Avlytting, løgn og gallestein

Hva gjorde USAs kommende justisminister og presidentens høyre hånd på sengekanten til en dødssyk 61-åring?

I STEDET FOR BLOMSTER hadde de med seg en konvolutt, de to mennene som skulle på nattlig visitt til daværende justisminister John Ashcroft sent på kvelden 10. mars 2004. Ashcroft lå på sykehus i Washington, tungt neddopet av smertestillende etter en galleblæreoperasjon. Kona hadde lagt ned forbud mot alle besøk og telefoner. Det hjalp lite.

Ifølge en avisavsløring denne uka var det visepresident Dick Cheney som trosset kona hans og sendte to av Bush’ nærmeste medarbeidere til sykehuset: Alberto Gonzales, den gang toppadvokat for Det hvite hus, og stabssjef Andrew Card.

Mens de to sistnevnte var på vei til justisministerens sykeseng, kastet en annen mann seg i en bil sammen med livvakter fra Secret Service. De satte på sirener og blålys for å komme raskest mulig fram til George Washington Medical Center. Det var Ashcrofts stedfordtreder, visejustisminister James Comey. Hans stab hadde blitt varslet av Ashcrofts kone om hva som var i gjære, og ville avverge at Card og Gonzales fikk snakke uforstyrret med den alvorlig syke og neddopede 61-åringen. Etter å ha løpt opp sykehustrappene rakk Comey fram i tide.

- Ashcroft lå på senga, rommet var mørklagt. Jeg prøvde umiddelbart å snakke til ham og prøvde å orientere ham om tid og sted, og forsøkte å få ham til å fokusere på situasjonen. Jeg var usikker på om han kunne det, han virket ganske langt borte, forklarte Comey under ed til kongressen i mai i år.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fra sykehuset, mens han ennå hadde forsprang på presidentens menn, ringte Comey til en alliert i FBI. Direktøren for det føderale politiet, Robert S. Mueller III, ga personlig ordre til sikkerhetsvaktene i korridoren om at de ikke under noen omstendigheter måtte la folkene fra Det hvite hus bortvise Comey fra Ashcrofts rom.

Card og Gonzales fikk snakke med Ashcroft. Men ved siden av dem satt også Comey og fulgte med.

NØYAKTIG HVA SOM SENERE ble sagt denne marskvelden er møtedeltagerne ikke enige om. Men det er på det rene at duoen fra Det hvite hus hadde en ustoppelig trang til å snakke med Ashcroft om presidentens den gang helt ukjente avlyttingsprogram som hadde pågått siden 2001. Det er også klart at Gonzales hadde et papir med seg.

Ifølge den fungerende justisministeren prøvde Card og Gonzales å presse den indisponerte justisministeren til å signere et dokument som attesterte lovligheten av den hemmelige overvåkningen til Bush. Fra sykesenga skal Ashcroft ha nektet, og påpekte at Det hvite hus måtte forholde seg til Comey.

Avlytting, løgn og gallestein

- Han løftet hodet fra puta og sa i svært sterke ordelag til dem hva han mente. (…) «Men det betyr ingenting, for jeg er ikke justisministeren – han sitter der», sa han, og pekte på meg, forteller Comey.

Han hadde tidligere sagt klart nei til å «sertifisere» en ny runde med det han mente var lovstridig overvåkning – en vurdering han delte med alle juridiske eksperter i departementet. Men USAs 43. president vil tilsynelatende ikke la seg stoppe av et gjenstridig justisdepartement eller krøkkete lovverk.

DAGEN ETTER DET Comey mener var «et forsøk på utnytte en svært syk mann»”re-autoriserte” Det hvite hus det omstridte overvåkningsprogrammet – uten en signatur fra Justisdepartementet. Comey skrev et utkast til oppsigelsesbrevet sitt samme dag.

- Jeg kunne ganske enkelt ikke bli værende om administrasjonen gjorde ting som Justisdepartementet mente det ikke fantes lovlig grunnlag for, sa han senere.

Også Ashcroft, en rekke andre ansatte i Justisdepartementet og sjefen for FBI planla å si opp i protest mot Bush’ framtreden. Først da skal presidenten ifølge Comey ha gjort enkelte endringer i overvåkningsprogrammet, noe som gjorde det spiselig nok for juristene til at masseoppsigelsen ble avverget.

DE HEMMELIGE ORDRENE om overvåking som Bush ga etter 11. september har igjen blitt det heteste temaet i Washington D.C. Denne uka bekreftet FBI-direktør Mueller overfor kongressen at det var voldsom uenighet internt i Bush-administrasjonen om lovligheten av overvåkningsprogrammet – og at det var dette han oppfattet som temaet under sykehusbesøket.

Den ene av de ubudne gjestene, Alberto Gonzales, har nå selv blitt justisminister. Sentrale kongressmedlemmer mener Gonzales har prøvd å dekke over konflikten blant toppolitikerne i 2004 og løyet om hvorvidt han prøvde å presse Ashcroft til å gi grønt lys for den hemmelige avlyttingen. I en kongresshøring har Gonzales gjentatt at det aldri var «seriøs uenighet» internt om avlyttingsprogrammet som var beordret av Bush. Han hevder at samtalen med den syke Ashcroft dreide seg om «andre etterretningsaktiviteter».

Justisministeren har dekket seg bak at disse andre aktivitetene ennå er hemmelige, og at han derfor ikke kan si mer om den saken.

