Arveoppgjøret

Sigøynerkongen Dolla Karoli nektet datteren Natasha (29) å gå på skolen. Det vil ikke skje med barnebarnet Daniela (6).

- Se, mamma!

Daniela løper gjennom stua og inn på kjøkkenet så de lange, mørke flettene danser. Det er fredag ettermiddag den 11. april. Ute i gatene er romfolket fortsatt i krig, men inne er det kaffe på kanna og kjeks på bordet. Lyset strømmer inn fra de store stuevinduene. Seksåringen bretter ut et ark over porselenskoppene på kjøkkenet. To damer i skjørt, en høy og en lav, er foreviget med lysegrønn tusj. «Maria», sitt egentlige døpenavn, har hun skrevet med barnslige, krokete bokstaver.

- Daniela kommer hjem med tre, fire tegninger om dagen, sier Natasha Karoli (29).

Tobarnsmora er kledd i en hvit, utringet bluse og høye hæler. Øynene er vennlige, men alvorlige. Hun ser sliten ut.

- Hun er flink til å tegne, og hun liker seg veldig godt på skolen. Men jeg kan ikke hjelpe henne med leksene.

Natasha er en av de fem døtrene og fem sønnene til sigøynerkongen Dolla Karoli (53). Nakken kneiser stolt når Natasha forteller om Karolislekten, om romfolket, om datteren Daniela og sønnen Don (11). Øynene gnistrer av harme når hun snakker om tidligere politioverbetjent Finn Abrahamsen, som i forrige uke uttalte at sigøynerne «må lære seg forskjellen på mitt og ditt». Men hun demper stemmen når vi spør henne om slektningene Roma Karoli (44) og Erik Jansen (49), som har brukt riksdekkende nyhetssendinger og avisspalter til å hisse familiene opp til strid. Og hun skammer seg over at hun ikke kan lese og skrive.

- Jeg takker Gud for at sønnen min er så flink på skolen. Han er den flinkeste i klassen. Jeg er så stolt av ham, sier Natasha, og skotter bort på Don.

Han sitter i stua og ser på en amerikansk ungdomsserie på tv.

Farvel: Daniela har lagt den rosa matboksen i ranselen. Natasha vet ennå ikke hva hun skal gjøre denne dagen.
Farvel: Daniela har lagt den rosa matboksen i ranselen. Natasha vet ennå ikke hva hun skal gjøre denne dagen. Vis mer

Hver kveld denne uka har sønnen sittet foran flatskjermen og fulgt med på konflikten mellom fettere og onkler i Jansen- og Karoli-familien. Det som begynte med en påkjørsel i en rundkjøring i Lodalen den første lørdagen i april, har ført til skuddvekslinger, knivstikking, slagsmål, brannbomber og drapstrusler. Fire personer i Karolifamilien og to i Jansenfamilien ble pågrepet av politiet. Til slutt samlet ekspertene seg på «Redaksjon EN» på NRK for å løse konflikten som mediene til slutt bare kalte sigøynerproblemet.

- De snylter på sosialhjelp, sa sosialbyråd i Oslo, Sylvi Listhaug fra Fremskrittspartiet

- De er lært opp til at kriminalitet lønner seg, sa tidligere politioverbetjent Finn Abrahamsen.

- De holder barna borte fra skolen og gifter dem bort når de er svært unge, sa lederen for organisasjonen Selvhjelp for innvandrere og flyktninger, Gerd Fleischer.

Og mens Natasha, Paul og barna fulgte med på diskusjonen fra leiligheten på Etterstad i Oslo, kom det fra sønnen Don:

- Mamma, hvorfor sier de så mye tull på tv?

Sytten år er gått siden Natasha satt i rettssalen og hørte faren Dolla og onkelen Jannek bli dømt til fem års fengsel for bedrageri. Tretten år gammel måtte hun på besøk i fengsel for å se faren sin. Før dette hadde barndommen vært lange ferieturer, trekkspillende onkler og lek med kusiner og fettere på Europas rasteplasser.

- Jeg vokste opp på veien gjennom Tyskland og Frankrike, til Spania og Belgia og hele Skandinavia. Jeg har sett hele Norge på langs og på tvers. Det var en fin tid. Men det var veldig tøft da pappa ble tatt.

Arveoppgjøret

Natasha er selv overbevist om at faren ble uskyldig dømt. At det hele var et komplott, at han ble lurt til å kreve 25,1 millioner kroner for falske edelsteiner. Uansett kom familien i pengeknipe. Og da reisingen tok slutt, fikk de naboene på Skullerud i Oslo mot seg. De ville ikke ha dem i området. Forholdet til naboene var vanskelig uansett, siden familien var på reisefot store deler av året. Natasha og familien dro ut med campingvogna så snart snøen forsvant, og de kom ikke tilbake til Oslo før snøen gjorde det samme. Mens de var borte, brøt uvedkommende seg inn i leiligheten familien hadde fått av kommunen, slengte klær og møbler veggimellom og stjal verdisakene. Det skjedde flere ganger, hevder Natasha. Da Karoliene vendte tilbake, ble de beskyldt for å grise til leiligheten.

