Arrangert kjærlighet

10. september inngikk norsk-pakistanske Sadia Khan (26) og Amer Mohammad Niaz (27) et arrangert ekteskap. Det ble full klaff.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

-  Det var kjærlighet ved første blikk, sier Amer om sitt første møte med Sadia, kvinnen foreldrene foreslo som kone.

En måned tidligere hadde foreldrene til Sadia og Amer nevnt dem for hverandre. Men begge grøsset over ekteskapstankene. Amer var nettopp ferdig med medisinstudiet og hadde begynt på turnusen og Sadia jobbet som tannlege. Ingen av dem likte tanken på å gifte seg med en de ikke kjente så godt.

-  Til å begynne med likte vi ikke tanken, sier Sadia.

-  Vi kjente jo ikke hverandre, sier Amer.

-  Kunne dere ikke møtes og bli kjent?

-  Det hadde selvfølgelig vært mulig, men et møte i foreldrenes regi hadde vært veldig forpliktende for oss begge, sier Amer.

De var derfor ikke vonde å be da søsteren til Amer, som også var venninna til Sadia, arrangerte et uforpliktende møte mellom dem.

-  Alle tanker jeg hadde gjort meg opp før jeg møtte Sadia forsvant. Hun var en velutdannet og oppegående jente. Og det at hun ikke var så Bollywood-aktig falt i smak hos meg.

-  Vi snakket sammen og fant fort tonen. Vi innså kjapt at vi passet sammen, sier Sadia.

ETTER Å HA blitt bedre kjent, valgte de to å gå videre. Ved å godkjenne ekteskapsplanene, ga Sadia og Amer hverandre et uoffisielt «ja» allerede da. Bryllupsdatoen ble satt, og de begynte planleggingen sammen med storfamilien.

-  Hos oss er det ikke bare to personer som gifter seg. Det er to familier som skal forenes. Derfor var det viktig å inkludere foreldrene våre i alle viktige avgjørelser knyttet til den store dagen vår, forklarer Amer.

Dagen der familien Niaz og familien Khan forenes står for døra. Ved at barna deres sverger evig troskap til hverandre spleises ikke bare to sjeler, men to familier.

Bryllupet holdes på et hotell i Bærum. Festhallen er pyntet og slekta er mobilisert. Brødre, onkler og fettere står klare til å ta imot de 700 gjestene. Stemningen er spent. Brudens far går engstelig fram og tilbake. Han gir beskjeder til horden av fiksere som skal se til at datterens store dag går smertefritt for seg. Gjestene begynner å sive inn. Sakte fylles lokalet med smilende, festkledde gjester. Mennene har på seg mørke dresser, mens kvinnene kjemper om oppmerksomheten i prangende, pastellfargede shalwar-kamiz, kjortelen og buksa pakistanske kvinner bruker til fest og hverdag. Smykker og gull veier også tungt denne dagen. Se og bli sett faktoren råder. Alle venter på hovedpersonene. Så høres trommerytmer i inngangspartiet. Brudgommen Amer er på vei inn med sitt følge. Minutter før gjorde han entré i hest og kjerre utenfor hotellet, til stor jubel fra familien.

Men han blir stoppet i døra. Det skal ikke være lett for han å ta med seg bruden denne kvelden. Det sørger brudens venninner for.

-  Vi slipper deg ikke inn, sier venninnene og sperrer veien.

-  Ikke før du synger en sang for oss, sier de til den blide brudgommen.

Amer er offer for rasta rokna-tradisjonen, som betyr veisperringen. Her prøver venninnene å plage brudgommen før han kan ta del i bryllupet sitt.

Men Amer tar utfordringen på strak arm og synger for den lattermilde forsamlingen. Han slippes inn under et regn av roseblader. Med brødre og kompiser dansende til heftige trommerytmer, blir han ført til scenen der han tar sin plass.

SÅ VENTES DET spent på kveldens hovedattraksjon. Sadia står klar utenfor festsalen. Hun retter på sløret og tar et godt grep rundt den rosa brudebuketten. Med ett åpnes dørene. Bruden stiger inn, ledet an av broren. Gjestene stopper opp og måper. Sadia gjør en entré som en prinsesse. Til rytmen av favorittballaden glir hun bortover den røde løperen. Bryllupskjolen, med broderier i gulltråd og innsydde krystaller, skriker ut idet lyset treffer den. Kjolen har det tatt over tre måneder å sy, og som den perfeksjonisten hun er, har Sadia fått sydd inn samme type steiner i kjolen som hun har i det enorme halskjedet sitt i gull. Hun blir hjulpet opp på scenen av faren, før hun setter seg ved sin utvalgte. Begge smiler bredt til hverandre idet vers fra Koranen blir resitert.

Men før festen kan starte, må paret vies på islamsk vis. Imamen setter seg ved brudeparet, mens familien skuer alvorlig over seremonien. Brudeparet inngår, ifølge islam, en hellig pakt om å leve i evig troskap til hverandre.

Sadia og Amer ser alvorlig mot imamen. Det blir musestille i salen.

-  Amer Niaz, sønn av Mohammad Niaz, godtar du dette ekteskapet med Sadia Khan, spør imamen med en streng mine.