Det hvite hus ble tirsdag presset til å offentliggjøre at Bush-administrasjonen startet langt mer omfattende overvåkning etter 11. september enn det presidenten tidligere har bekreftet. Alle «tiltakene» ble satt i gang med en og samme ordre fra George W. Bush, men den eneste tilleggsinformasjonen etterretningssjef Mike McConnell vil gi er at det dreier seg om «en rekke etterretningsaktiviteter», skriver Washington Post.

Ingen er i tvil om at den vage uttalelsen er et forsøk på å komme justisminister Alberto Gonzales til unnsetning.

MEN SPØRSMÅLENE HARDNER NÅ TIL for alvor rundt hvilke skritt Bush-administrasjonen har vært villige til å ta for å holde den omstridte avlyttingen på amerikansk jord igang. Mandag kom det fram at kjernen i uenigheten internt i regjeringen skal ha vært en bestemt del av etterretningsorganisasjonen NSAs avlyttingsopplegg.

Den går ut på at byrået har gjort svært vidtrekkende innsamling av e-post-, internett- og telefonloggene til flere titalls millioner av amerikanere som ikke har vært under noen form for mistanke. Det materialet har så blitt analysert for å finne ut hvem som skulle overvåkes videre – uten rettsgodkjennelse.

Mange mener at det som de to siste åra har blitt kjent rundt overvåkningen bryter spesifikke amerikanske loverer og er i strid med forbudet i fjerde grunnlovstillegg, mot «ugrunnede ransakinger og beslag».

Det skapte furore blant jurister og borgerrettighetsforkjempere da New York Times i desember 2005 for første gang kunne fortelle at NSA på ordre fra Bush avlyttet egne borgere på amerikansk jord – og at de ikke trengte noen rettsgodkjenning i hvert enkelt tilfelle. Avlytting skulle skje når «man har grunn til å tro at den ene parten i kommunikasjonen er medlem av al-Qaida, relatert til al-Qaida, eller medlem av en organisasjon relatert til al-Qaida eller som jobber til støtte for al-Qaida».

Få, om noen, utenfor presidentens indre krets vet seks år senere hva han egentlig har beordret. Totalt 13 kongressmedlemmer skal i henhold til loven ha blitt briefet om etterretningsaktivitetene, men de kan ikke uttale seg om temaet.

Mens Gonzales hevder seg misforstått i forhold til hvilket hemmelig program han uttaler seg om, og dermed at han ikke har løyet under ed, har direktøren for FBI tolket situasjonen annerledes.

Samtidig har altså Det hvite hus med sin støtte-uttalelse spredd enda mer tvil om hvordan den hemmelige overvåkningen foregår i USA, og hvor mange mennesker den omfatter.

- Gonzales og andre representanter for administrasjonen har gjentatte ganger prøvd å skape det falske inntrykket av at overvåkningen var begrenset og berettiget. Hvorfor måtte det komme anklager (fra Kongressen) om Gonzales’ uriktige forklaring før det blir offentliggjort at jo, det finnes annen overvåkning som sannsynligvis er bredere og mer tvilsom, sier Kate Martin ved Senter for nasjonale sikkerhetsstudier til Washington Post i dag.

Hun mener Bush-administrasjonen i lengre tid har villedet landets lovgivende forsamling og det amerikanske folk om NSA-programmene.

EN GRUPPE PÅ FIRE demokratiske senatorer tok i forrige uke til orde for at Gonzales må etterforskes for mened – med andre ord at justisministeren kan ha gjort seg til kriminell ved å snakke usant under en kongresshøring.

New York Times har tatt til orde for en riksrettssak. En rekke politikere har i saftige ordelag uttrykt sin misnøye med at Gonzales. Andre av presidentens menn har påfallende dårlig hukommelse når de blir spurt om ting som har skjedd bak lukkede dører de siste årene. Under en høring om en annen pågående skandale, som Magasinet kommer tilbake til imorgen, uttalte justisministeren setningen «Det kan jeg ikke huske» 74 ganger.

I et intervju med CNNs Larry King i går ble visepresident Dick Cheney spurt om det er riktig at det var han som personlig beordret det famøse sykehusbesøket i 2004 – møtet som trolig skulle sørge for at Bush hadde ryggen fri for ubehagelige juridiske spørsmål i framtida.

- Det kan jeg ikke huske.

Og hva med Bush selv?

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

<B>ALVORLIG SYK:</B> Kort tid etter en operasjon og under et sykeleie som kunne ha kostet ham livet, ble daværende justisminister John Ashcroft oppsøkt av desperate medarbeidere fra Det hvite hus - blant dem Gonzales.
<B>OVERKJØRT:</B> James Comey var fungerende justisminister i 2004, men Dick Cheney ville ikke la seg stoppe av Comeys krystallklare nei.
<B>MOTSIER JUSTISMINISTEREN:</B> Direktøren for FBI vakte oppsikt da han denne uka, i motsetning til hva Gonzales har sagt, gjorde det klart at det var sterk uenighet internt i Bush-administrasjonen om hva som var lovlig og ikke.
<B>HEMMELIG, HEMMELIG:</B> George W. Bush, her på omvisning hos National Security Agency (NSA), ga i 2001 svært vide fullmakter til etterretningsorganisasjonen. I dag bekreftet Det hvite hus at bare deler av den svært omstridte overvåkningsvirksomheten er offentlig kjent.
<B>TATT I LØGN?</B> Justisminister Alberto Gonzales forsvarer George W. Bush i tykt og tynt, men begynner å få trøbbel med å stokke de diffuse forklaringene sine riktig.