Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Arkitektens trøst

Rolf Christian Krognes (73) er arkitekten bak Norges mest utskjelte bygg. Men han angrer ingenting. Kanskje bortsett fra ...

- JEG ER IKKE FLAU over det bygget! Arkitekt Rolf Christian Krognes sitter hjemme på sin selvsnekrede terrasse på Røa i Oslo. På motsatt side av bordet sitter hans kone Astrid. Mellom dem står ei kanne nypete, ei kanne kaffe, et fat småkaker og masse dokumenter, bilder og mapper om Biskop Gunnerus gate 14. Bedre kjent som Postgirobygget. Onsdag blir det gjenåpnet. Aftenposten er blant dem som har flyttet inn i kolossen. Det monumentale bygget som ble skutt opp av betongen i 1976, er gått gjennom en omfattende ombygging. Nye etasjer er lagt på, det er høyere enn noensinne, men protestene denne gangen er knapt hørbare. Det var noe annet forrige gang det ble åpnet. ÅRET ER 1964. Rolf Christian Krognes var 34 år da han ble kontaktet av den 20 år eldre kollegaen Odd Borgerud Pedersen. Sistnevnte hadde gjennom åra hatt en rekke oppdrag for Postverket og foran seg på tegnebordet lå nå hans aller største prosjekt, det som ble kalt Postgiro og Jernbane-Posthuset i Oslo. Postverkets behov for mer tidsmessige lokaler var prekært. På slutten av 60-tallet hadde postgangen og bruken av postgiro eksplodert. Bearbeiding av postgiroblankettene skjedde manuelt, og alle blanketter fra hele landet måtte innom det sentrale kontoret i Oslo, før de ble sendt til riktig adressat. På det meste skulle 540000 blanketter inn og ut av bygget hver dag, og det var intet mindre enn en vanvittig papirproduksjon. Det ble bestemt at to bygg måtte oppføres. Et lavhus for pakke- og brevsortering, og et høyhus som skulle huse Postgiro. {ndash}Til det siste trengte Posten rundt 50000 kvadratmeter. Enorme areal! Men vi gikk på med friskt mot, sier Krognes. Et eget underkontor med opptil 17 medarbeidere ble etablert, i tillegg til de fire{ndash}fem fast ansatte ved hovedkontoret. Utfordringene var store, de var mange, og de var av både teknisk og arkitektonisk art. NÆR TO TUSEN ANSATTE skulle ha sin arbeidsplass i det nye postgirobygget. 210 bokføringsgrupper med til sammen seks personer i hver, skulle ha gode arbeidsforhold når det gjaldt lys og ventilasjon. Løsningen ble til slutt å plassere 30 grupper på hvert plan i sju etasjer. {ndash}Det var selvsagt voldsomt plasskrevende, og det var nødvendig å bygge i høyden, forteller Krognes. Han hadde ingen betenkeligheter mot å bygge høyt. {ndash}Vaterland-området sto foran en utbygging av en annen verden. Et høyt forretningsbygg var under prosjektering, og det var stemning for å reise flere høye bygg i området. Man var enige om at Postens bygning kunne være høy, slik at den harmonerte med disse. Vaterlandsutbyggingen ble seinere «torpedert fullstendig», som Krognes sier. Og dermed ble Postgirobygget stående og rage alene. Høyden var 85 meter. Totalkostnad var 375 millioner. Da det åpnet i 1976, hadde Rolf Christian Krognes investert 12 år av sitt liv i bygget. {ndash}Husker du hva du følte under åpningen?