Åpner grensa

Å nærme seg grensa som deler Kypros i to har vært livsfarlig. Nå får øyboerne for første gang på 30 år lov til å besøke hverandre.

LIVSFARLIG LINJE. Den strengt bevoktede grensa mellom den tyrkiske og greske delen av Kypros har vært livsfarlig å passere. Blant dem som har forsøkt seg gjennom årene har mange blitt banket opp, skutt og drept. I 30 år har det vært slik som følge av konflikten mellom de to folkegruppene på øya: tyrkerne og grekerne. Men nå kommer de første forsøkene på å åpne opp. På onsdag denne uka blir det mulig for de tyrkiske kypriotene som bosetter norddelen av øya å spasere sørover, over grensa til gresk-kypriotene. Overgangen skal åpnes en dag i strekk. Folk skal få lov å reise over grensa så lenge de kommer tilbake innen midnatt. - Om gresk-kypriotene gir innbyggerne lov til å komme inn i sør er opp til dem å bestemme, sier Serdar Denktash, den tyrkisk-kypriotiske visestatsministeren, sønnen til statsministeren på den tyrkiske siden. - Dette blir en test om de to gruppene kan leve side om side, forsetter han. Etter den tyrkiske invasjonen i 1974 måtte over 200 000 gresk-kyprioter flytte til den sørlige delen av øya. Året etter flyttet omkring 50 000 tyrkisk-kyprioter til nord. Nord-Kypros har fått en ren tyrkisk bosetning, mens i sør bor grekerne. Det bor tilsammen omkring 800 000 mennesker her. Hovedstaden Nicosia, er delt mellom de to gruppene. Forskjellen mellom nord og sør har vokst. Mens gresk-kypriotene har opplevd sterk økonomisk vekst, blant annet som følge av turisme, har den tyrkisk-kypriotiske delen blitt fattigere. Nord er sterkt knyttet til Tyrkia, har blitt delvis boikottet av omverdenen, hatt lite industri og turisme. KYPROS. Øya med fire flagg som nå om dagen domineres mest av bleike egelskmenn og fulle nordmenn på pakketur (flere millioner til sammen) var i oldtiden et kulturelt og økonomisk sentrum i Middelhavet, og ikke minst kjent som kjærlighetsgudinnes Afrodites fødested. Allerede før Kristi fødsel forsøkte grekerne å frigjøre øya fra persisk herredømme. Det mislyktes. Romerriket tok over Kypros i 395, og oppgangstidene startet. Romerne hadde taket på Kyros helt til korsfarerkongen Rikard Løvehjerte erobret og solgte øya til en tidligere konge av Jersusalem i 1191. Siden plyndret mamelukkene øya i 1425, Venezia annekterte den i 1498, før Kypros ble en del av det osmanske riket på slutten av 1500-tallet. Den tyrkiske invansjonen startet, og varte helt fram til Storbritannia begynte å interesserer seg, de annekterte øya i 1914. KAMP OM HERREDØMME. I befolkningen, der gresk-kypriotene utgjør omkring 80 prosent av befolkningen og tyrkisk-kypriotene de resterende 20 prosentene, økte kravet om selvstendighet fra kolonimakten og union med Hellas. Den gresk-ortodokse kirka arrangert folkeavstemning om spørsmålet i 1950. Storbritannia nektet å anerkjenne det store flertallet for selvstendighet. Militante grupper startet med terrorhandlinger og geriljagrupper kjempet mot kolonimakten samtidig som grekerne og tyrkerne klasjet sammen. I 1955 krevde Tyrkia herredømme over Kypros. I 1960 fikk øya sin selvstendighet med gresk-kypriotisk president og tyrkisk-kypriotisk visepresident. 