Arvesynden

Annenhver tenåringsjente har slanket seg, og hver fjerde har symptomer på forstyrret spiseatferd. Forskerne mener foreldrene må ta ansvar.

{ndash}MINE BARN SKAL aldri se meg slanke meg med pulvermat, sier Anita Christoffersen (38). Det er mandag ettermiddag, og middagslagingen er i gang. Barna Hedvig (10), Eline (8) og Olav (8) hjelper til med å skjære gulrøtter, salat og agurk. Når mamma går på Grete Roede-kurs, blir det mye grønt på bordet.{ndash}Jeg skal ned noen kilo. Jeg har ikke sagt til barna at jeg går på slankekurs, men at jeg går på kurs for å lære om sunt kosthold, sier Anita.IKKE ALLE MØDRE tar like mye hensyn når de slanker seg.{ndash}Jeg vet ikke hvor mange jenter som er flasket opp på mammas nutrilettkurer og stadige klaging over egen vekt. Foreldre må ta en stor del av ansvaret når barna blir over- og undervektige, sier professor Jorunn Sundgot-Borgen ved Norges idrettshøgskole. 8 prosent av tenåringsjentene er overvektige, 15 prosent er undervektige. En tredjedel av disse oppgir at de er på slankekur. Hver fjerde tenåringsjente har symptomer på et anstrengt forhold til egen kropp og forstyrret spiseatferd. Dette kom fram i en fersk undersøkelse hvor over 600 norske kvinner i alderen 13{ndash}39 år har deltatt. Arbeidet er en del av Monica Klungland Torstveits doktorgradsarbeid, hvor Jorunn Sundgot-Borgen er veileder. KVINNER I ALDEREN 30{ndash}39 veier i gjennomsnitt 69 kilo, mens de gjennomsnittlig ønsker å veie sju kilo mindre. I media serveres artikler med slankeguruer, kjendiser og politikere som raser ned i vekt etter å ha testet ut diverse vidunderkurer. De store forlagene pøser ut magre kokebøker. Fokuset på kropp og helse er enormt. Mange mødre slanker seg, selv om de er normal- eller undervektig {ndash} dette gir signaleffekter til barna. {ndash}Vi må bli tøffere med foreldrene. Når mor sier «du passer ikke i piratbukse», er det mye verre enn om en venninne eller en kjæreste sier det. Mange foreldre tror at de slik kan motivere overvektige til å slanke seg. I stedet gir de døtrene sår for resten av livet. De kan være voksne kvinner, men likevel renner tårene når de forteller om hvordan mor en eller flere ganger har kritisert kroppen deres, sier Sundgot-Borgen.«SARA» (26) HAR mange slike sår. Hjemme har det haglet med negative kommentarer siden hun var liten.{ndash}Jeg hadde en stefar som kritiserte meg konstant. Hele tida fikk jeg høre hvor dum, stygg og feit jeg var. Alt jeg gjorde var galt, enten det dreide seg om skoleprestasjoner, påkledning eller hva og hvordan jeg spiste.{ndash}Reagerte aldri moren din?{ndash}Det var kanskje enklest for henne å ikke ta til motmæle for å bevare noe av husfreden.Også moren pleide å kritisere Sara for vekta og utseendet hennes. Det endte opp med at Sara som 13-åring utviklet spiseforstyrrelser. Hun ble svært tynn.{ndash}Jeg husker at mamma kommenterte det. «Du har blitt finere nå som du er tynnere,» sa hun. Hun kunne også gi meg komplimenter dersom jeg sminket meg mye. Jeg tolket det slik at hun syntes jeg var stygg til vanlig.Da Sara ble normalvektig igjen, ville moren ha tenåringen med på slankekur.{ndash}Jeg sa jeg ikke ville. Jeg var vel redd det skulle bli enda mer snakk om utseendet mitt hjemme da.SARAS SPISEPROBLEMER ble gradvis verre. 15 år gammel begynte hun å faste og misbruke avføringspiller. 