- Jeg kommer fra en rik slekt. Jeg vokste opp med Gucci-vesker og fine møbler, eiendeler familien min har hatt i mange år. Vi er handelsfolk, ikke bedragere, sier hun.

«Sigøynerne bløffer seg til status». Fire timer før vi møter familien denne fredagen er dette hovedsaken på en av landets nettaviser. Påstandene om at Dolla Karoli er kongen over 47,8 millioner sigøynere er rent oppspinn, ifølge eksperter. Noen av dem tør ikke stå fram. De frykter represalier, skriver avisa. Også rivalene i Jansenfamilien har gjennom hele uka trukket kongemakten til Dolla Karoli i tvil.

- Jeg vet hvorfor de andre sigøynerne ikke anerkjenner faren min som kongen. For et par år siden gikk han ut og sa at barna måtte gå på skolen, og han sa at foreldrene måtte slutte å gifte bort barna. Det var det mange som ikke likte, sier Natasha.

Hun sier sigøyner, men foretrekker å bli kalt roma. I Tyskland er benevnelsen forbudt. Nå vurderer norske myndigheter å gjøre det samme.

- Jeg er vant til at folk ikke skjønner hva jeg mener når jeg sier roma, så jeg sier ofte sigøyner. Men sigøyner er ikke noe fint ord.

Natashas oppvekst har overbevist faren om at utdanning er viktig. I tenåra var pappa i fengsel, hun var uten klassekamerater og uten fast bopel. Hun var født og oppvokst i Norge, men kunne ikke lese og skrive. Hun snakket fem språk, men hadde ingen utdannelse. Da hun var seksten år, fikk hun sin første og eneste jobb, i kommunens sigøynerbarnehage i Gaustadbekkdalen i Oslo. Men barnehagen ble nedlagt, og Natasha mistet jobben. Og så skjedde det som ikke skulle skje. Atten år gammel ble sigøynerkongens datter gravid med kjæresten Paul. Det unge paret fikk panikk, og rømte ut av byen.

- Vi bodde i en campingvogn på Elverum. Det var ikke bra, vet du, å bli gravid utenfor ekteskapet.

Arveoppgjøret

Men Natasha og Paul så at livet på veien ikke var noe for et spedbarn. Da sønnen Don kom til verden, flyttet den lille familien tilbake til Oslo, og ble ønsket velkommen med åpne armer av Dolla. Da skjønte Natasha at romfolkets skikker var i ferd med å endre seg.

Fra første klasse lot de Don gå på skole. Daniela ble født i 2002, og da hun var fire år, ble hun sendt i barnehagen på Etterstad i Oslo for å lære seg bedre norsk.

De siste seks åra har familien bodd her, bare avbrutt av reising om sommeren. Om vinteren sparte de penger, og om sommeren tok de med seg Tabbert-campingvogna gjennom hele Europa for å treffe storfamilien. I år har de tenkt å bli hjemme. Det samme gjelder flere av slektningene.

- Pappa har flere ganger bedt meg og søsknene mine om unnskyldning for at vi reiste så mye da jeg var liten. Jeg lærte aldri å lese og skrive, og nå får jeg ingen jobb. Jeg må gå på sosialkontoret og be om penger, det er en stor skam for meg. Men barna mine skal få de mulighetene jeg aldri fikk.

- Du har en fin leilighet og virker ressurssterk. Det er kanskje enklere for deg å få barna på skolen enn mange andre familier?

- Skolegang i Norge er gratis. Det er ikke bare kommunens feil at barna ikke er på skolen. Foreldrene må også ta ansvar.

Det smeller i ytterdøra. Samboeren Paul Josef (32) kommer hjem fra jobb. Paul prøver å tjene penger på å selge tepper. Det går dårlig. Han er sliten, men hilser vennlig, setter seg ned ved kjøkkenbordet og får en kopp kaffe.

- Jeg holdt på å havne i et slagsmål med sigøynere, forteller han.

Smiler litt.

- Man skal være forsiktig om dagen. Jeg vil ikke ha noe bråk. Så jeg holder meg unna rundkjøringene.

Natasha humrer. Trass den spente situasjonen prøver de to å holde humøret oppe.

- Denne konflikten er snart over. Det begynte med to personer, og de klarte å få resten av slekten med seg. Fetter slåss mot fetter. Men det kommer til å roe seg, sier Paul.

- Det er ikke der den virkelige kampen ligger.

