Arven etter Arafat

Han visste han kunne vinne. Likevel trakk Marwan Barghouti (45) seg fra morgendagens presidentvalg. Det likte hans mor dårlig.

-  DET PALESTINSKE lederskapet må fornyes, sier Marwan Barghouti til Magasinet, som via sin advokat Khader Shkirat. Barghouti svarer på skriftlige spørsmål om hvorfor han trakk seg fra det palestinske presidentvalget.

Han svarer fra et høysikringsfengsel i den israelske ørkenbyen Ber Sheva. Fra isolat, på ei celle som er 2,40 meter lang og 1,20 meter bred. Hver onsdag og søndag får han besøk av sin advokat Shkirat, som er Barghoutis eneste kontakt med omverdenen. Foruten fangevokterne, forhørerne, fire israelske aviser og tre TV-kanaler. På TV i morgen vil Marwan Barghouti se at Mahmoud Abbas, med kallenavnet Abu Mazen, utropes til ny president for den palestinske selvstyremyndigheten. Det kunne vært ham selv. I to uker var Barghouti palestinsk presidentkandidat. Fengselstilværelsen i Israel var ingen hindring for palestinske velgere, det ga status. Men så trakk han seg .

-  Jeg hadde aldri noe ønske om å utfordre Mahmoud Abbas, men vår nasjonale bevegelse er svekket på grunn av svakt og dårlig lederskap. Jeg trakk meg fordi det var i vår nasjons interesse. Men debatten som mitt kandidatur skapte, er utelukkende sunn. Det må nå gjøres plass til en ny generasjon palestinere, sier Barghouti til Magasinet.

MARWAN BARGHOUTI VAR den palestinske Intifadaens viktigste leder, en leder som ikke var del av den upopulære PLO-generasjonen som kom tilbake fra eksil sammen med Yassir Arafat i 1994. I april 2002 ble Barghouti arrestert av israelske soldater. Han soner fem livstidsdommer for drap på 26 israelere. Barghouti hevder sin uskyld.

Artikkelen fortsetter under annonsen

-  Jeg er valgt politisk representant i den palestinske lovgivende forsamlingen. Jeg er politiker, ikke militær, og har aldri gitt ordre til noen terroraksjon, sier han fra fengselet. Helt fra han var guttunge har Marwan Barghouti gått i spissen for motstandsfronten mot Israels okkupasjon. Og i motsetning til den gamle PLO-garden er det på egen palestinsk jord han har slåss, ikke fra eksil. Historien om Marwan Barghouti er en typisk palestinsk «hjemmefrontshistorie». Lite glorie, langt fra PLO-makta, mye fengsel og til tider en kamp med familien som innsats.

Nesten hele Marwan Barghoutis familie bor i landsbyen Kobar på Vestbredden, en typisk palestinsk landsby. Oliventrær på bølgende jordterrasser, slagord på gjerder og vegger, plakater med bilder av landsbyungdom som har mistet livet under Intifadaen. Like ved Barghouti-familiens hus er det også en plakat med et bilde av Marwan Barghouti sammen med Yassir Arafat. Det er hans mor som åpner døra, Zuhreie Barghouti. Vi er ventet. Hun sier ja til å snakke om sønnen. Noe hun ikke pleier å gjøre.

-  MARWAN VAR HELT FORTAPT i en hund han fikk som liten, men som ble skutt av israelske soldater, sier hun som en slags forklaring på hvordan det hele begynte.

-  Hunden var ei ordentlig gneldrebikkje, men Marwan glemte det aldri, fortsetter Zuhreie. Det var i 1968, ett år etter Israels okkupasjon av Vestbredden og Gaza. Marwan Barghouti var da ni år gammel. Allerede fem år seinere meldte han seg inn i Yassir Arafats Fatah-bevegelse, for å slåss mot okkupasjonen. Som 19-åring fikk han sin første lange fengselsdom, drøye fire år.

-  Israelske fengsler ble hans andre hjem og skole, sier moren, som derfor ikke har sett så mye til ham. Var han ikke i fengsel, lå han ofte i dekning. Andre familiemedlemmer ble etter hvert også hentet av israelske soldater, noe som synes i Zuhreies skrinne ansikt. Det ser eldre ut enn det egentlig er, om lag 70 år. Uttrykket speiler tiår med bekymringer for hennes nærmeste.

