- Atomkraft positivt for miljøet

Kan redusere klimagassutslippene. Interessen øker.

Tsjernobyl-ulykken satte kroken på døra for en debatt om kjernekraft. Men nå blusser interessen opp igjen. Noen mener atomkraft er miljøvennlig. Andre er skeptiske.

- Vi registrerer at det er en økende oppmerksomhet og interesse for kjernekraft, sier informasjonssjef i Institutt for Energiteknikk IFE på Kjeller, Viktor Wikstrøm.

Verden trenger energi. Vi har fått Kyotoavtalen som forplikter industrilandene å redusere klimagassutslippene med fem prosent innen 2012. Ifølge IFE er generasjon 4-reaktorene mye tryggere enn de gamle, og det er blitt 19 år siden Tsjernobyl-ulykken i den tidligere Sovjet-unionen 26. april 1986.

En ny innstilling merkes.

- Flere land ser at de ikke greier å oppfylle både energibehovet og kyotoforpliktelsene om å redusere utslippene av klimagasser. To milliarder mennesker i verden mangler stikkontakt, og alternativet i land som India og Kina er kull. Om de satser på atomkraft i stedet, vil det få svært positive konsekvenser for klimagassutslippene i verden, sier Wikstrøm.

•Kina satser stort og skal bygge 30 nye reaktorer i løpet av en 15 års periode.

•Indias statsminister Manmohan Singh har uttalt at Indias utvikling er avhengig av kjernekraft.

•Frankrike har i dag 58 reaktorer og klarer seg ikke uten atomkraft, som står for nesten 80 prosent av energien.


•I Finland kommer nesten en tredel av elektrisiteten fra atomkraft, og
en ny reaktor er under bygging i Olkiluoto.

•Til tross for at man i Sverige la ned det gamle atomkraftverket Barsebäck 31. mai, venter man en renessanse for kjernekraften i årene fremover. Og mange svensker er positive.

•Så seint som mandag nektet britenes statsminister Tony Blair å utelukke bygging av nye kjernekraftverk i fremtiden.

Ifølge en undersøkelse utført av Unge Ingeniører for Kjernekraft er unge mennesker i 10 europeiske land, blant annet Italia, Nederland, Sverige og Sveits, mer positive enn den eldre befolkningen.

Viktor Wikstrøm mener at motstanden mot atomkraft etter Tsjernobyl-ulykken, i stor grad har vært preget av følelser og fordommer.

- Tsjernobyl-ulykken var forferdelig og kom på et ugunstig tidspunkt ideologisk sett. Den satte kroken på døra for en saklig og nøytral debatt. Debatten ble preget av følelser. Dette har ført til at utviklingen ble satt mange år tilbake i tid, sier han.

Men den nye positiviteten betyr ikke at atomkraft plutselig er blitt ufarlig.

- Atomavfallet er den største utfordringen. Foreløpig mener svenskene og finnene at oppbevaring i gamle gruver 500 meter ned i bakken er svaret. Men mange i miljøbevegelsen mener det ikke er forsvarlig. Atomavfall har lang nedbrytningstid, og man vet ikke hvordan avfallet kan påvirke generasjoner om ti tusen år. Men er det relevant for oss? Det er en tøff diskusjon, sier Viktor Wikstrøm.

Atomfysiker Nils Bøhmer i Bellona uttrykker seg krassere:

- Det finnes ingen løsning, det eneste vi kan gjøre er å skyve problemet over på kommende generasjoner. Det er etisk problematisk, sier han.

En ulykke, som den i Tsjernobyl, kan fremdeles ikke utelukkes.

- Det skjedde i Sovjetunionen var atypisk, og kunne ikke ha skjedd i Vesten. I dag er sikkerheten mye strengere. Systemene blir automatisk koplet ut dersom en feil skulle oppstå. Men så lenge det er mennesker involvert, kan man aldri gi hundre prosent garanti for noe, sier Wikstrøm.

Nukleærteknologien kan også brukes til å utvikle atomvåpen. USA frykter dette spesielt i land som Iran, Syria og Nord-Korea.

IFE på Kjeller forsker også på sol-, vind- og annen miljøvennlig energi. Men - det er langt opp og frem til «det grønne samfunnet», og veien kan gå via kjernekraft, mener Wikstrøm.

- På 70- og 80-tallet trodde man at det grønne samfunnet lå nærmere i tid enn det det i realiteten gjorde. Utviklingen skjer ikke over natta, det vil fortsatt gå lang tid. Vi har store vyer om et «hydrogensamfunn» - hvor for eksempel bilene går på rent vann. Men hydrogenet må produseres fra noe, og kjernekraft kan produsere elektrisitet til fremstillingen. For folkerike land som Kina og India kan bruk av atomkraft absolutt bidra til en positiv utvikling for miljøet. For Norge er det ikke særlig aktuelt, siden vi har vannkraft. Men man skal aldri si aldri.

Nils Bøhmer har en alternativ forklaring på at tanken på kjernekraft er kommet folk nærmere. Han mener atomindustrien forsøker å utnytte klimagass-problematikken til sin fordel.

- Atomindustrien bruker Kyotoavtalen rått og kynisk for å fremme sine interesser. Siemens, General Electrics og andre tyske, amerikanske og franske konserner driver atomkraftverk i dag og har en fremtid i at det bygges flere. Atomkraftverk krever store investeringer og gir store, viktige kontrakter.

Også IFEs reaktor i Halden er delfinansiert av atomindustrien.

- For det andre er det viktig å vite at også atomkraftverk bidrar til noe utslipp av CO2, fordi man i enkelte land bruker kullkraft til å konsentrere opp uranet, føyer Bøhmer til.

I dag finnes 439 atomreaktorer i verden. Per mai i år er 25 nye under bygging. USA, Frankrike, Japan og Russland er de største produsentene av atomenergi.

LENKER:

FRYKTER MISBRUK: USAs president George W. Bush frykter at nukleærteknologi skal misbrukes i land som Iran, Syria og Nord-Korea. I går ga han fullmakt til å stanse midler til selskaper som mulig hjelper disse landene med å få tak i atomvåpen.
KAN SKJE: Atomteknologien kan brukes til å lage atomvåpen.
19 ÅR SIDEN: En ukrainsk kvinne minnes en slekning som døde under arbeidet med å rydde opp etter Tsjernobyl-ulykken.
TRENGER ENERGI: Verden trenger energi, og flere lands ledere, som Tony Blair, har tro på atomkraft.
TSJERNOBYL 1986 Skadene ble omfattende etter ulykken, men det er lenge siden, og debatten om atomkraft blusser opp igjen.
- EN LØSNING: Viktor Wikstrøm ved IFE på Kjeller mener atomkraft kan hjelpe mange land med å overholde kyotoforpliktelsene sine.