19 år gammel begynte hun å kaste opp regelmessig. På skolen trakk Sara seg unna de andre. Hun fordypet seg fullstendig i skolearbeidet, i friminuttene satt hun inne og leste bøker. {ndash}Jeg var helt asosial. Jeg følte meg så feit, stygg og dum at jeg ville skåne omverdenen for meg.På videregående begynte Sara å forstå at hun hadde problemer, at det var unormalt å spise bare ett måltid i uka. Hun har fortsatt beholdt dagbøkene fra denne tida. Alt hun spiste ble nedskrevet, alt ble regnet om til kalorier. Målet var å ikke spise noen ting i løpet av dagen, da kunne hun sette et kryss i boka. Hun mistet menstruasjonen i perioder, ellers var den kronisk uregelmessig.{ndash}Jeg har fått målt beintettheten min, den er godt under normalen. Dette er en bivirkning av spiseforstyrrelsene, og jeg er mer disponert for å få beinskjørhet, sier Sara.Til slutt ble hun innlagt på psykiatrisk sykehus for å få hjelp. Da skrev hun til moren og fortalte hva hun slet med.{ndash}Mammas første kommentar var: «Hva skal jeg lage til deg når du kommer hjem?» sier Sara og rister oppgitt på hodet. Fortsatt kommenterer moren datterens vekt.{ndash}Hvis jeg forteller henne at jeg har kjøpt ei ny jakke, kan hun spørre om jeg husket å kjøpe jakka så lang og vid at den går nedenfor rumpa og skjuler den.VERDENS HELSEORGANISASJON HAR definert kroppsmasseindeks (KMI) på under 18,5 som undervekt, og over 25 som overvekt. Monica Klungland Torstveits undersøkelse viser at det er dobbelt så mange undervektige tenåringer som overvektige.{ndash}Selv om disse inndelingene ikke automatisk kan overføres til barn og unge, forteller de oss mye om vektutviklingen blant tenåringene. Vi ser et større sprik, både antallet over- og undervektige synes å øke, sier professor Sundgot-Borgen, som mener de undervektige jentene mer eller mindre bevisst jobber for å holde seg i det laveste vektsjiktet.{ndash}De starter gjerne med slanking i 13-årsalderen. Dette får store både fysiske og psykososiale konsekvenser.PROFESSOR I PSYKOLOGI Jan Rosenvinge ved Universitetet i Tromsø mener helsemyndighetene står overfor et kjempedilemma.{ndash}Når både antallet overvektige og antallet undervektige barn øker, må vi forholde oss til et komplisert og tosidig folkehelseproblem. Det vil være farlig dersom myndighetene begynner å sende ut motstridende signaler. Myndighetene kan ikke jobbe forebyggende mot spiseforstyrrelser samtidig som de finansierer rapporter som konkluderer med at barna må ned i vekt. Jorunn Sundgot-Borgen betegner helsemyndighetenes arbeid på dette feltet som katastrofalt dårlig.{ndash}Tilbudet til over- og undervektige er minimalt, og det trengs krafttak hva angår både forebygging og behandling av over- og undervekt. Det har kommet utredning etter utredning om omfanget av spiseproblemer blant ungdom, men de konkrete tiltakene uteblir. DIVISJONSDIREKTØR Gunn-Elin Aa. Bjørneboe i Sosial- og helsedirektoratet mener de jobber godt og på flere plan med problematikken.{ndash}Vi gir ernæringsråd og aktivitetsråd og samarbeider med skoler og helsestasjoner. Vi jobber forebyggende med begge målgruppene for øye {ndash} både de overvektige og de undervektige. Derfor prøver vi å unngå fokus på slanking, og heller lære barn og unge sunne og gode vaner.{ndash}Føler dere at over- og undervektige får tilfredsstillende hjelp og oppfølging i dag?{ndash}Når det gjelder spiseforstyrrelser, er det de regionale helseforetakene som har ansvar for å gi denne gruppa den spesialisthelsetjenesten som er nødvendig. I tillegg arbeides det med en ny handlingsplan på dette feltet. Når det gjelder alvorlig overvekt, har vi et stykke igjen å gå, da dette i dag blir for lite prioritert i helsetjenesten, sier Bjørneboe.