Myndighetene vet ikke hvor mange sigøynere, eller romfolk, som bor i Norge. 500 er anslått. 150 av dem er barn. Bare 62 av dem er registrert i skolen, og fraværet er høyt blant dem som går på skolen. Da Magasinet i 2004 intervjuet familier som holdt til i campingvogner på Ekebergsletta, kom det fram at mange foreldre var redde for å sende barna på skolen. De fryktet at ungdommene skulle begynne med narkotika og havne i kriminelle gjenger, at døtrene skulle treffe gutter og gjøre seg urene før ekteskapet. Og dersom foreldrene lot barna gå på skolen, ble døtrene ofte tatt ut igjen ved 14-årsalderen. Da var de gamle nok til å gifte seg.

- Don er nå elleve år. Skal jeg om et par år kle ham i dress og behandle ham som voksen? Han er et barn, og skal få lov til å være det. Han skal få venner blant rombarn, blant nordmenn og pakistanere. Alle slags folk. Han skal få leke, og han skal få seg en skikkelig utdanning, sier Natasha.

Mobiltelefonen ringer. Slik den har gjort hele ettermiddagen. Familie og venner har hørt at Magasinet er på besøk. Også Dolla Karoli vet at vi er her. Han forhandler med Jan Jansen og Finn Abrahamsen. Seinere denne fredagen skal de på «Grosvold» på NRK1.

Natasha biter seg i leppa mens hun snakker lavt på romanés. Hun legger på.

- Folk er urolige. Men det blir fred nå. Det er jeg sikker på.

Tidlig mandag morgen henger skyene regntunge over blokkene på Etterstad. 62 norske rombarn er i ferd med å gjøre seg klare for en ny skoleuke. Konflikten mellom Jansen- og Karolifamilien er over for denne gang. Men den virkelige utfordringen for romfolket står fortsatt uløst. 98 rombarn blir ikke vekket av foreldrene og sendt på skolen. De vil få et voksenliv fullt av vanskeligheter, slik som Natasha og Paul. De vil få problemer med å få seg arbeid. Kanskje blir de nødt til å gå på sosialkontoret for å få penger til mat. Noen av dem vil bli kriminelle eller begynne med narkotika. Andre vil gifte seg unge og bli utslitt av mange barnefødsler, dårlig kosthold og tunge løft.

- Jeg vil bli dataingeniør eller advokat, sier Don.

- Jeg vil bli kokedame, sier Daniela.

Klokka er halv åtte om morgenen. En morgenkåpekledd Natasha skjenker kaffe til Paul, som sitter og gjesper ved frokostbordet. Barna er lys våkne, med magene fulle av melk og Honni-Korn og ranslene fulle av lærebøker.

Don snakker norsk, romanés og engelsk. Han skater og sparker fotball på fritida, og er en dedikert Vålerenga-supporter. Det samme gjelder Daniela. Men hun er egentlig mer opptatt av ballett, og trives best i skjørt. Klesskapet er fullt av rosa.

Don tar lillesøsteren under armen og gir henne en klem, før Paul kommanderer dem ut i bilen. Det er på tide å komme seg av gårde.

Den gamle Volvoen stopper utenfor inngangen til Vålerenga skole. Når skoleklokka ringer blir det tilløp til kaos. Læreren Jostein får Daniela og klassekameratene inn i klasserommet til A1. Flere av seksåringene har ikke gjort matteoppgavene, og får beskjed om å bli med lærerassistenten inn på et annet rom. Barna begynner å bråke, noen vil drikke vann, andre vifter med papirark. Daniela blir sittende stille. Hun liker matte.

Tilbake i leiligheten på Etterstad sitter Natasha ved frokostbordet, fortsatt i morgenkåpa. Kaffen er blitt kald. Hun løsner litt på klypa som samler det lange, blonde håret i en dult. Lener hodet på albuen og ser ut vinduet.

- Hva skal du gjøre i dag?

Hun smiler sjenert.

- Jeg vet ikke helt, jeg planlegger aldri. Jeg lever slik det står i Bibelen. En dag om gangen.

kho@dagbladet.no

<B>Veiskille:</B> Daniela Karoli (6) drømmer om å bli kokk, og elsker matte. Moren Natasha (29) vokste opp på Europas landeveier. Nå må hun få hjelp til å fylle ut søknadene om sosialhjelp.
<B>Mors slekt:</B> Dolla Karoli blir arrestert av politiet, mistenkt for ranet av Simensbråten postkontor. Han blir snart løslatt igjen.
<B>Fars slekt:</B> Franz Josef og familien feirer at de får bli i Norge. Året er 1956.
<B>Glede:</B> Seksåringene ler og koser seg mens læreren går gjennom matteprøven. Daniela følger nøye med.
<B>Nye tider:</B> Daniela knipser et bilde av storebror Don med mobilkameraet. Natasha er stolt over at barna er så flinke med teknologi. Paul vil ikke ha bildet sitt i avisa. Han frykter at teppesalget vil gå dårlig.