70 prosent av parlamentet skulle bestå av gresk-kyprioter, 30 av tyrkiske. Men både i den tyrkiske og greske befolkningen vokste undergrunnsbevegelsene. Tyrkia ønsket deling av øya. Våpen ble smuglet inn, og bråket brøt ut for første gang i 1963. Volden fortsatte i årene framover. Den tyrkiske minioriteten krevde indre selvstyre, det avviste grekerne, som fryktet en permanent delt øy. I 1974 gjennomførte Nasjonalgarden ledet av greske offiserer et statskupp på Kypros og innsatte en gresk president. Erkebiskop Makarios som var landets første president måtte flykte til Storbritannia. Tyrkiske styrker invaderte deretter øya. FN-styrken som sto på Kypros klarte ikke å hindre tyrkisk fremrykking og hele den nordlige delen kom under tyrkisk okkupasjon. Det kom til våpenhvile etter to dager. Tyrkia hevdet at de hadde rykket inn for å gjenopprette konstitusjonell orden og forsvare minoritetens rettigheter. I 1983 ble Den tyrkiske føderale staten Kypros utnevnt og Rauf Denktas ble valgt til president. Bare Tyrkia har anerkjent staten. Siden har man forsøkt å løse konflikten på diplomatisk vis, men fram til nå har man ikke lyktes å lage en felles forfatning. En buffersone patruljert av FN-tropper har delt øya og det har vært nærmest null kontakt mellom de to delene. Den såkalte «grønn linja» deler landet i to fra byen Morphou, gjennom hovedstaden til Famagusta. EU LOKKER. Allerede i 1990 søkte den greske delen av Kypros om medlemskap i EU, en omfattende handelsavtale ble signert i 1987. Nå kommer beskjeden om at myndighetene i den tyrkiske delen av øya vil åpne grensa. Dette varsler tyrkerne i nord etter at gresk-kypriotene signerte tilslutningsavtalen som gjør øya klar til formelt medlemskap 1. mai 2004. - Den grønne linja som deler Nicosia blokkerer Ankaras vei til Brussel, sa den greske statsministeren Costas Simitis til det kypriotiske parlamentet på søndag. Og Tyrkia er på glid. Tyrkias statsminister Recep Tayyip Erdogan understreker at arbeidet med å løse det kypriotiske problemet skal forsette slik at tyrkisk-kypriotene kan bli med i EU som en fortropp for Tyrkia og det tyrkiske språket. EUs ledere sier at Tyrkia ikke kan bli med i EU så lenge landet okkuperer en del av et EU-land. EU sier også at de bare vil slippe den internasjonalt anerkjente greske delen av Kypros inn i unionen om øya ikke er gjenforent før 2004, da medlemsskapet formelt skal tre i kraft. EU anser den greskledede regjeringen som representativ for hele øya. SAKTE TILNÆRMING. I mars kollapset fredssamtalene mellom de to partene på nytt. Gresk-kypriotene ga Denktash skylden for at et FN-forslag til en permanent avtale for øya ikke fikk gjennomslag i den siste forhandlingsrunden. Denktash mente for mye land måtte overdras. Gresk-kypriotene så med motvilje på det de mener er mangelfulle innrømmelser som gjør flyktninger i stand til å returnere til sine hjem. BBC har nøkkelpunktene i avtaleforslaget. Etter dette har den greskkypriotiske styresmaktene annonsert en rekke nye tiltak for å dempe spenningene på øya. Den gresk-kypriotiske utenriksministeren George Iacovou har annonsert en rekke forslag for å øke handelen mellom de to sidene. Han vil også åpne for at den økonomisk underlegne tyrkiske befolkningen skal få jobbe på den andre siden. Arbeidsledigheten er stor i det tyrkiske sør. De er likevel ingen tegn på at de vanskelige spørsmålene om landområder og suverenitet er noe nærmere en løsning. - Dette er en ensidig beslutning for å bygge tillit og jobbe for fred. Vi håper gresk-kypriotene følger opp, sier visestatsministeren på tyrkisk side om den forestående grenseåpningen. I et skjellsettende møte på fredag diskuterte den greske statministeren Simitis sprørsmålet med tyrkisk-kypriotiske opposisjonsledere. Statsministeren sier at dødlinja for å komme til en løsning er 2004. - Vårt ønske er å løse problemene innen et år, Tyrkias utenriksminister Abdullah Gülsier. Den tyrkiske regjeringens standpunkt