{ndash}Kan ikke også myndighetenes fokus på vekt og helse føre til at unge slanker seg mer og får et unaturlig forhold til mat? {ndash}Vi ønsker ikke å bidra til å bygge opp under slankehysteriet. Gjennom å fremme gode kost- og aktivitetsvaner kan både under- og overvekt forebygges. Myndighetene fokuserer nettopp på gleden ved å være i bevegelse, og hvor lite som skal til for å oppnå helsegevinst {ndash} uansett om man er overvektig eller ikke. SUNDGOT-BORGEN MENER myndighetene umiddelbart bør styrke behandlingstilbudet.{ndash}I tillegg bør det iverksettes strakstiltak for det forebyggende arbeidet. Skoleelevenes aktivitetsnivå må opp, men dette må presenteres på en slik måte at de får et positivt forhold til egen kropp. Det må settes i gang holdningskampanjer som lærer skolen og foreldrene hvordan de kan styrke barnas selvfølelse. Det skal så veldig lite til før barna får en bedre plattform å stå på. Her har helsemyndighetene mye å gå på.Hun understreker at flere forhold spiller inn:{ndash}Når vi diskuterer spiseforstyrrelser, er det viktig å påpeke at det sjelden dreier seg om én faktor som kan forklare utviklingen. Det er ikke slik at en bemerkning fra for eksempel en mor alene medfører utvikling av spiseforstyrrelser, men i samspill med andre forhold kan den legge forholdene til rette for utvikling av spiseforstyrrelser.45000 NORDMENN GÅR årlig på Grete Roede-kurs. Kusinene Anne Marie Østgård (32) og Janette Linnerud (33) har vært på flere. De er begge småbarnsforeldre.{ndash}Jeg lar ikke datteren min se at jeg veier maten. Jeg gruer meg til hun kommer i tenåra. Hva skal jeg gjøre hvis jeg skal slanke meg da? Det er kjempevanskelig, innrømmer Janette. {ndash}Barn blir så tidlig bevisst på vekt. Datteren til en venninne av meg er bare seks år, men har allerede begynt å kommentere hvor bred hun synes hun er over rumpa, forteller Anne Marie.Men hva gjør man dersom barnet legger på seg mye? Kursleder Heidi Fredriksen er krystallklar:{ndash}Barn skal aldri slankes! Men som foreldre kan vi gi dem et sunt kosthold og oppmuntre dem til fysisk aktivitet.Janette synes dette er vanskelig:{ndash}Jeg har alltid vært litt stor. Hvis datteren min hadde begynt å legge på seg mye, er ikke det noe jeg ville unnet henne, det er tøft å vokse opp som stor. HEIDI HAR SELV slanket seg ved hjelp av Grete Roede.{ndash}Jeg var ganske stor i tenåra, og hadde ikke noe godt og trygt forhold til kroppen min. Men jeg begynte ikke å slanke meg, det vil si å legge om kostholdet, før jeg var voksen.Også Janette var i 20-åra da hun slanket seg første gang.{ndash}Jeg husker at familien min pleide å presentere meg som «minstemann», noe alle syntes var veldig morsomt, for selv om jeg var yngst, så var jeg så stor. Men jeg var ikke så veldig opptatt av vekt i oppveksten.Anne Marie har aldri slitt med overvekt, men vil ha hjelp til å gå ned noen kilo etter barnefødslene.{ndash}Jeg sliter med bilringen som jeg har arvet etter mamma og mormor. «Nå må du ta situps, ellers arver du den,» husker jeg mamma sa til meg. Jeg har alltid syntes at jeg måtte kvitte meg med magen, og har ikke hatt noe trygt forhold til kroppen min.Hun vil prøve å unngå slanking når barna blir større.{ndash}Selvsagt sender man ut signaler til barna om at kropp betyr mye hvis man slanker seg.Heidi råder kursdeltakere med barn til å fokusere på sunnhet, ikke på slanking:{ndash}Når man har barn, er det vi som foreldre som styrer valgene, og lærer vi dem sunne matvaner, vil det kanskje bli naturlig for dem å fortsette med det i tenåra.