Arild Nyquist

Den første setningen, det første avsnittet. Kanskje de viktigste linjene i ei bok. Men hvorfor ble det akkurat slik?

Forfatter: Arild Nyquist Bok: Nå er det jul igjen! og andre dikt (1972) Begynnelsen: Nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen! Ja, nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen! Nå er det jul igjen! Og grauten koker! (...) Begrunnelsen: Jeg hadde egentlig kalt boka «36 små dikt», men Jan Erik Vold ville ha «Nå er det jul igjen» som tittel. Det var jeg enig i. Nå kan jeg egentlig ikke huske hvorfor jeg skrev diktet, det er jo over 30 år siden, men jeg er jo en liten skøyer. Repetisjonen var en ironisering over alt strevet og hysteriet med jula. Jeg har aldri likt jul, den der dobbeltheten, og feirer den egentlig ikke. Det ble jo et jævla rabalder, og jeg har egentlig ikke skjønt hvorfor enda. Det gikk ikke noe særlig inn på meg, jeg tar sånt helt fint. Det er et av mine mer omstridte dikt, men det ble jo en klassiker til slutt. Jeg er glad i det ... jeg er stolt av det. Glad i litteratur? Besøk Dagbladet.nos litteratursider!

Foto: Scanpix