Arnes hus

Danskene feirer 100-årsjubileum for sin berømte designer og arkitekt Arne Jacobsen. Han er mer enn stolene «7\'ern» og «Mauren».

{ndash}NÅH! ARNE JACOBSEN, nikker taxisjåføren i København interessert. {ndash}Ja, hva synes du om ham? Synes du SAS-hotellet er fint?{ndash} Fint vet jeg ikke om det er. Men det er tro mot sin tid. Bestikket til Jacobsen derimot, det duger ikke.MANDAG ER DET 100 ÅR SIDEN Arne Jacobsen ble født. Mannen som er blitt synonym med dansk design, skal markeres hele året. I utlandet er han mest kjent som møbeldesigner. I hjemlandet også som arkitekt. Jacobsen har satt sterke spor etter seg, med en stor produksjon som spenner fra vannkraner til villaer. København og omegn er et godt utgangspunkt for en variert Arne Jacobsen-runde.FØRSTE STOPP BLIR SAS-HOTELLET. Bygget ruver høyt over oss når vi krysser den travle Hammerichsgade.{ndash}Et stykke New York midt i København, ble det sagt da hotellskyskraperen med 22 etasjer {ndash} den gang Skandinavias største {ndash} åpnet i 1960. Det var ikke udelt positivt ment.{ndash}Spesielt høyden ble kritisert. Mange skjønte ikke hvorfor hotellet måtte se slik ut når det lå i Danmark. Bygget var {ndash} og er {ndash} det høyeste i byen, forteller arkitekten og Jacobsen-eksperten Kjeld Vindum. Sammen med Carsten Thau har Vindum skrevet den omfattende monografien «Arne Jacobsen», som er kommet ut på dansk og engelsk. Seinere i år gir de ut en guide til Arne Jacobsens København.SAS-hotellet vakte likevel ikke så sterk strid som et av Jacobsens tidligere bygg i hovedstaden. {ndash}Stelling-bygningen fra 1937, med sitt runde hjørne, ble kritisert sønder og sammen. Det var det «forferdeligste man noensinne hadde sett». Flere mente at Jacobsen ikke burde få lov til å jobbe som arkitekt lenger, forteller Vindum. Han, og mange med ham, regner SAS-hotellet som et av Jacobsens hovedverk.{ndash}Selv om bygningen kan framstå som et fremmedelement, glir den likevel inn i byen på mange måter. Underetasjen forholder seg flott til kvartalene rundt. Fasaden er fint formulert i forhold til det danske lyset og fargen på himmelen. Høyhuset står alltid i forhold til det spesielle nordiske været. Dermed blir ikke bygget bombastisk, selv om det er høyt, mener han.Det genuine {ndash} og geniale {ndash} ved SAS-hotellet er at Arne Jacobsen har satt sin tydelige signatur på alt fra eksteriøret til den minste gardinknott i interiøret. Det var til SAS-hotellet han tegnet sine berømte stoler «Egget», «Svanen» og den sjeldne «Dråpen». Til restauranten laget han det moderne stålbestikket «AJ», som produseres av Georg Jensen. Bestikket var futuristisk nok til å bli brukt i Stanley Kubricks framtidsepos «2001: En romodyssé». Hotellgjestene på 1960-tallet likte imidlertid bestikket så dårlig at det raskt ble tatt ut av bruk. I dag er det igjen på bordet.{ndash}Få arkitekter, om noen, har hatt muligheten til å gjennomføre og prege et prosjekt på samme måte som Jacobsen gjorde med SAS-hotellet, sier Vindum.SAS-HOTELLET ER ET EKTE DESIGNHOTELL, og markedsføres tungt mot arkitektur- og designinteresserte gjester. Mens hotellbransjen verden over de siste åra har kastet seg på trenden med såkalte «designhoteller», var danskene tidlig ute. Rom 606 står fremdeles som under åpningen i 1960, og kan ennå bestilles. Riktig nok til moderne priser. En natt i det blågrå «museumsrommet» koster 3940 danske kroner.{ndash}Et meget populært rom. Det er nesten alltid booket, for eksempel av brudepar, opplyser resepsjonssjef Solveig Bertelsen.De øvrige rommene og suitene på hotellet er pusset opp og modernisert etter standard hotellkrav. Kjeld Vindum misliker mange av de nye grepene. Han synes ikke hotellet ivaretar arven etter Arne Jacobsen godt nok.