har hjulpet på tilnærmingen mellom de to sidene og landet legger slik press på lederen Denktash som så langt har sått steilt på sitt. Denne tyrkiske regjeringen truer ikke med å annektere det tyrkisk-okkupere nord av Kypros om øya går inn i EU, i motsetning til det som var det tidligere tyrkiske standpunktet. Den tyrkisk-kypriotiske lederen Rauf Denktash ønsker at EU skal åpne for direkte samtaler dem i mellom, men EU avviser dette kravet. - Halvparten av Kypros er i EU og halvparten holdes utenfor. De må snakke med oss ansikt til ansikt. Om vi holder denne døra åpen vil vi oppnå resultater, sier Denktash. - Som moderlandet vil vi så ved siden av Den tyrkiske republikken som vi har gjort i fortida og som vi vil forsette med i framtida, sier Tyrkias visestatminister Abdullatif Sener etter samtaler med Denktash. Kilder: BBC Online, Store norske leksikon, EU Observer, Kathimerini astrid.meland@dagbladet.no

JUBLER:</B> En tyrkisk-kyprotisk folkegruppe feirer årsdagen for den tyrkiske invasjonen på øya i Nicosia. <br>Foto: AP Photo/Philip Mark
NÆRME:</B> Likevel langt unna. I forgrunnen kan du se det blå, greske flagget. Det tyrkiske flagget kan du skimte mellom de to tårnene i bakgrunnen. Dette er avstanden som deler de to folkegruppene som bor i hovedstaden Nicosia. Tårnene på tyrkisk side er den tidligere kirka Saint Sophia som er omgjort til moske. I forgrunnen ser du en gresk-ortodokse kirke. 82 prosent på øya tilhører denne menigheten, mens det er omkring 16 prosent muslimer. <br>Foto: Scanpix
I BUFFERSONEN:</B> Bildet fra 1996 viser en tyrkisk patrulje som står foran en gresk-kypriotisk demonstrasjon i Nicosia i buffersonen mellom de to delene av byen. Tyrkia utstedte en advarsel til de gresk-kypriotiske myndighetene som skulle ha kjøpt russiske missiler.
KRIG:</B> Dette bildet fra 1974 viser gresk-kypriotiske soldater tatt til fange av tyrkiske soldater. Greske og tyrkiske ledere har etter kuppet og invasjonen i 1974 blitt enige om å samarbeide for å oppklare skjebnen til de mange som savnes på begge sider, inkludert den forferdelige jobben med å grave opp massegraver og returnere levninger. 1619 soldater og sivile fra den gresk-kypriotiske siden forsvant etter 1974.
GRENSE:</B> Tyrkiske soldater ved en tyrkiske militærposten ved våpenstillstandslinjen. <BR>Foto: AP/Takis Antoniades
LEVER AV TURISME:</B> Etter at øya ble delt i 1974 ble store deler av hotellkapasiteten liggende på tyrkisk-kontrollert side. Men antall utenlandske turister sank dramatisk her. På den greske delen av øya, og spesielt på sørkysten har turismen eksplodert i årene etterpå. <br>Foto: AP
TYRKISK SIDE:</B> Det massive tyrkiske flagget malt på en fjellside i den selvtitulerte tyrkiske republikken på Kypros. Kun Tyrkia har anerkjent staten. <br>Foto: AP
ET GLIMT UNNA:</B> Den tyrkiske delen av hovedstaden sett fra den greske. <br>Foto: AP
VOLD:</B> Dette bildet fra 1996 viser en tyrkisk-kypriotitere som går løs på gresk-kyprioter. En av to ble drept. <br>Foto: EPA
DEMONOSTRAJONER:</B> Opprørspoliti forsøker å rydde opp etter at gresk-kyprioter protesterte etter en fredskonsert i Nikosia i 1997. 30 ble skadd <BR>Foto: Andreas Manolis/REUTERS
PROVOSERER:</B> Gresk-kypriotiske stridsvogner tar posisjon under Kypros årlige oppvisning «Nikiforos». Greske luft og marineenheter deltok i oppvisningen i 1997 som førte til økt spenning på øya. <br>Foto: REUTERS
<B>SKUTT:</B> Bildet fra 1996 viser gresk-kyprioteren Solomis Solomou, 26, etter at han ble truffet av en kule i nakken fra en tyrkisk-kypriotisk soldat. <br>Foto: EPA