjerte lød ropene «Allah er stor!» i publikum.

Tyrkiske tenåringer intervjues etter kinoopplevelsen og forteller ventende nyhetsreportere om at de er overbevist om at historien er sann.

Edmund Stoiber, den konservative statsministeren i Bayern, sier på sin side at filmen er rasistisk hatpropaganda, og at dens formål er så spre mistro til Vesten og skape hat. Det tyske jødiske sentralrådet har bedt om at filmen stoppes.

Den tyske kinokjeden Cinemaxx har nå tatt filmen av plakaten på grunn av kontroversene.

- Vi ønsket ikke å kaste olje på bålet, sier Cinemaxxs talsmann Arne Schmidt, ifølge Reuters.

Distributøren er naturlig nok uenig i avgjørelsen.

- Det er ikke tilfeldig at politikere, særlig de til høyre, angriper filmen nå, midt i Mohammedkontroversen. Dette brukes som en politisk fotball for å skåre poeng. Jeg lurer på om noen av politikerne har sett filmen. Det er bare en morsom actionfilm, Rambo fortalt fra den andre siden, sier Maxximums sjef Anil Sahin til nyhetsbyrået.

Kenan Kolat, som er fremtredende i det tysk-tyrkiske miljøet, synes det å forby filmen gjør det hele verre.

- Et demokrati må tåle filmer det ikke synes noe om, sier han.

- Når tegninger krenker muslimer, så ses det på som ytringsfrihet. Men når en film kritiserer amerikanerne, ses det på som agitasjon. Noe er galt, sier filmens tyske distributør Alin Sahin.

Regissør Serdar Akar mener filmen kan bedre dialogen mellom ulike religioner.


I TYRKIA
har den tyrkiske stortingspresidenten kalt filmen «fantastisk» og «fullstendig realistisk», ifølge britiske The Times. Kona til statsministeren var på gallapremieren.Statsminster Recep Tayyip Erdogan og hans regjering så filmen før den hadde premiere 3. februar, og sa han likte den. Men ikke alle er like fornøyde.

- Filmen promoterer separatisme, fremmedfrykt og rasisme, og forsøker å innbille massene den syke ideen om at hele verden er mot Tyrkia, sier Nil Demirkazik, lederen av organisasjonen Cocuk-Der.

En amerikansk blogg harselerer med kritikerne av filmen, og kaller den amerikanske skuespilleren Billy Zane, som er med i filmen, for Hanoi Zane.

AP viser til en ny meningsmåling i Tyrkia om holdningene til USA. 53 prosent av tyrkerne som svarte knyttet amerikanere til ordet «uhøflig». 70 prosent assosierte amerikanere med ordet «voldelige», 68 prosent med «grådig» og 57 prosent med «umoralske».

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

ANGRIPER ET BRYLLUP:</B> Soldatene dreper brudgommen og et barn i det fredelige, irakiske bryllupet. Leila mister mannen sin og det eneste målet hennes i filmen er å drepe amerikaneren, som var ansvarlig for mannens død.
EKSTREMT OND:</B> Filmens bøddel er den amerikanske eks-soldaten Sam Marashall, en kaldblodig morder som leder en CIA-gruppe i Nord-Irak.
DEN RELIGIØSE LEDEREN:</B> Med blodslinje 1400 år tilbake, til selveste profeten Mohammed, er det den religiøse lederne i området som med sin forståelse og kunnskap har holdt de ulike etniske gruppene samlet.
HØSTER ORGANER:</B> Den jødiske legen.
BRUTALT:</B> Amerikanske soldater farer frem uten særlig omtanke for sivilbefolkning i den nye filmen.
DREPER FOR FOTE:</B> Bilbomber går ut over sivile.
HELTEN:</B> Polat Alemdar er helten i filmen. Han er tyrkisk undercover-agent, nådeløs mot sine fiender, mild mot de uskyldige.
DEN ONDE ORGANTYVEN:</B> Legen, som er jøde, stjeler innsattes organer og selger dem til rike i Vesten.
BRUTALE AMERIKANSKE SOLDATER:</B> Lager kaos i Irak.
TAR UTGANGSPUNKT I EN VIRKELIG HENDELSE:</B> Handlingen i Ulvenes dals er lagt til Irak.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling