Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Astrid sov med cyanid under puta

Zoologen spionerte mot tyskerne under krigen, under dekke av å være forsker på humler.

SOMMEREN 1943 var zoologen Astrid Løken den eneste som leide rom på Liseth pensjonat på Hardangervidda.

Her forsket hun på humler. Det var i alle fall hennes offisielle oppdrag.

I tillegg spionerte hun på tyske militære anlegg.

For å få lov til å oppholde seg i området, som var et såkalt militært sperreområde, måtte hun søke det tyske sikkerhetspolitiet om lov til å forske. Søknaden ble behandlet og godkjent på øverste tyske hold, av rikskommisær Joseph Terboven.

Hun var ganske alene på denne delen av Hardangervidda. Litt lenger nede holdt tyskerne til. De okkuperte Fossli Hotel ved Vøringsfossen. Men hun så sjelden tyske soldater på pensjonatet der hun bodde.

Under dekke av forskning kunne Astrid Løken fritt rusle rundt på vidda og fotografere veier, broer, terreng, stier og annet som kunne være av interesse for de allierte.

- Jeg var aldri redd. Om jeg kom levende eller død ut av det var meg lenge likegyldig, forteller Astrid i boka «XU I hemmeleg teneste 1940 - 45.» Hun hadde mistet en nær venn i tuberkolose før krigen brøt ut. 

ASTRID LØKEN ble senere landets fremste ekspert på humler.

Astrid sov med cyanid under puta

Løken fremkalte bilder av humler i kjelleren på gården der hun bodde på Hardangervidda. Og samtidig alt på fjellet som hadde militær interesse. Resultatet av «ferien» ble detaljerte opplysninger for transporter og flyslipp, og etterretning om området fra Måbødalen og østover vidda.

I tillegg kom det en vitenskaplig publikasjon om humler!

DETTE VAR IKKE DET ENESTE etterretningsoppdraget Astrid Løken, eller «Eva», hadde under 2. verdenskrig. Løken var en av toppene i etterretningsorganisasjonen XU, den dominerende etteretningsorganisasjonen i Norge under krigen som lå under Forsvarets overkommando i London.

Astrid Løken var nummer fire av rundt 1500 medlemmer i XU. Mange av medlemmene gikk under jorda. «Eva» slapp det, men levde et gjennomført dobbeltliv i konstant livsfare.

I fire år levde hun med pistol under puta, brannbomber på nattbordet og håndgranater ved sengekanten. Hun bar også en cyanidpille på seg i tilfelle det skulle bli nødvendig å ta sitt eget liv.

HUN GIKK INN I XU våren 1941 etter å ha blitt vervet på Blindern. Samme høst tok hun hovedfagseksamen i zoologi, og ble også med i XUs toppledelse. Under deler av krigen hadde hun arbeidsplass på Zoologisk laboratorium på Blindern.

Stedet egnet seg godt til motstandsarbeid. Her fotograferte Løken kart og dokumenter på mørkerommet i laboratoriet. Arbeidet måtte skje på natta, fordi vaktmesteren var medlem av NS.

HUN BLE FØRSTE KVINNELIG MEDLEM av Norsk entomologisk forening i 1941. Under krigen ble det likevel mindre tid til insektstudier for Astrid Løken.

Det kom inn mengder av informasjon til XU-sentralen i Oslo. Løken koordinerte arbeidet med å vurdere, sortere og renskrive informasjonen. Hun var en av svært få som visste både adressen til sentralen og til en av XUs ledere, fysikeren Otto Øgrim, som fotograferte og kodet materialet. Hun tok seg selv av transporten mellom disse to viktige basene i XU-systemet.

- Jeg visste for mye. Slik sett var jeg selvsagt en risiko for XU. Tenk om Gestapo tok meg. Men vi var heldige. Det var fabelaktig at vi overlevde krigen. Vi var jo selvlærte amatører, sier Astrid Løken til Hubro.

16. desember 1943 var det svært nær at Astrid Løken ble tatt. Hun klarte å flykte fra Gestapo, som ventet på henne ved en av XUs dekkleiligheter. Løken varslet straks, likevel tok en nær kollega sjansen på å nærme seg denne leiligheten dagen etter. Han ble skutt og drept.

Livet i motstandsbevegelsen innebar konstant livsfare. Astrid Løken transporterte materiale nesten hver natt gjennom Oslos gater. Hun syklet som regel, helst midt på natta, i totida. Byen var mørklagt. Det var slitsomt.

Som oftest skulle Astrid på jobb igjen neste morgen. Mange brukte piller for å holde seg gående. Men ikke Astrid.

På et tidspunkt var hun så utmattet at hun måtte legges inn på sykehus. Etter krigen var hun helt utkjørt. Hun reiste til USA for å forske og for å få krigen på avstand.

HISTORIKER Jorunn Sem Fure har forsket på forholdene ved Universitetet i Oslo under krigen, og har nettopp lansert boka «Universitetet i kamp 1940-1945». At en ung realist som Astrid Løken ble involvert i XU var ikke tilfeldig, sier Sem Fure. En rekke studenter i realfagsmiljøet ble involvert i motstandsarbeid.