Spørsmålet blir stilt både bruden og brudgommen tre ganger, hvorpå hver av dem svarer;

-  Kabol he, kabol he, kabol he, som betyr «jeg godtar»på urdu.

Klappsalven og Bollywood-musikken som bryter ut i salen forteller at ekteskapet er inngått. Sadia og Amer har gitt hverandre sitt «ja». De trekker på smilebåndet før gjester og familien strømmer til.

-  Mobarak ho, mobarak ho, sier gjestene og gratulerer brudeparet på urdu.

Det er kaotiske tilstander på den ellers så velorganiserte festen. En kø av gratulanter snirkler seg fra scenen, langt innover i salen. Amer og Sadia smiler i ett sett.

I nesten en time tar brudeparet imot varme hilsener fra de mange hundre gjestene. Når de endelig får et lite pusterom og inntar plassene sine, skal brudgommen igjen tynes. Dodpilai-seremonien står for tur. Her tvinges Amer til å drikke et glass melk som brudens venninner har blandet krydder i. De tar også av han en av skoene som de nekter å gi tilbake, inntil Amer punger ut.

1200 kroner fattigere får brudgommen skoen sin.

MIDDAGEN BLIR SERVERT mens Bollywood-rytmer spilles i bakgrunnen. Fire enorme buffeer er plassert i salen. 200 kyllinger, 150 kilo lammekjøtt og 40 kilo ris har gått med til hovedrettene. I tillegg serveres over 500 ferske nanbrød. Slik feirer man pakistansk bryllup. Gjestene er midtpunktet minst like mye som det nygifte paret. Ingen skal få grunn til å klage over noe i ettertid. Den enorme logistiske operasjonen til tross, går det meste relativt knirkefritt.

Selv om både Sadia og Amer er født og oppvokst i Norge, valgte de i likhet med de fleste andre pakistanere, å gifte seg i henhold til pakistanske tradisjoner. Kvelden før bryllupet var det derfor en forrykende henna-aften, kalt mehndi på urdu. Under denne festen er det meningen at brudeparet kommer så ustelt som mulig. Brudgommen må gjerne spare et par dagers skjeggstubber, og bruden bør helst ikke sminke seg. Akkurat som Amer og Sadia. De fikk begge smurt henna-maling på hendene, en tradisjon som går flere tusen år tilbake i den asiatiske kulturen og som symboliserer glede, kjærlighet og fruktbarhet. Med god hjelp fra venninner har Sadia i tillegg blitt dekorert oppover armene med henna-border. På denne måten videreføres bryllupstradisjoner fra den pakistanske landsbygda, i Norge.

Tilbake i festsalen sitter brudeparet og skuer over gjestelandskapet. De sender hverandre kjærlige blikk og smiler fra øre til øre. Køen av ivrige gjester som vil forevige brudeparet har ikke avtatt. Velvillig stiller brudeparet opp og poserer med gjestene i blitsregnet, før tida for kakeseremonien har kommet. De fem enorme kakene skjæres og Amer og Sadia gir hverandre en velfortjent bit av bryllupskaka, før gjestene forsyner seg.

FESTEN NÆRMER SEG slutten. Det er tid for brudeparets avreise, en seremoni som ironisk nok preges av sorg. Fra å le og skøye med hverandre, endrer folk plutselig holdning. Det spilles triste sanger. Alvoret synker inn. Familien til Sadia og enkelte gjester gråter. Bruden er ikke lenger pappa og mammas jente. Sadia er på vei inn i et nytt liv sammen med sin mann og hans familie. Hun er nå en del av en annen familie og blir sendt varsomt av tårevåte og hulkende foreldrene i armene på den ventende ektemannen.

Men «sorgen» varer ikke lenge. Allerede dagen etter er det igjen duket for fest. Gleden er tilbake når Amer inviterer sine nærmeste til fest. Og han har all grunn til å feire. Han har fått en vakker kone han skal dele livet med. I ekte Bollywood-stil ender festmaratonet lykkelig. Men lykken er ikke komplett uten en bryllupsreise. Nå venter en måned lang ferie til Dubai, Oman og Maldivene for de to.

FØLGER TRADISJONEN: Norsk-pakistanske Amer Mohammad Niaz (27) og Sadia Khan (26) inngikk det de kaller et arrangert kjærlighetsekteskap. Med storfamilien og de mange hundre gjestene feiret de bryllupet sitt tre dager i strekk.
Kos: Her får bruden Sadia en velfortjent klem av sin kommende svigermor.
Pengegaver: I tråd med pakistanske tradisjoner fikk brudeparet titusenvis av kroner i gaver.
Ingen sminke: Det går mye i naturlig dekor som blomster og henna-maling når bruden skal pyntes.
Avslutning: Den tredje og siste dagen i festmaratonen inviterer brudgommen til fest. Den kalles Walima. På Sadia og Amers walima var 400 gjester invitert.
Beskyttet: Bruden Sadia blir fulgt inn i festlokalet av broren (t.v.) og tatt varsomt imot av faren ved scenen.
Fargerikt: Ifølge asiatisk tradisjon er det vanlig å ha egen henna-kveld før bryllupet. Dette er en kveld dedikert til kvinnene.
Gratulasjoner: Etter Nikah-seremonien - den muslimske vielsen - sto brudeparet i en time og tok imot gratulasjoner fra de mange hundre gjestene.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer