Barbies mamma er død

Hun skapte dokka som småjenter elsker og kvinnesakskvinner hater. Nå er Ruth Handler (85) død, men milliardindustrien fortsetter uten Barbies mamma.

Ruth Handler skapte tidenes største leketøyssuksesser. På lørdag døde Barbies mamma på Century City Hospital i Los Angeles, 85 år gammel. Ifølge ektemannen døde hun av komplikasjoner etter en tykktarmsoperasjon tre måneder tidligere. Ruth Handler ble født som Ruth Mosko i Denver i 1916. Hun var den yngste av 10 søsken, og foreldrene var fattige polske immigranter. 19 år gammel flyttet Ruth til Sør-California, og begynte å studere industridesign. Ikke lenge etter giftet hun seg med barndomskjæresten Elliott Handler. Ekteparet livnærte seg ved å lage og selge plastikkboller, speil og bilderammer fra et garasjeutsalg. Etter hvert begynner de å lage møbler til dokkehus også. Det var fra denne biproduksjonen at leketøysfirmaet Mattel grodde fram. Sammen med en bekjent dannet ekteparet selskapet i 1945, men seinere kjøpte de tredjemann ut av selskapet som skulle bli verdens største leketøysprodusent. Barbie-dokka så dagens lys i 1959. Noen år tidligere hadde Ruth sittet hjemme i stua sammen med datteren Barbara, som lekte med papirdokkene sine på gulvet. Barbara lekte at dokkene var tenåringer og voksne karrierekvinner. Alle de andre dokkene datteren hadde var babydokker, og Ruth fikk sitt livs forretningsidé da hun så at datteren heller ville leke med modne figurer. Der og da bestemte hun seg for å lage tredimensjonale kvinnedokker til småjenter. - Hele filosofien bak Barbie var at den lille jenta kunne bli hva hun enn ville gjennom dokka, skrev Ruth Handler i en selvbiografi i 1994. - Barbie representerte alltid det faktum at kvinner har valgmuligheter. Da Ruth la fram forslaget for Mattel var den mannlige markedsføringssjefen negativ til ideen om ei kvinnedokke. Det tok flere år før hun fikk resten av selskapet med på prosjektet, men i 1959 ble den første Barbie-dokka introdusert på ei leketøysmesse i New York. Ruth Handler hadde skapt ei fotomodelldokke med svart- og hvitstipet badedrakt, øreringer og blond hestehale. Figuren var inspirert av en lettkledd tysk tegneseriefigur. Sylslank og langbeint, med dådyrøyne, supersmal midje og overdimensjonerte bryster. Barbie fikk navn etter Ruths datter Barbara, og dokka ble raskt en suksess. Ifølge Washington Post ble 351 000 rundkinnete babydokker kassert til fordel for Barbie det første året. Tida ble snart moden for dokkeforøkelse, og i 1961 fikk Barbie kjæresten Ken. I 1964 kom lillesøster Skipper i produksjon, og ikke lenge etter venninnen Midge. Seinere har nye dokker kommet til, og disse har fått navn etter ekteparet Handlers barnebarn. Barbie ble milliardindustri for Mattel-konsernet. Småjenter over hele verden stiftet bekjentskap med den veldreide dokka, som ble en del av den amerikanske kultureksporten. Dokkene gikk unna som hakka møkk, og inntil i dag er det solgt over én milliard Barbier i 150 land. Det var ikke bare dokkene som ble en salgsvare. I den storstilte produksjonen av tilbehør er det kun fantasien som setter grenser. I løpet av sine drøye førti år har Barbie hatt til sammen mer enn en million antrekk og skopar å velge mellom. I Norge ble Barbie-dokkene innført i 1962, og Barbiekulturen lever i beste velgående. - Her i Norge selges det årlig Barbie-dokker og tilbehør for omtrent hundre millioner kroner, sier Country Manager Espen Sandberg i Matell Norge til Magasinet på Nett. - Det selges fem dokker for hvert