Året uten sommer

Er du misfornøyd med sommerværet? For 190 år siden opplevde verden et helt år uten sommer.


DET VAR EN AV INDONESIAS
høyeste vulkaner. 10. april 1815 smalt det i fjellet Tambora. Det som en gang var en vulkan som strakk seg 4200 meter opp, raste sammen på øya Sumbabwa øst for Bali. Utbruddet varte i fem dager.

Søylen sto 48 kilometer opp i atmosfæren. 200 millioner tonn svoveldioksid og 100 kubikkilometer stein sprutet ut. Gass, lava og aske strømmet ned langs fjellveggene i en hastighet på 100 - 200 km/t.

Havet ble til en tsunami, det brøt ut virvelvind. Sumbawa og øyene så langt som 600 kilometer unna, ble liggende i mørke.

Da vulkanutbruddet var over, var fjellet redusert til rundt 2800 moh. 1400 høydemeter var pulverisert.


ALLE INNBYGGERNE
i den livlige handelslandsbyen omkom, de ble forkullet av lava. Vegetasjonen var borte. Alt som sto igjen var et åtte kilometer vidt krater, 1200 meter dypt.

Eksplosjonen var av styrke sju, noe som plasserer utbruddet som «superkollosalt.»

Det kjente vulkanutbruddet i Krakatoa i 1883, den nest største vulkankatastrofen i moderne tid med styrke på seks, kunne høres 4000 kilometer unna. Det finnes ingen lignende, sikre historier om utbruddet i Tambora, men dette var enda større. Det er fortsatt det største vulkanutbruddet verden har opplevd i historisk tid.

Mindre eksplosjoner fortsatte i tre måneder ved Tambora. Først 15. juli 1815 var det over.

Året uten sommer


SÅ BLE DET KALDT.
I to år etter utbruddet uteble sommeren over hele verden. Og først sommeren 1816 ble det virkelig ille, det fikk navnet "året uten sommer".

Vinteren det året ga ingen forvarsel, den var normal, mange steder mild. Men med sommeren kom frosten og1816-sesongen er den korteste vekstsesongen på den nordlige halvkule som noen gang er registrert. Og Tambora-utbruddet var årsaken, selv om man ikke så sammenhengen den gang.

Gjennomsnittstemperaturen på jorda sank med tre grader. Også vulkanutbruddene i Karibia og Filippinene i 1812 og 1814 kan ha vært med på å bygge opp støvskyer i atmosfæren og forsterke temperaturfallet.

Asken fra utbruddene la seg som et tykt lag og hindret solstrålene å slippe igjennom så langt som 1300 kilometer unna. Verst var det på de omkringliggende øyene. På Sumbabwa la det seg et 60 centimeter tykt asketeppe over øya. På Bali og øyene omkring var asken 30 centimeter tykk. Avlingene ble erstattet av hungersnød. Det fantes ikke rent vann og folk flyktet fra områdene.

Java, 900 kilometer unna, la det seg et centimetertykt teppe av aske etter utbruddet.

SKYEN AV ASKE beveget seg med vinden. Over hele verden sviktet avlingene. Det vanligste estimatet er at vel 100 000 mennesker døde av sult. De som ikke ble forkullet av lava, døde av sykdom, sult og nød. I en BBC-dokumentar om året uten sommer estimerte ekspertene at så mange som 200 000 døde som følge av utbruddet bare i Europa. Tapstallene er altså uklare.

Men fortsatt ligger antallet omkomne langt under den naturkatastrofen som har tatt flest liv i moderne historie, nemlig flommen i Den gule flod i Kina 1931, da minst 850 000 døde, kanskje så mange som fire millioner. Og for rundt 2.1 millioner år siden opplevde jorda det som antakelig er det kraftigste vulkanutbruddet verden kjenner til, ved supervulkanen i Yellowstoneparken i Wyoming. Denne vulkanen lever fortsatt, og kan utslette hele verden ved et nytt utbrudd. Ifølge ekspertene er det på tide, det er 640 000 år siden sist. 

VERST I 1816 var det i nordøstlige deler av USA, Canda, Nord-Europa og Newfoundland.

I New England snødde det hver eneste måned i 1816 og snøstormer herjet og drepte. Det snødde i Sentral-Europa i juni. Og i Boston snødde det i juli. Så langt sør som Pennsylvania var det is på vann og elver i august.