{ndash}Ja, jeg var glad. Det var stor stas. Men utenfor var det jo full storm. SKJELLSORDENE HAGLET. Det var forargelsens hus, det var menneskefiendtlig, det var en manifestasjon av tristesse og manglende fantasi, det var et vitnesbyrd om vår tids åndsfattigdom, og det var en vorte i byens ansikt. Siden løyet stormen, men med ujevne mellomrom har det blåst opp igjen. {ndash}Jeg har ikke lyst å kommentere kritikken i det hele tatt. Jeg vil helst forbigå den i stillhet, sier han med et smil. Så, nølende: {ndash}Det er klart at det har vært ubehagelig. Og så offensivt: {ndash}Men jeg har alltid hatt god samvittighet for det huset. Folk kan si hva de vil, men huset har mange kvaliteter. Vi fikk en oppgave som vi løste. Og jeg må si det: Trass i alle protester har det vært et vellykket hus for Postverket. Vi fikk høre at bygget må funksjonere i 20{ndash}25 år. Og det har det også gjort. De fikk akkurat det de ba om. Og det er et fleksibelt hus som lett kan bygges om. Det ser vi nå. {ndash}Men har byen godt av det huset? {ndash}Byen tåler det. Og det kommer flere høyhus.{ndash}Hvorfor tror du at bygget har vært så omstridt?{ndash}Fordi det er høyt, fordi det er stort og fordi fasaden i mange tilfeller virker mørk. Lite pyntet. Enkelt funksjonalistisk, kan du si. Den mørke, brune fasaden er laget i vedlikeholdsfritt, presset aluminium. {ndash}Mange mener fargen er for dyster?{ndash}Vel, det spørs hvor du står. Når sola skinner på den, ser du hvor lys den er. Det skinner voldsomt. Det er et visst liv i det materialet der. Men når det regner, virker det tungt. Men nå skal jeg vise deg...Han blar i en ringperm, leter lenge, så finner han det han leter etter. Et avisutklipp. {ndash}Dette sto i Aftenposten. Skal vi se, 28. september 2001. Tittelen er «Vakkert, ikke sant?». KROGNES VISER BILDET der høstsola gløder i Postgirobyggets fasade. Han leser om «sola som speiler seg i den skyhøye fasaden. La oss håpe at den forestående ombyggingen ikke tar fra oss slike opplevelser». {ndash}Bare positivt. Ikke én kommentar ved siden av! Han er vel blitt sparket han som skrev dette, sier han og humrer. {ndash}Liker du endringene som er foretatt nå?{ndash}Tja. Når bruken av et hus endres omfattende, blir det også nødvendig å foreta endring på selve huset. De forsøker å slanke bygget, gi det en mer høyreist struktur slik at det passer bedre inn med bygg som settes opp i dag. En by er dynamisk og i stadig endring, og vi kan ikke dømme noe ned for ever og alltid. {ndash}Har Postgirobygget fått noen konsekvenser for ditt liv?{ndash}Det var et meget personlig spørsmål, sier han kort. {ndash}Jeg vet ikke, jeg, om det har preget meg på noen spesiell måte. Men jeg har ikke hatt noen problemer med å holde ut. Han ser på sin kone, fanger blikket hennes på den andre siden av bordet. {ndash}Jeg har hatt et godt liv med min kjære familie. Etter at Postgirobygget sto ferdig i 1976, drev Krognes eget kontor i Oslo. I 1988 ble han overarkitekt i Bærum kommune hvor han blant annet har tegnet utvidelsene til flere skoler i forbindelse med seksårsreformen.{ndash}Hva ville du sagt dersom du fikk Postgiro-prosjektet på bordet en gang til?{ndash}Da ville jeg sagt nei takk. Uten tvil. {ndash}Hvorfor det?{ndash}Nå spør du som du har vett til, holdt jeg på å si. Et slikt bygg ville aldri blitt bygd i dag. Vi har ikke lenger de samme behovene. Og jeg er 73 år og har ikke lyst å begynne på nytt igjen. {ndash}Er det noe du angrer på, noe du gjerne ville endret på?{ndash}Jeg angrer ikke, men det er klart det er mye man ville gjort annerledes når det er gått noen år, sier han langsomt, tenker seg om. Trekker pusten. {ndash}Jo, det er én ting. Vi diskuterte den gangen å få overtalt Postverket til å gå over til data med sine postgirotjenester. Men det var nok for tidlig. hallgeir.opedal@dagbladet.no

<HLF>Utskjelt:</HLF> Postgirobygget i Oslo sentrum. Foto: Scanpix
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media