{ndash}MAMMA BØR REISE seg opp i sofaen, vise den store magen sin og si at hun føler seg som en flott kvinne. Hun bør gjøre opprør mot skammen, være stolt av kroppen sin selv om hun har litt for mange kilo her og der, sier spesialpsykolog Per Johan Isdahl, som har lang erfaring med arbeid med spiseforstyrrelser.Professor Jan H. Rosenvinge mener at foreldre bør holde kompleksene for seg selv.{ndash}Slanking er et ord som ikke hører hjemme i en barnefamilie. Forskning viser at barn som vokser opp med mødre som slanker seg, selv begynner med slanking tidlig. Barn som vokser opp med mødre som stadig snakker negativt om sin egen vekt og utseende, har økt risiko for å utvikle spiseforstyrrelser, sier Rosenvinge.Sammen med spesialist i forebygging av spiseforstyrrelser Runi Børresen har han nylig foretatt en undersøkelse blant 5000 11-, 13-, og 15-åringer i Norge. Resultatene er knusende: Hver fjerde ungdom vurderer å slanke seg eller har allerede vært på slankekur. Mer enn en av tre jenter i alderen 11 til 15 år synes de er for tykke. {ndash}Foreldre gjør så godt de kan, det er ikke meningen å gi dem dårlig samvittighet. Men det er mange utfordringer for barn og unge når det gjelder slanking i dag. Det er politisk korrekt å gi reklamen skylda for ekstreme tynnhetsidealer, men foreldre må ta sin del av ansvaret og opptre som gode rollemodeller.{ndash}DET ER IKKE vanskelig å slanke seg uten at familien blir påvirket, men det er viktig å være bevisst. Vi er opptatt av at foreldrene ikke skal snakke om slankingen til barna, forteller slankeekspert Jeanette Roede fra Grete Roede.{ndash}Er dette noe dere tar opp spesielt på kursene?{ndash}Nei, fordi flere av de som går på kurs, ikke har barn. Men ofte tar kurslederne opp temaet med kursdeltakere på enmannshånd. Det er viktig at foreldrene spiser samme type mat som barna, at de slanker seg med et kosthold som passer hele familien, sier Roede. Hjemme hos Anita Christoffersen spiser alle det samme. Barna Hedvig, Eline og Olav har alle fisk som livrett, selv om pizza og taco også er veldig godt.Anita fant veien til Grete Roede for tolv år siden, da hun skulle slanke seg ti kilo for å komme inn i brudekjolen. Siden har hun vært fast vårtegn på kurs.{ndash}Jeg er opptatt av å gi barna mine et sunt og godt kosthold. Samtidig er jeg bekymret når så mange barn begynner å slanke seg, sier Anita.Alle tre barna driver idrett.{ndash}Man vet jo at fiksering på vekt også forekommer innen barneidrett. Det er så viktig å passe på hvilke signaler vi sender til barna. Barn må lære seg å akseptere mangfold {ndash} også når det gjelder vekt.VED HELLERUD BYDEL i Oslo har helsesøstrene iverksatt en egen undersøkelse. Alle sjuendeklassingene ved bydelens fire barneskoler ble målt, veid og intervjuet. Hensikten var å kartlegge overvekt og helsevaner.{ndash}Vi ble svært overrasket over resultatene, forteller helsesøster Anna Elofsson.Bare fem prosent av elevene hadde en KMI over 25. Nesten halvparten hadde en KMI på under 18,5. De elevene som var svært over- eller undervektige, ble satt i kontakt med lege.{ndash}Blant de overvektige var halvparten av elevene svært aktive. Mens svært mange av de under- og normalvektige var inaktive, forteller Elofsson. Som et av flere tiltak begynte hun å gå inn i elevenes gymtimer for å lære bort aerobic og snakke om sunt kosthold.FJORTISDISKO DUNDRER ut av høyttalerne. Klasse 8B står spredt utover linoleumsgulvet og hermer når helsesøster Anna Elofsson viser aerobictrinnene. Det er onsdag morgen og gym på Haugerud skole. Under de store ribbeveggene sitter Christine Bakke (14) og Stian Pedersen (13) som begge har skadet kneet sitt under trening. Nesten alle i denne klassen trener på fritida. Mest fotball og håndball. Litt snakk om slanking er det av og til blant jentene.