Are og han rare

Det er litt rart. At to halvfeite, skrålende trøndere på over 30 år skulle overleve opprydningen i radiokanalen Petre.

{ndash}VI SKAL NÅ holde på halvannet år til.Det rimer jo egentlig ikke. At ungdomskanalen Petre, som skal være «yngre, viktigere, bredere», satser videre på en energisk sauebonde og en sytete bymann i programmet «Are og Odin». Daglig sitter lyttere fra 8 år til Ingeborg på 72 år foran radioapparatene. Der sitter nok også den 40 år gamle dama fra Tromsø som lenge trodde at Odin Jensenius var en virkelig person. Hun skrev brev til NRK da hun skjønte bedre: «...det første æ følte va sjokk, og nån sekunder etterpå kjente æ sorg. Æ blei lei mæ for at æ forsto at han Odin va en skapt figur...»ODIN HETER heter egentlig Klaus Joacim Sonstad (33). Ares fulle navn er Are Sende Osen (32). Duoen deler et fire ganger to meter lite kontor på NRK Tyholt i Trondheim. De overfylte hyllene rommer også lyttergaver fra Møre, London og Australia: et håndsydd slips med sau på, engelsk strømpebukse med sau på og hvitvinsflaske med sau på. Det handler i det hele tatt mye om sau i «Are og Odin».{ndash}Det er så mye med sauen. Lammet, ulla, fårikål, pinnekjøtt, trønderfår. Det er lett å lage gode bilder på sauen, sier Klaus.{ndash}Dere er ikke typiske Petre?{ndash}Nei, det er vi ikke.{ndash}Dere er kanskje ikke typisk noe som helst?{ndash}Nei, det er vi ikke. EN HALVTIME FØR sending går de to programlederne til lunsj. Eller det vil si at de subber lett mot kantina, forbi et møtebord med ti deltakere fra et annet program. Are og Klaus har bare møter med seg sjøl. Ingen redaksjon, ingen sjef, ingen plan. {ndash}Jeg har vanskeligheter med å utdype hvor glad jeg er for å slippe møter. Om vi i dette landet avlyste annethvert møte hadde vi virkelig fått gjort noe, sier Are.Sakte, men sikkert har de to blitt en av kanalens favorittprogrammer. Men det tar tid å bli med på leken til Are og Odin. {ndash}Hvis du slår på programmet i forbifarten, hører du bare to trøndere som skråler. Men hører du etter, byr vi på mer enn bare skrål, sier Klaus.{ndash}Vi er som en fin ost og østers. Du liker ikke smaken første gangen, men den blir bedre og bedre etter hvert, sier Are og får klapp på skuldra av Klaus.{ndash}Hva vil dere med programmet?{ndash}Være snill med brodd, svarer Klaus.{ndash}Man må ha en mening, et ståsted og idé med et man holder på med. Vi er veldig opptatt av å sparke oppover. Vi driver ikke å mobber folk som sliter fra før, sier Are.{ndash}Det er altfor mye av det. Noen må snart si at det ikke er farlig eller ukult å være snill. Det er tøft å være snill. Ta for eksempel Otto Jespersen. Han er fantastisk når han harselerer med Kjell Magne Bondevik. Men så klarer han ikke å la være, og tar for seg sånne som for eksempel Sven O. Høiby. Det blir altfor enkelt og fornedrende, mener Klaus.{ndash}Å fryde seg over andres ulykke appellerer til å våre laveste instinkter. Vi holder ikke på med det, sier Are.DET ER BARE ti minutter til sending når de to reiser seg fra kantina. Møtet på nabobordet er endelig ferdig, og Are kan forsyne seg med gratis rekesmørbrød. Klaus går for å skifte om til Odin. Det må han gjøre hver onsdag når programmet sendes på NRK2. {ndash}Dette er den gamle treningsjakka til Bjørn Hansen, sier Klaus og vipper den klassiske Rosenborg-jakka av en kleshenger. I høyrelomma har han ferdigsølt en boks rouge som han kladder på kinna. Han tar på seg skjorte, slips og gummistøvler. På to minutter forvandles tobarnsfaren Klaus til den ugifte, eller «kveitlause», sauebonden Odin. Og blir der en times tid.Marius Lillelien er sjef i kanalen som har bestemt at radiofavoritter som «Kaliber», «Junta», «Karate» og «Holger Nielsens metode» skal av lufta etter sommeren. Det er ikke måte på hvor fornøyd kanalsjefen er med programmet som overlevde ryddesjauen:{ndash}På et år har «Are og Odin» klart kunststykket å bli et radioprogram folk virkelig tar stilling til, diskuterer, hater eller elsker. Det er nok av middels radioprogram i verden. Jeg ønsket meg et radioprogram folk snakket om, og har fått det i fullt monn.{ndash}Er ikke programmet langt unna Petres profil?{ndash}Noen må tøye grensa for hva som kan være Petre. De to har tilført Petre og norsk humor en ny dimensjon ved å lage snill humor som ikke er tannløs, men humanistisk. Det tror jeg mange opplever som befriende, sier Lillelien.ARE SENDE OSEN er veteran i Petre og har vært på lufta siden 1995. Hans skjærende falsettstemme ble for alvor lagt merke til da han var fast innslag som «Ensomme Are» i Espen Thoresens «XL». Neste måned debuterer den beleste Are som forfatter på Samlaget med humorbok på trøndersk. Klaus Joacim Sonstad har i flere år jobbet som journalist i Adresseavisen, men har nå permisjon for å jobbe i Petre. Begge to har tidligere prøvd seg på TV med humorserier. Klaus med trioen «Adamseplene». Are med programmet «Sofa King Stupid». Å si at programmene var en suksess ville være en grov løgn. NRK Tyholt har i ettertid fått beskjed fra ledelsen i Oslo om ikke å lage flere humorprogram.