Arm i arm

Falklenderne likner på oss, men deres svarte gull har ti armer.

HUSKER DU FALKLANDSKRIGEN? Denne måneden er det 20 år siden den ti uker lange krigen mellom Argentina og Storbritannia {ndash} en krig som førte til det argentinske militærdiktaturets fall, Thatchers mest overbevisende valgseier, og til en masse hoderisting rundt om i hele verden. Er Falklandsøyene noe å krige om? ville verden vite. Tilsynelatende ikke. Øygruppa som ligger 50 mil øst for Argentina, var etter de fleste målestokker et ganske jævlig sted: Øya er karrig og stygg, det finnes ikke trær, gjennomsnittstemperaturen ligger på rundt fem grader, og en konstant, kald vestavind får det til å føles mange grader kaldere. Havet kunne nok gi noe å leve av, men i 1982 ble ikke fiskeressursene utnyttet, annet enn til tjuvfiske. SÅ DA ARGENTINSKE STYRKER invaderte Falklandsøyene 2. april 1982, sto ikke kampen om verdier, men om ære {ndash} den merkelige argentinske drømmen om å kontrollere steinrøysa uti havet, mot britenes desperate ønske om å tro at de fortsatt var et imperium. Straks de var i land, satte argentinerne i gang med å male om britiske skilt, postkasser og telefonbokser, de innførte høyrekjøring og begynte med radiosendinger på spansk. Britene sendte alt de hadde av marinefartøy.I slutten av juni var krigen over. 1000 mennesker var døde. Orden var gjenopprettet. Thatcher hadde bevist sin styrke, general Galtieri hadde avslørt sin svakhet. Og vi har ikke hørt noe om Falklandsøyene siden. MEN DET BETYR IKKE at ingenting har skjedd. Siden 1982 har Falklandsøyene gått fra å være et samfunn på full fart mot oppløsning, til å bli sammenliknet (fordelaktig) med Norge. Verdiskapingen er mer enn tjueganget. De tiarmede blekksprutene blir fisket om natta, tiltrukket av lys som er så kraftige at de på satellittfotografier skinner like sterkt som storbyene Buenos Aires og Rio de Janeiro. Blekksprutene, som tidligere fantes i overflod i Middelhavet, har nå blitt en knapp ressurs de fleste steder {ndash} utenom i Sør-Atlanteren. I fjor ble det fisket mer enn 250000 tonn i farvannet utenfor Falklandsøyene. For ei øygruppe med bare 2000 innbyggere blir det nok til et veritabelt akkarfond: Myndighetene har over en milliard kroner på bok, alle innbyggerne får sponset feriereiser, studenter får skolepenger og lommepenger dekket når de reiser til utlandet for å studere. En overklasse har vokst fram {ndash} de nyrike har fått betegnelsen squidocracy, et akkarkrati. De kjører rundt i altfor store firehjulsdrevne biler, og har gitt sentrum av hovedstaden Stanley et distinkt jappepreg.PÅ NORSKE BORD er ikke blekksprut en hyppig gjest. Når norske fiskere fanger blekksprut, blir de triste over at det ikke er fisk, og over de stygge flekkene de får på oljehyrene sine. Heller ikke på Falklandsøyene spises det særlig mye, visstnok. Men slik oljen fra vårt tullesosialistiske land her i nord er drivstoff for den amerikanske turbokapitalismen, er blekkspruten proviant for en stadig levende middelhavskultur. De vestlige sivilisasjoner kan, grovt sett, deles inn i to grupper: De som bygger sin sivilisasjon rundt olje, poteter og arbeid, og de som bygger den rundt vin, blekksprut og middagshvil midt på dagen. Begge livsformer har mye for seg, men det er liten tvil om hvilken som er mest behagelig. FRUTTI DI MARE Jeg ble litt overrasket da jeg skulle lage min egen salat av havets frukter. Det er en rett jeg alltid har likt godt, men da jeg lagde den på mitt eget kjøkken, ble den bedre enn noen annen versjon jeg har smakt. Ettersom prosessen er så enkel, er det ikke en suksess jeg kan tilskrive min egen fortreffelighet. Jeg tror det simpelthen handler om at jeg tillater meg å bruke min aller beste olivenolje, at jeg bruker de beste råvarene jeg kan finne {ndash} og at jeg ikke lager mat til hundrevis av folk. Blekkspruten har et ganske seigt kjøtt, og trenger kraftig overtalelse for å mykne opp. Den blir faktisk litt bedre {ndash} mindre seig {ndash} av å fryses, så du trenger ikke lete vettet av deg for å finne ferske eksemplarer. Ellers er hemmeligheten for å få dem møre og deilige å koke dem i vin/sitronsaft/eddik.Det er mulig å lage mye mindre enn denne rause porsjonen, men jeg ser ikke helt poenget. Det du ikke spiser, kan du enten legge på glass eller fryse.Hvor god sjømatsalaten blir, avhenger av hvorvidt sitronen du bruker er bitter eller søtlig. Hvis du bare får tak i bitter sitron, er det lurt ikke å bruke så mye, og heller supplere med litt hvitvinseddik. Det spiller liten rolle om du bruker åttearmet eller tiarmet blekksprut, det eneste du bør tenke på, er at jo større bløtdyra er, jo seigere er de, og jo lenger må de kokes. Jeg har fått tak i noen babyblekkspruter. De ser søte ut, og smaker fabelaktig. 