{ndash}Det hender at noen sier «Å, jeg er så tykk, jeg burde slanket meg». Da prøver vi å få henne fra det, forteller henne at det er farlig med slanking. Man kan jo bli syk av det, sier Christine.Ute på gulvet er elevene i gang med å tøye ut. Elofssen engasjerer seg også i hva elevene gjør i friminuttene. Nå har hun bidratt til at de ikke lenger får dra til Rimi-butikken like ved for å kjøpe godteri.{ndash}Noen elever drar til kebabsjappa og kjøper godteri og pitabrød der i stedet for matpakka, sier Madelen Pettersen (14).ETTER AEROBICTIMEN er det storefri. Elevene i klasse 8B spiser lunsj i klasserommet. Madelen og venninnen har pultene plassert ved vindusrekka. De spiser grove brødskiver med salami og leverpostei og drikker rød og gul saft.Noen elever har fått med seg skolebrød hjemmefra. Andre har ikke matpakke i det hele tatt. En av guttene forteller at han bruker få med seg penger hjemmefra i stedet.{ndash}Jeg kjøper brus og godteri til lunsj. Foreldrene mine synes det er helt greit, hevder han.Madelen får ikke lov å spise godteri i det hele tatt i ukedagene.{ndash}Mamma maser ganske mye om at vi spiser for mye snop, sier hun.Helsesøster Elofsson maser også mye på elevene.{ndash}De skal ikke spise snop og drikke brus i uka. Heller pizza og sjokolademelk, sier jeg. Det viktigste er at de får i seg fett med næring {ndash} ikke bare tomme kalorier.DE SISTE TRE åra har Sara spist hver dag, flere ganger om dagen {ndash} og hun er nå normalvektig.{ndash}Hva tenker du om kroppen din i dag?{ndash}Jeg føler meg fortsatt stor, stygg og ekkel. Jeg tror kanskje aldri jeg kommer til å bli fornøyd med meg selv. Men jeg stresser ikke lenger for å gå ned i vek.tFortsatt kan moren komme med nedsettende kommentarer.{ndash}Jeg er ganske sikker på at hun selv har hatt spiseforstyrrelser. Når hun sier stygge ting til meg i dag, prøver jeg å være overbærende.Sara er i dag i full gang med krevende studier. Hun er medlem av Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser, og har flere ganger holdt foredrag om temaet.{ndash}«Feit» er et stort skjellsord i dag, mediene er fulle av kurer for de som vil raskt ned i vekt. Barna får med seg alt dette, de får med seg foreldrenes slankekurer. Barn og unge vokser i rykk og napp, av og til er de runde, andre ganger tynne, og det er helt naturlig. Kroppen klarer seg egentlig aller best om den får normal, sunn mat, og når man ikke fokuserer på vekt og spising. Barn og unge bør ikke slanke seg i det hele tatt! De trenger i stedet å få positive tilbakemeldinger på at de er unike individer, og at de ikke trenger å forandre kroppen sin, sier Sara.alexandra.beverfjord@dagbladet.no

Nam nam: </B> Venninnene Madelen Pettersen og Bettina Nævestad spiser matpakke hver dag.
Jentegøy: </B> Aerobic er noe jentene i klasse 8B på Haugerud skole liker.
Middagstid: Matglede er viktig, mener mamma Anita Christoffersen. Barna Olav (8), Eline (8) og Hedvig (10) hjelper ofte til med middagen.
Gym: </B> Helsesøster Anna Elofsson jobber for å spre treningsglede blant elevene, og stepper gjerne inn i gymtimene for å trene aerobic.
Slankekurs: </B>45<TH>000 nordmenn går årlig på Grete Roede-kurs. Kursleder Heidi Fredriksen (til venstre) og kursdeltaker Anne Marie Østgård.