{ndash}Det var mye som ikke fungerte. Men noe var også veldig bra, sier Are om «Sofa King Stupid».{ndash}Mange flere burde tenke seg om før satser på TV, sier Klaus fra «Adamseplene». {ndash}Harald Eia sa visstnok at vi måtte regne med å kaste en tredjedel av det vi laget fordi det ble sjit. Men vi måtte bruke absolutt alle innslagene. Derfor ble det en del ting som ikke er så artig, sier Are. {ndash}Hvorfor må alle som er flink på radio, prøve seg på TV?{ndash}Fordi NRK hele tida er på jakt etter nye folk, sier Are.{ndash}Ikke fordi alle på radio drømmer om å komme på TV?{ndash}Jo, muligens det rg{ndash}Hva er den store forskjellen mellom å jobbe i radio og TV?{ndash}TV er veldig vanskelig og veldig slitsomt, sier Are.{ndash}Om det er dårlig med tilbakemeldinger fra Oslo når du jobber i radio, er det absolutt ingenting sammenliknet med TV. Både i forkant, underveis og etterpå. Det var ikke et pip å høre fra noen i ledelsen, sier Klaus.DETTE ER ET ømt punkt. For det er visst ikke bare lett å sitte langt borte fra NRKs hovedkvarter på Marienlyst. {ndash}Det er nådeløs lite oppfølging om du jobber utenfor Oslo. Det er rett og slett litt stusslig, sier Klaus. {ndash}I Oslo verner de om sine egne. Se på Fredrik Skavlan. Det er bare godkjente A-kjendiser som får være med inn i TV-vennekretsen hans. De sies at det er så gode samtaler i det programmet, men det er jo enkelt når det bare er vennene til Skavlan som blir invitert, sier Are.{ndash}Nå er du for kategorisk, sier Klaus.{ndash}Å, nei. Det er en helt klar tendens, mener Are.Og sånn går praten. Are smeller til, mens Klaus modererer. Akkurat som på radio. Etter at Klaus ble fast makker, har ikke Are blitt klagd inn til Kringkastingsrådet. Det skjedde innimellom før. Men egentlig er ikke Are så tøff.{ndash}Jeg er nok kjedeligere i virkeligheten enn på radio. Jeg har ikke så bastante meninger om ting, og er ikke så lystig.{ndash}Blir lytterne skuffet når de møter deg utenfor radioen?{ndash}Ja, det har nok hendt.DE BRUKER SAMME studio som «Språkteigen» og «Nattradioen». Et halvt A4-ark viser dagens sendeplan. Noe manus finnes ikke. Det fungerer ikke.{ndash}Mens jeg er vant til revy og kan spille det samme gang på gang, blir Are stiv om han hører en vits to ganger, forklarer Klaus.{ndash}Om Klaus har en god idé, så sier jeg «ok, men ikke si noe om den før vi er på lufta». Ellers blir det vanskelig for meg å være spontan, sier Are.Dagsnytt er straks ferdig. Klokka på veggen teller ned. Fire, tre, to, en og tostemt laaaang intro:{ndash}Haaaaalløøøøøøy her! Dagens gjest er generalsekretæren i Amnesty. Petter Eide skal motta en pengegave som Are og Odin samla inn etter å ha solgt 500 polaroidbilder av seg sjøl. Sjekken er på 78690 kroner. Petter Eide kommer, takker, ler og går fra studioet som er fylt med sauer i alle fasonger.Odin danser i studio. Det er jo radio på tv. Are roper. De synger en ny sang, snakker litt alvor, vitser og tar en sang til. En time går fort, og så er det gjort. Mikrofoner og kamera blir slått av.{ndash}Dette gikk da fint, sjø, sier Klaus.{ndash}Ja, veldig fint, sjø, sier Are.DE TO TUSLER tilbake til det trange kontoret. Om 23 timer skal de på lufta igjen. Og sånn skal dagene gå halvannet år til. Inn på det lille kontoret, ned til radiostudio og opp igjen. Bare de to. Uten en lyd fra Oslo.{ndash}Det er egentlig litt rart. På den ene siden har vi lyst å bli sett og anerkjent som dem i Oslo. Men når jeg ser en kinopremiere der kjendiser tar med barna sine, kjenner jeg en bølge av varme gå gjennom meg av glede for at jeg bor i Trondheim. Jeg blir så glad for at vi aldri blir tilbudt en jævla premierebillett, sier Klaus.{ndash}Det er litt sånn at sist jeg var i Oslo ba jeg om autografen til Bård Tufte Johansen, forteller Are.{ndash}Men den var til søstera mi, altså. kjartan.brugger.bjanesoy@dagbladet.no

Pengeinnsamling: - Det er jo fint at to artige skruer som dere vil gi penger oss, sier Petter Eide som er generalsekretær i Amnesty. Radioduoen solgte bilder av seg sjøl, og samla inn 78690 kroner i Amnesty.
Halløy her: Are Sende Osen og Klaus Joacim Sonstad (t.h.) er duoen bak «Are og Odin» på Petre. Mot mange odds. - Jeg hadde litt angst for at det skulle gå til helvete, sier Klaus.
Kontorkos: Klaus og Are slår et slag for snillismen. Og forfatterhelten Kurt Vonnegut som pryder kontoret.