Barcelona

Tre dager i uka presenterer vi en by fra reiseguiden «Verdens viktigste byer» av reiseguruene Jens A. Riisnæs og Ragnar Hatlem. I dag:

Barcelona er Spanias nest største by og en av Europas fremste kunstbyer. Store navn som Dalí, Miró, Picasso og Gaudí har tilknytning til byen. Spesielt arkitekten og kunstneren Antoni Gaudí har bidratt til å gjøre Barcelona til en av Europas mest spesielle byer. Den rike katalanske kulturen kommer til uttrykk i litteratur, musikk og dans. De siste årene, og spesielt etter at byen arrangerte de olympiske sommerleker i 1992, har Barcelona blitt en av Europas mest trendy byer, kjent for sitt hektiske natteliv med barer, nattklubber og fasjonable diskoteker. Det meste er konsentrert langs hovedgaten Las Ramblas og i gamlebyen, Barrio Alto, på østsiden av Las Ramblas.

    Historie
Barcelona ble grunnlagt for mer enn to tusen år siden, på den tiden da fønikere og grekere drev handelsvirksomhet langs Middelhavets kyster. Byen ble inntatt av kartagerne og siden erobret av romerne. Da deres rike gikk til grunne, tok goterne over, inntil araberne inntok byen på sitt erobringstokt opp gjennom Europa på 700-tallet. Da franske styrker lyktes i å drive muslimene ut, ble byen en del av Karl den stores rike. Senere ble den hovedstad i grevskapet Barcelona, som etter hvert omfattet hele Catalonia, og i neste omgang ble forent med kongeriket Aragón. På 1400-tallet var Barcelona den ledende handels- og sjøfartsbyen i det kristne Spania. Med utdrivelsen av maurerne og oppdagelsen av Amerika ble det politiske og finansielle tyngdepunktet flyttet mot sør og mot vest, og Barcelona ble hengende etter. Innbyggerne i Catalonia har sin egen identitet og kultur og sitt eget språk, katalansk. Dette har ført til en nesten kontinuerlig opposisjon til regjeringen i Madrid. Deres kamp for selvstendighet førte til selvstyre i 1932. Dette ble opphevet av Franco få år etter, og det ble forbudt å snakke katalansk offentlig. Først i 1978 ga den nye grunnloven provinsen indre selvstyre. Barcelona er et knutepunkt mellom Europa og Pyrenéhalvøya. Byen er et industrielt senter og har også konkurrert med Madrid om å være landets finansielle sentrum.
    Las Ramblas
Barcelonas livlige hovedgate, Las Ramblas, har et hektisk folkeliv med trendy barer, kafeer og motebutikker. Til tider fortoner gaten seg som et sydlandsk hinderløp mellom musikanter og selgere, gateartister og spåmenn, turister og forretningsfolk og lokal ungdom opptatt av å vise frem sine siste antrekk. Den grønne avenyen, som egentlig består av fem sammenhengende gater, har navn etter et elveleie som en gang gikk gjennom byen. Den begynner i sentrum av byen, i sørenden av Plaça de Catalunya. Denne plassen, med grøntarealer, fontener og skulpturer, står som et skille mellom den gamle og den nye bydelen. På den første strekningen, Rambla Caletas, bør man stoppe ved Canaletes, en drikkefontene i jern. Det sies at om man drikker av denne, vil man være sikker på å få vende tilbake til byen. På Rambla dels Estudis er et kvitrende fuglemarked og to interessante bygninger: barokk-kirken Betlem og rokokkopalasset Virreina. Palasset, som tidligere har tilhørt visedronningen av Peru, har nå et informasjonssenter for byens kulturelle begivenheter. Videre ned langs Rambla Sant Josep er gatene fulle av blomsterboder. Her ligger også Mercat de la Boqueria med sine markeder for frukt og grønnsaker. På Plaça de la Boqueria har kunstneren Joan Miró satt sine spor i form av en rund mosaikk nedfelt i fortauet. Siste strekningen av Ramblas er Rambla de Santa Mònica. Den ender ved Columbus-monumentet nede ved havnen.
    Miró og Picasso
De spanske kunstnerne Pablo Picasso (1881-­1973) og Joan Miró (1893­-1983) fikk begge sin kunstutdanning i Barcelona, og begge har fått sine egne museer i byen. Museu Picasso holder til i et vakkert middelalderpalass i den østlige delen av gamlebyen. Museet regnes som en av de viktigste samlingene av Picassos arbeider og er blitt en av byens store severdigheter. Men ikke alle er like fornøyd med det de får se av hans malerier, tegninger, grafiske arbeider og keramikk. Det meste er fra hans yngre år, og ingen av hans mer kjente arbeider er å se i museet. På den annen side er samlingen et absolutt must for den som er interessert i å studere Picassos utvikling fra naturalistisk til abstrakt stil. I det kuperte området sør for bykjernen, hvor kabelbanen går opp til festningen Castell de Montjuïc, ligger Fundació Joan Miró. Museet for Mirós kunst holder til i en stor, hvit bygning. Innvendig er det fargene som regjerer. Joan Mirós stil er surrealistisk på grensen til det barnlige. Hans bilder er preget av enkle former og sterke farger.