{ndash}SAS-hotellet kunne vært verdens ledende designhotell {ndash} hvis de bare hadde tatt vare på den originale innredningen, mener han.Vindum er spesielt misfornøyd med den nyoppussede lobbyen. {ndash}Jeg synes den ser billig og trashy ut. De nye skrankene er grimme. Og verst av alt; de har revet orkidéhagen som gikk over to etasjer, sier han.{ndash}Dessuten er det merkelig at hotellet, som har stor etterspørsel etter rom 606, ikke kunne bevare flere av de originale rommene, gjerne en hel etasje. DET VAR SLETT IKKE PLANLAGT at Arne Jacobsen skulle totaldesigne SAS-hotellet fra ytterst til innerst. I alle fall var det ingen andre enn ham selv som hadde slike planer. {ndash}Hotelledelsen hadde for eksempel ikke bestilt «Svanen». Men Jacobsen tegnet likevel stolen og presenterte den internasjonalt som en del av innredningen til SAS-hotellet. Dermed følte ledelsen at de måtte bestille den. Slike nummer var han flink til å utføre, humrer Vindum.Historien illustrerer godt at Jacobsen også var en flink forretningsmann som klarte å markedsføre og sette sine planer ut i livet. Det , mener Vindum, er med på å skille ham fra mange andre flinke designere og arkitekter.{ndash}Var han flink til å skaffe seg investorer?{ndash}Det slapp han i stor grad. Han ble tidlig kjent, da han vant konkurransen «Fremtidens hus» i 1929 med et spektakulært prosjekt. Huset var utformet så radikalt og sjokkerende {ndash} helt rundt og hvitt {ndash} at han allerede som 27-åring fikk et renommé som Danmarks ledende, moderne arkitekt. Antakelig var det helt bevisst gjort. Et godt stykke PR-arbeid!I tillegg til kontrollfrik av dimensjoner, var Jacobsen også en estet. Satt han ved et bord, begynte han straks å flytte rundt og ordne på ting. Han var hvileløs. I de fleste sammenhenger.{ndash}Han elsket å gå på gammeldagse konditorier. En gang dumpet han ned på et usedvanlig stygt konditori i Wien, helt nedlesset av nips. Da sukket han tilfreds: «Her er det så stygt at det er umulig å gjøre noe som helst. Her kan man endelig slappe av.» De ansatte på Jacobsens kontor var håndplukket av mesteren selv, og de jobbet ofte døgnet rundt, bare avbrutt av noen timers søvn over tegnebordet. Jacobsen syntes ikke det var noe poeng i å gi dem så mye i lønn. Ferier og helgefri hadde han liten sans for.{ndash}Det var en intens arbeidsatmosfære på Jacobsens tegnestue. Han var flink til å få det optimale ut av medarbeiderne. Han inspirerte folk slik at de gjerne ville stå på tå for ham, forteller Vindum.Jacobsen selv sto også på uavbrutt. Arbeidskapasiteten hans var beryktet. Da han døde i 1971, 69 år gammel, var det ved arbeidsbordet sitt. VI DRAR UT AV KØBENHAVN, til Klampenborg. Taxituren fra sentrum, nordover langs den fasjonable Strandvejen, tar ikke mange minuttene. Her ute virkeliggjorde Arne Jacobsen drømmen om det moderne livet for stressede byboere. På 30-tallet tegnet og bygget han ut badeanlegget langs stranda, teatret Bellevue med tilhørende restaurant og leilighetskomplekset Bellavista. Alt i hvitvasket, europeisk, modernistisk stil som den gang var hypermoderne. Leilighetene hadde alt tidsriktig utstyr, til og med søppelsjakt. Hver leilighet ble bygd med egen balkong mot havet og Øresund, godt skjermet fra naboen.{ndash}Dette var framtidas estetikk, modernismen, på høyde med den teknologiske utviklingen. Å hige etter fortida så man på som hyklersk og bakstreversk, sier Vindum. På Strandvejen går trafikken tett i dag, like utenfor vinduene til Restaurant Jacobsen. Dagens restaurant åpnet for et par år siden, komplett innredet med Jacobsen-møbler og Jacobsen-bestikk på bordene. På 30-tallet lå en større restaurant i det samme lokalet.