I følge Sem Fure var realfag mye mer progressivt enn jus, teologi og medisin når det gjaldt aktivisme. Her fantes svært mange handlingsorienterte personer.

- De var «doers», et tur- og ekspedisjonsmiljø, der de med en gang visste hva de skulle gjøre. Mens HF-studentene var opptatt av å studere totalitarisme som ideologi drev realistene våpentrening. De var svært politisk bevisste også før krigen, og praktiske. I tillegg til skytetrening drev de med politiske foredrag, førstehjelpskurs og kurs i å håndtere gassangrep.

- En av fordelene realfagsstudentene hadde i motstandsarbeidet var at de var vant med å være mye ute.

Dermed kunne ornitologer fotografere fugler og krigsskip, og troppeforflytting. Eller som Astrid Løken, fotografere humler og ting av militær interesse. Bildene ble sendt til Sverige og England, forteller Jorunn Sem Fure.

Hun legger til at realistene i motstandsbevegelsen utmerket seg også som svært kreative når det gjaldt smugling. Fotografi ble for eksempel skalert ned og sendt i skruer på dolokk på jernbanen til Sverige. Et annet eksempel: Agentene leverte materiale i et skap i et dekkbosted. Her måtte man kunne den rette koden, ellers ble skapet sprengt i filler.

LIKE GRUNDIG som hun var i etteretningsarbeidet var Astrid Løken i forsking og i arbeidet med å bygge opp entomologisk avdeling ved Bergen Museum. Hun kom til Universitetet i Bergen i 1949, og ble værende til hun pensjonerte seg i 1979. Astrid Løken snakka ikke om tida som agent under krigen.

- Jeg ante ingenting før jeg hørte om det i en bok som kom for noen få år siden, sier Lita Greve Jensen, som jobbet sammen med Astrid Løken i mange år, og som senere ble hennes etterfølger ved entomologisk avdeling.

- Astrid var maurflittig, og hadde en sterk hånd over det som var på hennes avdeling. Hun har gjort en stor innsats her. Hun var her mer eller mindre døgnet rundt. Ettersom hun hadde bosted på Møhlenpris og levde alene, kunne hun ofre seg for arbeidet. Hun var opptatt av kvinnesak, og var tidlig en ener blant kvinnene, sier Greve Jensen til Hubro.

Den tidligere agenten brukte svært mye tid på å bygge opp samlingen, og gjorde slik et grunnarbeid som andre forskere kunne få nytte av. Løken tok doktorgrad på nordiske humler, et arbeid som i den senere tid er blitt aktualisert fordi humlebestanden er under press.

- Vi har blant annet fått forespørsler fra England i det siste, der de spør etter Astrids dagbøker fra feltarbeid, forteller Lita Greve Jensen.

KRIGEN LÆRTE ASTRID å være selvstendig og våken.

-  Etter krigen har jeg arbeidet selvstendig hele tiden. Jeg likte aldri at folk spurte meg om krigen i sosiale sammenhenger. Men nå har jeg opplevd at venner og unge menneske ringer for å snakke om hva som egentlig skjedde den gangen. Det er forbausende og gledelig, seier Astrid Løken, som er 96 år, og fremdeles bor hjemme og klarer seg selv.

Denne artikkelen er publisert i Magasinet på nett etter tillatelse fra Universitetet i Bergens magasin Hubro, en kanal for allmenn formidling av forsking ved institusjonen.

magasinet@dagbladet.no

<B>FREMSTÅENDE ZOOLOG:</B> Astrid Løken (96) bygget opp entomologisk avdeling ved Bergen Museum. Hun var ansatt der i 30 år, fra 1949 til 1979.
ETTERRETNINGSORGANISASJONEN XU: XU var den største og viktigste allierte etterretningsorganisasjonen i det okkuperte Norge under andre verdenskrig. Det meste av XUs virksomhet ble holdt hemmelig til 1988. Opprinnelsen til navnet vites ikke sikkert, men det står trolig for «X for Ukjent» eller «X Undercover». I boka «XU I hemmeleg teneste 1940 - 45» får vi historien om organisasjonen.
<B>MANGE REALFAGSSTUDENTER MED:</B> I den nye boka Universitetet i Oslo under krigen av Jorunn Sem Fure, kommer det fram at en rekke realfagsstudenter var involvert i motstandsarbeid.
FRIKVARTER: Edvard K. Barth, Astrid Løken og Otto Øgrim her under et frikvarter fra frustrerende forhandlinger. Da motsetningene mellom XU-sentralen i Oslo og Mi2 i Stockholm bygget seg opp i juli 1944 reiste Astrid Løken til Stockholm for å forhandle.
<B>XU-AGENTER:</B> Glade og slitne agenter feirer freden på Østbanen i Oslo 10. mai 1945. Astrid Løken er nummer fem fra venstre.
GODKJENTE LØKENS ARBEID:</B> Rikskommisær Joseph Terboven ga Astrid Løken tillatelse til å jobbe på Hardangervidda som humleforsker. I tillegg spionerte hun.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media