-  Men Marwan var spesiell. Jeg har mange ganger lurt på om jeg får se ham igjen, sier hun.

En slik gang var da Marwan Barghouti ble deportert av Israel i 1988, som en av den første palestinske Intifadaens ledere. Men etter seks år i eksil fikk han likevel vende tilbake til Vestbredden og Kobar, som del av Oslo-avtalen.

MARWAN BARGHOUTI VAR LENGE en av Oslo-prosessens sterkeste forsvarere. Men mot slutten av 90-tallet snudde han, og krevde stopp i forhandlingene med Israel. Bakgrunnen var at han mente forhandlinger ble brukt som skalkeskjul for fortsatt israelsk utbygging av bosettinger på palestinsk jord. Da den andre Intifadaen brøt ut i 2000, ble Barghouti opprørets naturlige lederskikkelse.

-  Jeg tror fortsatt på forhandlinger og en løsning med to stater for to folk, men bare en rettferdig løsning, sier han i dag fra fengselet.

Selv om han sitter på livstid, sees Barghouti på som en leder for framtida. Også av flere israelere. Sammenliknet med fundamentalistene i palestinske organisasjoner som Hamas og Islamsk hellig krig, er Barghouti en moderat kraft. Kanskje er han også den eneste som etter Arafat kan ha potensial til å samle palestinerne bak et nytt fredskompromiss med Israel. Mahmoud Abbas, som i morgen etter all sannsynlighet vinner palestinernes presidentvalg, er 79 år gammel. Han er i alles øyne en overgangsfigur. De fleste trodde derfor at Marwan Barghouti ennå ikke ville utfordre det gamle palestinske lederskapet. Fra sin ensomme fengselscelle så Barghouti at den gamle garden tok det som en selvfølge at han ikke stilte. Verken Mahmoud Abbas eller noen av de andre gamle palestinske lederne rykket ut med støtte for ham. Noen mer enn antydet at han overvurderte sin popularitet.

-  HAN BLE RASENDE og bestemte seg for å stille til valg likevel, forteller en av støttespillerne i Barghoutis hovedkvarter. Det ligger i sentrum av byen Ramallah, noen kilometer unna landsbyen Kobar. Hovedkvarteret arbeider for å få frigitt Barghouti fra israelsk fangenskap, men staben har den siste måneden vært mer opptatt av det palestinske presidentvalget. Og ingenting annet. I neonbelyste korridorer fnyses det av analytikere, utenlandske diplomater og den gamle PLO-garden som lenge trodde Marwan Barghouti ikke hadde kraft til å utfordre det skrantende lederskapet.

-  De kjenner ikke Palestina. Marwan representerer to intifadagenerasjoner, sier Samer Barghouti. Han er Marwans bror, og har nærmest bodd i brorens hovedkvarter den siste måneden.

-  Første uka i desember kom beviset, fortsetter han. De første meningsmålingene viste at Marwan Barghouti lå likt med, eller ledet over, Mahmoud Abbas. Og det på tross av massiv kritikk mot ham fra framtredende palestinere og internasjonale ledere.

STØTTEERKLÆRINGER STRØMMET INN til hovedkvarteret. Et opprør mot Arafats gamle PLO-garde var i gjære. De gamle lederne fikk sjokk. Hektisk forhandlingsvirksomhet startet. Israel åpnet fengselsportene for høytstående palestinske delegasjoner. Løfter om et generasjonsskifte i det palestinske lederskapet ble gitt. Og så, like før den formelle fristen gikk ut 15. desember, trakk Marwan Barghouti seg fra valget. Mange ble lettet, men ikke familien.

-  Marwan er en stabukk, sier hans mor Zuhreie. Hun hadde trodd og håpet at sønnen ikke ville trekke seg.

-  Som palestinsk president slipper de ham nok ut, fortsetter hun.

MEN DET BLIR HAN IKKE ved dette valget, og Suhreie er igjen usikker på om hun får se sønnen igjen. Like fullt har Marwan Barghouti demonstrert sin makt. Han har vist Israel, det gamle palestinske lederskapet og verden at Mahmoud Abbas blir president fordi han støttes av Marwan Barghouti. Han har også vist at den nye palestinske presidenten vil trenge ham og intifadagenerasjonen for å mobilisere støtte i den palestinske befolkningen.

Kanskje er det nok til at Zuhreie får se sin sønn i frihet, før hun selv går bort.