Arkitekten bak global jihad

Al-Qaidas store ideolog er både dissident og kritiker av jihadistenes mange nederlag. Nettopp det gjør ham så mektig, viser Brynjar Lia i sin nye bok.

TALIBAN-LEDER MULLA OMAR er i dekning. Det samme er Osama bin Laden. Khalid Sheikh Mohammed, hjernen bak 11. september, ble tatt i 2003. Lederen for al-Qaida i Irak, Abu Musab al-Zarqawi, ble drept i 2006.

Etter 11. september har store deler av den en gang så mektige arabisk-afghanske mujahedin-bevegelsen, kjernen i den globale jihadistbevegelsen, blitt sprengt i stykker. 80-90 prosent av det gamle al-Qaida er utradert.

EN ANNEN FORM for jihad - hellig krig - må føres. Det hevder den kanskje aller viktigste jihadist-ideologen i moderne tid, Abu Mus\'ab al-Suri, i sitt store verk: «Kallet til en global islamsk motstandskamp» fra 2005. Verket på 1600 sider er basert på al-Suris erfaring fra operasjoner i blant annet Afghanistan, Syria og Algerie, analyser av en rekke land der jihadister har ført sin krig, og erfaring med terroroperasjoner gjennom flere tiår.

Lokale eller regionale hemmelige organisasjoner med hierarkisk oppbygning, såkalte «tanzim»-er, er altfor utsatt til å kunne fungere og vinne krigen, konkluderer al-Suri. Al-Qaida i Afghanistan på 1990-tallet var en slik organisasjon, egyptiske Islamic Jihad en annen, Shabiba-bevegelsen i Marokko en tredje.

USA har fullstendig hegemoni i luften, og «korsfarernes» krig mot terror er så effektiv at tidligere trygge områder er for farlige. Yemen, Somalia, grenseområdene mellom Pakistan og Afghanistan, Afrikas horn, landene rundt Sahara. I alle disse områdene kunne jihadistene drive leire, mer eller mindre skjult. Det er ikke mulig lenger. Det er heller ikke geriljakrig fra permanente baser, hevder al-Suri.

Den eneste løsningen er å basere den globale hellige krigen på små individuelle celler og aksjoner, uten annet enn en felles ideologi, bevissthet og kunnskap som bindeledd til andre jihadister. Dessuten må jihadistene delta i fullt monn i de såkalt «åpne frontene» der hvor det er mulig. Men åpne fronter sikter al-Suri til kriger som de i Afghanistan og Irak i dag, eller Tsjetsjenia og Bosnia på 1990-tallet.

Al-Suri leverer mye av det ideologiske limet og den militære strategien som kan bistå disse desentraliserte terrorgruppene, opprørerne og individene verden over.

FORSKER BRYNJAR LIA ved Forsvarets Forskningsinstitutt har nettopp lansert sin biografi om al-Suri: «Architect of Global Jihad. The Life of Al-Qaida Strategist Abu Mus\'ab al-Suri». Lia mener den sentrale ideologen bryter med den stereotype oppfatningen av al-Qaida-jihadister:

Arkitekten bak global jihad

- Noen av det typiske med al-Suri er hans rolle som dissident og kritiker. I motsetning til mange andre jihadist-ideologer tør han drive selvkritikk og lære av fortiden. Få går så langt som ham i å beskrive i klartekst alle nederlagene jihadistbevegelsen har lidd. Hans form er en styrke for bevegelsen, fordi han har kimen i seg til å fornye den. Han har trolig appell langt utover den engere krets av religiøse fundamentalister, sier Lia.

Al-Suris tekster er drøftende, analytiske, strategisk og militært orientert, viser Lia. I boken trykker forskeren lengre utdrag fra al-Suris hovedverk. I «Kallet til en global islamsk motstandskamp» bruker al-Suri noe som ligner historisk-kritisk metode. Teksten minner mer om den vestlige «strategiske studier»-sjangeren enn den religiøst «rene» og belærende formen som preger andre av jihadistenes viktige tekster.

Salafistene mener at man ikke kan bruke vestlige kilder i noen tekster - at det i så fall vil besudle islam.

- Al-Suri er annerledes. Han er for eksempel opptatt av den amerikanske boken «The War of the Flea» av Robert Taber fra 1965 - som handler om geriljakrigføring. Han er ikke apologetisk, men presenterer konsepter og ideer som er praktiske og brukes av jihadister i dag, sier forskeren.

Før Lia kom med sin bok var den lengste biografien om al-Suri på tre sider. Kunnskapen om jihadist-ideologen var svært liten i forskermiljøene.

