Aztekerne på utstilling

De krigerske aztekerne er mer kjent for blodige menneskeofringer enn for sine kunstneriske evner. Det skal en storslått utstilling endre på.

AZTEKERNE VAR EN GANG det mektigste riket i Mellom-Amerika. De kontrollerte dagens Mexico fra kyst til kyst, og utviklet et samfunn basert på allianser, skattlegging, handel og gruvedrift. I ettertid har de fryktede aztekerne blitt forbundet med kriger og blodige menneskeofringer. Dette er imidlertid bare èn del av aztekerkulturen, og fra lørdag kan du se helt andre sider utstilt i The Royal Academy of Arts i London. De har samlet inn 386 unike azteker-gjenstander, blant annet sjeldne kunstverk i gull, jade og steintypen turkis. Det ble lenge antatt at gull var aztekernes mest verdsatte materiale, men i virkeligheten var det gjenstander av fjær, fordi disse symboliserte menneskers status. Aztekerne var et krigersk folkeslag, men de må også ha vært glade i musikk. Blant gjenstandene i London er flere trommer og fløyter i tre. Her finnes også dramatiske skulpturer av mennesker, reptiler og dyr, som vitner om hvordan naturen har gitt grobunn for gudstro. Aztekerne tilba for eksempel både ørna og jaguaren, og det finnes flere skulpturer av disse i full størrelse, samt av figurer som er halvt ørn og halvt menneske. Også slangen er hyppig avbildet, ettersom aztekerne mente riket måtte gjenfødes hvert 52. år, og slangen ble sett på som et symbol på fornyelse. AZTEKERNE OFRET MENNESKER til gudene. De blodige ritualene var en arv fra forgjengerne toltekerne, og ble en sentral del av aztekernes tro og liv. Det var først og fremst solguden Tonatiuh som skulle blidgjøres med menneskeblod. Blant gjenstandene på utstillingene i London finnes kniver og beholdere fra slike offerseremonier. Knivene ble brukt til å sprette opp offeret, mens beholderne ble brukt til å oppbevare blodet og det utskårne hjertet Aztekerne var gode håndverkere, men også flinke til å utnytte andres evner. Mange av de utstilte gjenstandene er egentlig laget av andre folkegrupper, og betalt som skatt til aztekerne. Et eksempel er utsøkte gullgjenstander fra mixtecene i Sør-Mexico. Noen få bevarte skriftlige kilder viser også at aztekerne holdt en slags oversikt over hva og hvor mye de krevde inn i skatt. Flere av gjenstandene i utstillingen har aldri tidligere vært vist utenfor Mexico, og enkelte er ikke vist før overhodet. Flere gjenstander er nylig gravd fram fra aztekernes religiøse sentrum Templo Mayor. AZTEKERNE VAR ET KRIGERSK nomadefolk som vandret fra høylandet i nord til Mexico-dalen omkring år 1200. Ifølge aztekernes egen mytologi stammet de fra sagnøya Aztlan - «de hvite hegrenes land» - og ledet sørover av den øverste guden Huitzilopochtli. Stedet de kom til var frodig, men aztekerne ble jaget bort av de som allerede hadde bosatt seg her. De slo seg i stedet ned på ei ubebodd øy i Texcocosjøen. Her klarte de å gjøre sumpområder om til fint jordbruksland, mot å betale skatt til og gjøre krigstjeneste for de mektigere tepanekerne. Men etter at de krigerske aztekerne ble bofaste, tok de snart kontroll over sine skatteinnkrevere. Det samme skjedde med nabostater, og aztekerne dannet et forbund av militært velorganiserte bystater. Byggingen av et storrike var i gang. I begynnelsen var det aztekiske samfunnet styrt ut fra demokratiske prinsipper. Jorda ble eid i fellesskap av klaner - calpullier - og de utviklet livlig handel og gruvedrift. Men mye vil som oftest ha mer, og etter hvert ble styret despotisk og staten klassedelt. I 1325 grunnla aztekerne byen Tenochtitlan der dagens Mexico City ligger. Dette ble aztekernes hovedstad og snart en av verdens største i samtida. I løpet av de neste 200 åra ble aztekerne toneangivende innen en sterk trippelallianse, og la under seg stadig større deler av dagens Mexico. De erobrede nabofolkene ble utsatt for blodig undertrykking, og menneskeofring ble en sentral del av den religiøs praksisen. DE SPANSKE CONQUISTADORENE ble aztekernes undergang. Spanjolene var bestemt på å få kloa i Mexicos ufattelige rikdommer, først og fremst aztekernes gull. Like etter ankomst i 1519 inngikk Hernando Cortez en allianse med Ilaxcala og andre bysamfunn. Disse var under under aztekernes undertrykkende hånd, og så på spanjolene som en mulighet til å kaste lenkene. Spanjolene innledet en serie kamper mot aztekerne, men seieren lot vente på seg. I 1520 tok Cortez aztekerkongen Montezuma til gissel, som fra fangenskap ba sine undersåtter om å adlyde spanjolene. Det utløste et opprør mot både Montezuma og gisseltakerne, og kongen ble drept under uklare omstendigheter. Cortez og spanjolene måtte rømme byen, men kom sterkt tilbake året etter og knuste motstandskampen. I tida som fulgte ble den aztekiske befolkningen desimert, hovedstaden Tenochtitlan lagt i ruiner, og Mexico lagt inn under den spanske tronen. solvi.glendrange@dagbladet.no (Kilder: Etnografisk Museum, Royal Academy of Arts, BBC, Caplex, Den norske ambassade i Mexico)

<HLF>Gudemaske:</HLF> En av galleriets ansatte står foran ei maske av den aztekiske guden Tezcatlipoca, og ble laget rundt 1500 e.Kr. Maska er egentlig en hodeskalle som er dekket av små biter av jade, og inngår i den storslåtte utstillingen i The Royal Academy of Arts i London.
<HLF>Aztekerkunst:</HLF> Mellom 16. november og 11. april 2003 stilles 386 azteker-gjenstander ut i The Royal Academy of Arts i London. På bildet ser du en statue av dødsguden Mictlantecuhtli, som for første gang vises utenfor hjemlandet Mexico.
<HLF>Utgraving:</HLF> Den japanske arkeologen Saburo Sugiyama viste i 1999 fram arkeologiske funn under en pyramide i ruinene av aztekernes hovedstad Teotihuacan i Mexico. På bildet sees en gravplass som inneholdt levningene etter både mennesker og dyr. Forskerne tror dette er restene av et offerrituale.