1 kg hel akkar, eller 600 gram renset1-2 dl hvitvin eller 3 ss hvitvinseddik 500 gram rå scampi500 gram blåskjellevt. 200 gram svarte oliven med stein3 ss persille1 dl god olivenolje1/2 sitron2 fedd hvitløk1-2 små chilisalt Rens blekkspruten. Dette kan virke vanskelig og uoversiktlig, men prinsippet er enkelt: Fjern alt som ikke er hvitt kjøtt eller tentakler. Akkaren er robust, så det gjør ingenting om du knoter litt. Det svarte skinnet utenfor hodet skal bort, det samme skal øynene, med mindre du har veldig avansert smak. Hvis blekkspruten er stor, skjær den i mindre biter. Skyll godt under rennende vann. Fjern alle eventuelle gjenværende rester av innvoller og beinet inni hodet (som er rester fra gamle dager, da blekkspruten hadde skall).Rens scampiene. Skyll og børst blåskjellene. Kast de som ikke lukker seg i møtet med kaldt vann.Hakk persille, chili og hvitløk. Vask sitronen. Riv omtrent 1 teskje av skallet.Kok opp vin og saften av !/2 sitron eller 1 dl vann og 3 ss hvitvinseddik og litt sitronsaft i ei lita gryte. Kok blekkspruten med lokket på til den begynner å bli mør. Det er forbløffende forskjellig hvor lang tid det tar {ndash} jeg har opplevd alt fra to minutter til tjue. Som regel tar det meg ti, men for babyblekksprutene tok det ikke mer enn fem. Smak deg fram. Blekkspruten kan godt være fast, men bør ikke være gummiaktig. Hvis det er mer vin igjen: Kok scampiene i vinen i to-tre minutter, til de har blitt lyserøde. (Er de kokt fra før, bør du ikke koke dem igjen.) Er det ikke mer vin, kok dem i vann.Kok blåskjellene i 1{ndash}2 dl væske. Er det mer vin, er det bra. Hvis ikke, bruk vann. Legg på lokk og la dem koke til de har åpnet seg (kast de som ikke vil åpne seg). Ta ut kjøttet, kast skjellene. Bland olje, saften av 1/2 sitron, sitronskall, hvitløk, chili og salt i en bolle. Ha i blåskjell, scampi og blekksprut. Bland godt. Skjær den siste sitronen i båter og ha den i bollen. Smak til med mer sitronsaft, evt. en liten knert hvitvinseddik. FYLT AKKAR Dette er en deilig måte å servere små akkarer på. Poenget er at hodet blir fylt med gode ting og kokt. Jeg pleier å fylle akkaren med sterke spanske pølser, chorizo, for det er det mest lettvinte jeg kan tenke meg. Men du kan også (med fordel) lage en kjøttfarse med chili, hvitløk og urter.Også her koker jeg akkaren i hvitvin for å gjøre den mørere. Du kan også bruke sitron eller eddik, men skal du bruke væsken som en slags saus etterpå, er vin absolutt best.Mens det i oppskriften over er hipp som happ om du bruker åttearmet eller tiarmet blekksprut, er det her et stort poeng å bruke tiarmet blekksprut, akkar. Akkaren har et langt hode som likner på hatten paven har på seg når han skal pynte seg, og det lange hulrommet passer perfekt til å stappe ting oppi. (Du bør være forsiktig med å prøve dette på pavens hatt, likheten strekker seg nemlig ikke så langt.)Forrett til fire:8 små akkarer200 gram chorizo, eller 300 gram hjemmelaget kjøttfarse med masse krydder1,5 dl vinpersille eller andre friske urterRens akkaren hvis det ikke er gjort før. Tøm hodet helt for guffe og gørr, fjern øyne, nebb og bein, kort sagt alt som kan fjernes. Skyll godt og fyll hodet med skiver av sterk pølse eller kjøttfarse. Kok opp vin i ei bitte lita gryte. Kok akkarene på middels varme i ti minutters tid. Skjær gjerne av en liten bit for å sjekke at den har blitt mør. Ta ut akkaren, kok inn vinen til du har omtrent 1/2 dl igjen. Hell vinen over akkaren og server. Meninger om mat? Bli med i diskusjonen på vårt matforum! andreas.viestad@dagbladet.no

<HLF>Havsmak:</HLF> Frutti di mare av akkar, scampi, blåskjell og annet godt.