- Han er ingen teolog, men kanskje den fremste teoretikeren til al Qaida i dag, sier Lia.

Al-SURI BLE FØDT i Aleppo i Syria i 1958. Hans virkelige navn er Mustafa bin\'Abd al-Qadir Sitt Maryam Nasar. Han opplevde en religiøs oppvåkning rundt 1980 og ble med i en radikal fraksjon av Muslimbrødrene. Han ble avslørt, og flyktet til Jordan. Utover 80-tallet fikk han omfattende militær trening i Jordan, Irak og Egypt. Blant annet  spesialiserte han seg på bruk av eksplosiver.

På 80- og 90-tallet bodde han i flere lange perioder i Spania, Frankrike og England, men var også i Afghanistan og drev militær opplæring av jihadister.

Etterhvert opplevde han at europeisk politi stadig ble mer nærgående og interessert i hans mange ytterliggående aktiviteter, og i 1997 flyttet han til Afghanistan for godt.

HAN HAR en skarp hjerne og er intellektuelt begavet, ifølge Lia. Men dette gjorde at han også kunne oppleves som stolt og arrogant, erindrer en av al-Suris bekjente fra London, saudiske Saad al-Faqih.

Etter at han kom til Afghanistan drev han med presse- og informasjonsarbeid, både for Taliban og for andre jihadistgrupper. Han var leder for treningsleire for arabisk-afghansk mujahedin, og virket som ideolog og foreleser. Han ble kjent som en kompromissløs ideolog som våget konfrontasjoner med andre jihadister, ikke minst al-Qaida leder Osama bin Laden.

Det ideologiske klimaet i Afghanistan på 90-tallet var åpnere og mer mangesidig enn vestlig presse og etterretning, særlig USA, betoner etter 11. september, viser Lia i sin bok. Afghanistan ble et «Disneyland for terrorister», som Rohan Guntaranta skriver, med over 40 islamistgrupper, mange av dem arabere, under militær- og ideologisk trening.

Al-Suri bestemte seg da Taliban kom til makten i 1996 for å stille seg bak regimet. Han betraktet dem som et legitimt islamsk emirat, og en pilar i den globale hellige krigen.

Mange av de andre arabiske jihadistene i landet betraktet Taliban som primitive, overtroiske og kunnskapsløse, og så ned på dem. Konfliktene var mange, og forholdet mellom al-Qaida og Taliban var i perioder svært dårlig. Spesielt Osama bin Laden opptrådte egenrådig overfor Taliban-ledelsen, noe al-Suri likte dårlig. De ble aldri virkelig fiender, men al-Suri kritiserte bin Laden en rekke ganger, og kalte ham blant annet for «farao», og portretterte ham som et barn.

Al-Suri hadde en generell mistro til saudiske jihadister, fordi myndighetene i Saudi-Arabia lot terrorister som vendte hjem få fullt amnesti. De mange andre araberne i Afghanistan førte ofte en like hard krig mot sine egne regimer som de gjorde mot Vesten, og ble konsekvent forfulgt i hjemlandet. Dette var de sanne krigerne, mente al-Suri.

11. SEPTEMBER hadde katastrofale konsekvenser for Al-Qaida, noe al-Suri gjentatte ganger har påpekt. Terrorangrepene og den vestlige responsen i etterkant fikk likevel ideologen til å ta skrittet fullt ut og betegne seg som en del av al-Qaida.

Al-Suri har blitt anklaget for å ha deltatt både i terrorangrepene i Madrid og i London, men Brynjar Lia finner ikke bevis for at han var del i noen av aksjonene. Det vil isåfall stride mot hans egen ideologi - han går inn for at kampen skal føres ved hjelp av autonome operative grupper uten kontakt med noe lederskap.

Al-Suri ble tatt av pakistanske myndigheter høsten 2005, og man antar at han etter det ble overlevert til amerikanske myndigheter. Ingen vet hvor han er i dag, men tekstene hans finnes over hele internett, og brukes av tusenvis av jihadister over hele verden.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

<B>TALIBAN REISER SEG IGJEN: Men etter 11. september ble de nærmest utradert, i likhet med 80 prosent av det gamle al-Qaida
<B>IDEOLOG, MEN IKKE TEOLOG: Abu Mus’ab al-Suri har skrevet det innflytelsesrike verket «Kallet til en global islamsk motstandskamp».
<B>UVENNER: Al-Suri kalte blant annet Osama bin Laden en «farao»
HELLIG KRIG: Jihad må føres med nye midler over hele verden. al-Suri forklarer hvordan strategien bør være.
<B>NY BOK: Terrorekspert og forsker Brynjar Lia har skrevet biografien om al-Suri.