Avslørte plantenes sexliv

Carl von Linné irriterte da han på 1700-tallet hevdet at også blomster har et underliv.

VI HAR MYE Å TAKKE den svenske botanikeren, legen, zoologen (etc.) Carl von Linné for. Ingen enkeltperson har satt større preg på den biologiske systematikken enn ham.

I år er det 300 år siden 1700-tallskjendisen ble født. Det feires selvsagt, blant annet med den svenske forfatteren, botanikkprofessoren og fotografen Pauline Snoeijs praktbok «Linnés brudkammare». Forfatteren har gått i Linnés fotspor. Hun har vært i hans blomsterenger for å gjøre de samme observasjoner som han gjorde, og som dannet grunnlaget for systemene han laget.

Linné laget, i tillegg til den binominale nomenklaturen - artsnavn-systemet vi fortsatt bruker i dag -, også plantenes seksualsystem, systema sexuale.

Linné så både de blyge fiolene og de frekke blåklokkene. Han merket seg hvor vakre de ulike delene av blomsten var når han studerte dem nøye. Da så han også hvor lik menneskelige kjønnsorganer plantenes deler var.


SEKSUALSYSTEMET HANS VAR BASERT
på hans iakttakelser av plantenes støvbærere, de penislignende utstikkerne som varierte i antall og utseende.

Plantene ble delt inn i klasser og ordener på grunnlag av kjønnsorganene (de mannlige støvbærere og de kvinnelige fruktemner).

Hundre år etter kunne Darwin vise at planter med samme antall støvbærere ikke nødvendigvis er i slekt, og seksualsystemet er ikke i bruk lenger. Men det er en høyst visuell grunn til å ta en vandring i minnenes dal i jubileumsåret.  

Da kan du for eksempel oppdage svarthyllen, Sambucus nigra, blomsten Linné ikke var så begeistret for, fordi dens fem støvbærere var bøyd så langt vekk fra fruktemnet som mulig.

Avslørte plantenes sexliv

Eller du kan ta en titt på alminnelig salturt, Salicornia europaea, en av de få svenske plantene med kun én støvbærer per blomst.

Linnea borealis var Linnés yndlingsblomst, fordi den ifølge Linné minnet om ham: Liten og sart, ubetydelig og oversett, fordi den kun blomstret i en kort periode.


LINNÉ
delte blomstrende planter inn i 23 klasser i sitt seksualsystem, avhengig av antall støvbærere, lengden og hvordan de var plassert i forhold til hverandre. Den tjuefjerde klassen besto av blomsterløse planter.

Den første klassen, Monandria, hadde bare én enkel støvbærer. Denne klassen fikk også betegnelsen \'En mann i ekteskapet.\' De to neste klassene fikk betegnelsene \'To menn i ekteskapet\' og \'Tre menn i ekteskapet.\' Om klasse 19 Syngensia het det at \'Mennene er forbundet gjennom kjønnsdelene deres\'.

Selve blomsten kalte han \'brudekammeret\', det innerste rommet i blomsten for \'sengen\', støvknappen \'penis\' og støvfangerne \'vulva\'.

Han ga ikke blomstene navn fra menneskets sexliv kun for å skape oppmerksomhet om arbeidet sitt, men også fordi terminologien lett kunne brukes til å beskrive hvordan blomstene fungerte.

KANSKJE IKKE RART DA, at Linné ble en svært populær foreleser. Han underviste blant annet i blomstenes seksualitet på Universitetet i Uppsala, og studenter fra mange land kom hit.

Linné, som var bare 23 år da han tok over for sin eldre professor, hadde nemlig rykte på seg for å være en ypperlig lærer som vakte sine elevers interesse for naturen.

Antakelig vakte han også studentenes interesse for også mindre vitenskapelige aktiviteter når han viste fram blomstenes støvbærere og fruktemner.

Å TILORDNE ARTENE til en felles slekt, var for Linné et ledd i å avdekke Guds skaperakt og å vise Guds storhet.

Å ordne dyr og planter i slekter og arter var vanlig på Linnés tid, og hadde vært vanlig siden Platon. Med opplysningstida fulgte en systematiseringsboom som gjorde det hele verre, artene ble for mange, og uoversiktligheten var komplett. Det ble beskrevet så mange nye arter at også antallet av kjente slekter ble svært uoversiktlig. Linné tok grep.

Han innførte kategorier for å klassifisere artene, og han skilte artens navn fra dens diagnose.

Den tyske botanikeren Johann Georg Siegesbeck beskrev systemet hans som latterlig, men det viste seg snart å være svært anvendelig med et system til å holde oversikt over plantene på. I dag brukes fortsatt Linnés Systema Naturae, med angivelse av slekt og art.

Heller ikke kirken var overvettes begeistret for det han drev med. Det vakte en del oppsikt at Linné hadde plassert mennesket i den samme ordenen som aper og den samme klassen som pattedyr. Dette avvek fra datidens kristne lære: At mennesket hadde en unik plass i skapelsen. Den lutherske erkebiskopen i Uppsala var blant dem som anklaget Linné for ugudelighet.

Selv var han visst ikke så beskjeden som han likte å innbille seg. \'Gud skapte, Linné ordnet\', var hans motto. 

LINNÉ MÅ HA HATT et eksepsjonelt godt syn, for mange av plantene han studerte var bittesmå. Derfor har også fotografen måtte ta i bruk spesialutstyr for å ta de ublu bildene i dag. Og det var ikke bare blomstene botanikeren beskrev i fine ordelag. Om øynene sine sa han at de var "brune, livlige, flammende og gjennomtrengende."

Med dem så han blomstersex. Tidligere hadde vi ingen anelse om hvilke erotiske drama som foregikk bak hvite- og blekrosa kronblader.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

Hvit kalla.
Gul feltknopp.
<B>LYKKELIGE LOTTE:</B> Passelig navn på blomsten som er den åpenbare hovedrolleinnehaveren i en hver florapornografi.
St. Paulia.
Midtsommerblomst.
Skogstjerne.
Hestekastanje.
Blomvass.
Gurkurt.
Skogsbingel.
Hibiskus.
Flamingoblomst.
Blåmire.
Linnea.