I Irland brøt det ut hungersnød, og druehøsten feilet i Frankrike på grunn av frost. Kina ble rammet av flom, Sveits erklærte unntakstilstand, folk spiste mose og det brøt ut opptøyer på grunn av sulten. I Tyskland spedde man på ressursene med sagmugg i brødet.

Den våren snødde det brun snø, også beskrevet som hudfarget, i Italia og Ungarn. Det var asken som førte til den brune snøen.

I Massachusetts var snittemperaturen 2,5 - 7 grader lavere enn vanlig. I Canada rammet kulda hardt.

I USA fikk vulkanutbruddet fart på den store folkestrømmen vestover, til Midtvesten og delstaten New York.

Først i 1920 viste den amerikanske klimatologen William J. Humphreys at det var forbindelse mellom vulkanutbruddet og den kalde sommeren.

KANSKJE VAR DET 10 000 «tamborinere». Da nederlandske og britiske oppdagere kom til øya Sumbabwa tidlig på 1800-tallet, oppdaget de et språk ulikt alle andre som ble talt i Indonesia. Enkelte lærde hevdet språket hadde mest til felles med de indokinesiske. Men før de kunne studere språket nærmere, ble øya rammet av vulkanutbruddet.

Forskerne er nå på sporet av menneskene som levde her, og i februar i år gravde de opp keramikk og benrester på leting etter det som kalles en tapt sivilisasjon.

Ved hjelp av en radar, har de funnet restene av et hus tekket med strå, keramikk, bronsearbeider samt de karboniserte skjelettene av to mennesker. Alt sammen lå i et sediment som kan dateres tilbake til utbruddet.

Vulkanolog og islending Haraldur Sigurdsson ved universitetet i Rhode Island har ledet utgravningene. Ifølge hans beregninger bodde det ti tusen mennesker rundt Tambora i 1815.

- Eksplosjonen tok livet av språket deres. Men vi prøver å få disse menneskene til å snakke igjen, ved å grave, sa Sigurdsson til AP tidligere i år.

Sammenligningen med Pompeii er uunngåelig. Sigurdsson gravde ut byen som den talienske vulkanen Vesuv begravde.

NOE GODT KOM OGSÅ UT AV DEN KALDE SOMMEREN. Mary Shellys «Frankenstein» ble til i 1816, ettersigende på grunn av vulkanutbruddet.

Shellyfamilien ferierte sammen med Lord Byron Genova i Italia. Det dårlige været gjorde ferien annerledes enn vanlig. Mary Shelley måtte antakelig oppholde seg mye innendørs. Og familien og vennene satte i gang å konkurrere om hvem som kunne skrive den mest skremmende historien. John William Polidori skrev «Vampyren».

Og dresinen, sykkelens forløper, ble til i vulkanens spor. Det dårlige været førte til at kornprisene steg i været, hester sultet ihjel og Karl Drais begynte å tenke på nye måter å frakte korn på, uten hest.

Maleren J.M.W Turner malte de vakre solnedgangene som var spesielle for året uten sommer.

Asken i atmosfæren gjorde dem få, men røde.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

<B>GRAVER ETTER BYEN:</B> Rundt 10 000 mennesker skal ha omkommet som direkte følge av vulkanutbruddet. Her leter arkeologer etter den tapte sivilisasjonen.
FINNER SKATTER:</B> Keramikk minner om tamborinerne, som ble utryddet.
GRAVER ETTER SVAR:</B> Arkeolog Haraldur Sigurdsson leder utgravningene på øya.
<B>KJEDET SEG:</B> Mary Shelly skal ha skrevet boka Frankenstein på grunn av det dårlige været etter utbruddet.
FANT OPP DRAISINEN:</B> Karl Drais spekulerte på alternativ til hestetransport, fordi hestene sultet i det dårlige været.
ENORMT KRATER:</B> Mount Tambora sett fra verdensrommet.
<B>PÅ KANTEN AV STUPET:</B> 1200 meter av Tambora ble pulverisert i vulkanen. Her fra krateret.
HISTORISK FARLIG:</B> Vulkaner har ført til temperaturfall flere ganger. En av de kraftigste supervulkanene vi kjenner til brøt ut på Sumatra for 75 000 år siden. Den har fått skylda for ny istid.