tilbehør, føyer han til. Dette er likevel bare småpenger dersom man ser på det samlete Barbie-salget. Ifølge Mattel selges det Barbie-dokker og -tilbehør for mer enn 1,5 milliarder dollar hvert år. Barbie er verdens mest solgte leketøy med to solgte dokker per sekund. Langt fra alle har vært like glad i Barbie-dokkene. Opp gjennom åra har hun fått sterk kritikk for sine unaturlige former. Den yppige Barbie har mål som vanskelig kan overføres til det virkelige liv. Ifølge AP ville et menneske med Barbies proporsjoner målt 99 centimeter rundt brystet, 45 centimeter rundt midjen, mens hoftemålet ville vært 83 centimeter. Med andre ord uoppnåelig for en normal kvinnekropp. Spesielt har kvinnesaksforkjempere kritisert leketøysindustrien for å påføre ungjenter et usunt kroppsideal, og bidra til spiseforstyrrelser hos unge jenter. Opphavskvinnen ble ofte konfrontert med dokkas attributter. - Barbie ble opprinnelig laget for å oppfylle enhver liten pikes framtidsdrøm. Men jeg mener at det fokuseres for mye på brystene hennes. De hører ganske enkelt med til kroppen hennes, var Ruth Handlers kommentar. Barbies kropp har gått gjennom noen få forandringer. På 1960-tallet var Barbie hovedsaklig opptatt av moter, men med åra fikk hun en mer aktivt tilværelse med bøyelige knær og knekk i hoftene. Seint på 70-tallet kom «superstar-looken» med større smil og mer levende utseende. Hun har også fått litt mindre bryster og videre midje. Hvert år lanseres 200 nye Barbie-modeller. Nye trender innen hår og sminke plukkes raskt opp, og for å nå nye salgsmarker har den blonde og blåøyd dokka kommet i både afrikansk, asiatisk og latin-amerikansk utgave. Også på karrierefronten blir Barbie stadig fornyet. Hun har bak seg over 80 ulike yrkesretninger. Hun huskes kanskje best som modell eller ballerina, men har også vært veterinær og astronaut. Hun har til og med vært presidentkandidat, men har ennå ikke inntatt Det ovale kontor. For Handler-ekteparet hadde leketøyseventyret en ende. Ruth Handler fikk brystkreft å slutten av 1960-tallet, og i 1970 ble begge brystene fjernet. I 1975 ble de tvunget ut av Mattel etter at Ruth ble dømt til bøter og samfunnstjeneste for postsvindel og for å ha oppgitt falske opplysninger til det amerikanske kredittilsynet. Hun skyldte seinere på kreftsykdommen, og sa den påvirket dømmekraften hennes. Brystkreften dannet imidlertid grunnlaget for en ny karriere. Ruth laget prototypen til mer naturtro brystproteser, og dannet selskapet som satte protesene i produksjon. Etter at hun ble pensjonist engasjerte Ruth Handler seg i kreftforebyggende arbeid. Nå er hun borte, men livsverket hennes finnes i leketøysbutikker over hele verden. solvi.glendrange@dagbladet.no

<HLF>Barbies mamma:</HLF> Ruth Handler på lanseringen av en av sine utallige Barbie-dokker.
<HLF>Første Barbie:</HLF> Den orginale fotomodellen fra 1959, med badedrakt og øreringer.
<HLF>Indisk Barbie:</HLF> Det har kommet stadig flere etniske varianter av den amerikanske dokka.
<HLF>Samisk Barbie:</HLF> I forbindelse med Barbie-utstillingen på Norsk Folkemuseum kunne du se dokka i samisk drakt. - Utstillingen var en stor suksess. Vi ba folk levere inn Barbie-dokkene sine til oss. Fra publikum fikk vi svært mangfoldig respons, sier draktansvarlig Kari-Anne Pedersen ved Norsk Folkemuseum til Magasinet på Nett.
<HLF>Modellenes Barbie:</HLF> Supermodellene Karen Mulder (t.v.) og Naomi Campbell poserer for fotografene på lanseringen av en kolleksjon Barbie-dokker formet som dem selv.