{ndash}Her cruiset playboyene forbi på Strandvejen i sine åpne biler og sjekket badegjestene som satt på terrassen, forteller Vindum.På 50-tallet fortsatte Jacobsen å sette sitt preg på strøket. Da tegnet og bygget han rekkehusene Søholm 1, 2 og 3, like bak Bellavista. I stedet for de hvite flatene, begynte han nå å bruke typiske danske materialer som murstein og treverk. Enderekkehuset nærmest sjøen reserverte han for seg selv, og her bodde han sammen med sin kone nummer to til han døde. I kjelleren hadde han kontoret.100 ÅR ETTER SIN FØDSEL er Arne Jacobsens design like moderne. Stolene fra 50-tallet er stadig blant de mest solgte i verden. Mens danskene lenge har verdsatt Jacobsen, har nordmenn flest nå fått øynene opp for ham, i takt med den voksende designinteressen.{ndash}Hva er hemmeligheten bak suksessen?{ndash}Hans signatur er tydelig. Det er en skarphet ved hans ting som kjennetegner ham, mener Vindum.{ndash}Hans møbler er radikale. De har markerte og gjenkjennbare former og profiler. «Mauren», «Egget» og «Svanen» representerte noe helt nytt i møbelhistorien. Ikke mange stoler har overlevd på samme måte. De ser ikke det minste gammeldagse ut, de er ennå noe av det mest moderne du kan forestille deg. De er tidløse.PÅ VEI TILBAKE til København sentrum svinger vi innom den første privatboligen Arne Jacobsen tegnet til seg selv. Det er en hvit funkiskasse, tegnet og bygd på slutten av 1920-tallet. Huset var det første funkisbygget i Danmark. Her bodde han til han flyttet videre ut til mursteinsrekkehuset Søholm. Huset ligger godt gjemt i det ærverdige boligstrøket Charlottenlund, bare noen få skritt fra Sissel Kyrkjebø og Eddie Skollers idylliske villa.Det er den Jacobsen-kyndige taxisjåføren som utpeker kjendisadressene. Kjeld Vindum peker på Arne Jacobsen-byggene, som det er flere av i området. Funkiskassa stikker seg ut den dag i dag. {ndash}Jacobsen hadde gode antenner, han var flink til å fange opp hva som skjedde ute i den store verden. Han hevet seg over den danske andedam, sier Vindum.I DAG VET DE FLESTE dansker hvem Arne Jacobsen er. Selv de som ikke er spesielt opptatt av design, har sittet på «7\'ern» eller «Mauren», som begge er rene folkestoler i Danmark. {ndash}Bestikket til Jacobsen, derimot, det duger ikke, melder taxisjåføren igjen.{ndash}Nei, det gjør det faktisk ikke! må Kjeld Vindum leende innrømme. Han snur seg mot oss i baksetet.{ndash}La dere merke til hva sjåføren sa om Arne Jacobsen og SAS-hotellet? «Tro mot sin tid.» Det er godt sagt. bente.froytlog@dagbladet.no

<HLF>Funkishjem:</HLF> Det første huset Arne Jacobsens tegnet til seg selv. Ligger i Charlottenlund. Fredet i 1987.
<HLF>Moderne reflekser: </HLF>Restaurant Jacobsen i Klampenborg utenfor København. Til venstre portrettet av Arne Jacobsen, i midten stolene «Mauren», til høyre arkitekt Kjeld Vindum.
<HLF>SAS-hotellet:</HLF> Arne Jacobsens hotellbygg på Hammerichsgade i København sentrum er et hovedverk i dansk modernisme. Ved åpningen i 1960 het det Royal Hotel. Byggeprosessen varte i fire år. - Bare det ikke velter i vind, sa skeptikerne da høyhuset ble reist.
<HLF>«Svanen»:</HLF> Arne Jacobsen tegnet og trumfet gjennom den lette lenestolen «Svanen» til SAS-hotellet. Sofautgaven er satt i nyproduksjon. Her fra restauranten Alberto K i SAS-hotellet, med bildet av den første hotelldirektøren, Alberto Kappenberger, på veggen. Direktøren bodde i årevis på hotellet.
<HLF>Turkis original: </HLF>På rom 606 står også den sjeldne stolen «Dråpen».
<HLF>Scenekunst: </HLF> Inngangspartiet til Bellevue teatret, med Jacobsens karakteristiske former.