    Gaudís steinbrudd og Parc Güell
Det hevdes at ingen by i Europa har flere art nouveau-bygninger enn Barcelona. Den som i første rekke har æren for det, er arkitekten og kunstneren Antoni Gaudí. Blant dem som har uttalt seg om hans arkitektur, er Salvador Dalí, som hevdet at Gaudí hadde avgjørende betydning for utviklingen av surrealismen. En av hans mest kjente bygninger er boligblokken Casa Milà, halvveis opp avenyen Passeig de Gràcia. La Pedrera, eller «Steinbruddet», som bygningen også kalles, ble bygd for om lag hundre år siden. Med sin bølgende fasade i naturstein har Casa Milà fremdeles et forunderlig moderne utseende. Et av Gaudís mest ambisiøse prosjekter var å stå for planleggingen og oppføringen av ny bydel nord i byen. Hans tidlige død stoppet prosjektet. Bare to hus og en park ble fullført før det hele gikk fallitt. Parken, kalt Parc Güell etter oppdragsgiveren, er et oppkomme av hallusinasjonslignende fantasier med paviljonger, søylehaller, øgler, benker og trapper formgitt med keramiske fliser i mosaikker med sterke farger. Parken står på UNESCOs liste over kulturseverdigheter og er i dag en av Barcelonas mest besøkte attraksjoner.
    La Sagrada Familia
Byggingen av Antoni Gaudís livsverk, Templo de la Sagrada Familia, begynte i 1884. Kirken skulle ha tre fasader, en symbolsk fremstilling av den treenige gud. Hver fasade skulle ha fire tårn, hvert med en høyde på mer enn hundre meter. Således skulle det bli tolv spir, ett for hver av de tolv apostlene. Ett tårn skulle reise seg over det hele, 180 meter høyt, med et lam på toppen som skulle representere Kristus. Rundt dette tårnet skulle det være fire lavere tårn, ett for hvert av de fire evangeliene. Kirken var langt fra ferdig da Gaudí ble påkjørt av en sporvogn og døde i 1926. Ettersom han kun etterlot seg uferdige modeller og visjonære skisser, førte hans død til lange debatter om hvordan kirken egentlig skulle se ut, og om det overhodet skulle gjøres noe mer med det uferdige bygget. Resultatet ble at byggearbeidene fortsatte, og etter mer enn hundre års bygging er to av de tre fasadene ­ til sammen åtte tårn ­ferdig.
    Columbus-monument
Ved havnen, i enden av Las Ramblas, står et 60 meter høyt monument for Columbus. Han står på toppen av en jernsøyle og peker mot havet, underlig nok mot Middelhavet, og ikke mot Atlanterhavet og Amerika. Monumentet ble reist i 1888 til minne om mottakelsen sjøfareren fra Genova fikk av kongeparet da han kom til Barcelona i 1493 etter den første vellykkede reisen til Amerika. Seks indianere hadde han med til hoffet. Deres omvendelse til kristendommen er markert i byens katedral. Inne i søylen går det heis opp til en utsiktsplattform like under statuen av Columbus. Herfra er det glimrende utsikt over Barcelona og havnen.
    Den spanske landsby
Poble Espanyol, Den spanske landsby ved foten av Montjuïc, ble oppført til verdensutstillingen i 1929. Formålet var å vise forskjellige byggestiler fra Spanias ulike regioner. Landsbyen har mer enn 100 hus, mange av dem er tro kopier av kjente bygninger. De ligger i gater som stråler ut fra en hovedplass. Langs gatene er butikker og verksteder der det fremstilles tradisjonelt kunsthåndverk. Poble Espanyol er blitt et livlig sentrum for byens fornøyelsesliv, og stedet er ofte ramme om konserter og flamencoshow. Ved inngangspartiet ligger Torres de Ávila, en av Barcelonas mest populære nattklubber.
    En utflukt til Montserrat
I fjellene nordvest for Barcelona ligger et av de fremste symboler for den katalanske selvstendighetsbevegelsen, benediktinerklosteret Montserrat. Klosteret er kjent for «Den svarte jomfru», La Moreneta, en eldgammel trestatue av jomfru Maria og barnet. Legenden forteller at statuen ble laget av evangelisten Lukas og brakt til Spania av selveste Sankt Peter. Karbondateringer viser imidlertid at statuen neppe er mer enn tusen år gammel. Men det spiller liten rolle for de tusener av pilegrimer, ikke minst nygifte par, som strømmer til klosteret for å få La Morenetas velsignelse. I en fjellside nedenfor klosteret er grotten Santa Cova, der La Moreneta ble funnet. Langs veien til Santa Cova er en monumental rosenkrans bestående av 15 skulpturgrupper utformet av kjente kunstnere.
    Annet av interesse Barri Gòtic, Det gotiske kvarter, har Barcelonas eldste bebyggelse. Området har mange restauranter og barer. Katedralen, sentralt i Barri Gòtic, ble påbegynt i 1298 og sto ferdig i 1913. Krypten inneholder levningene etter Barcelonas skytshelgen, St. Eulàlia, som led martyrdøden omkring år 300. Palau de la Música, Musikkens hus, nord for Barri Gòtic, er en av Barcelonas flotteste art nouveau-bygninger. Palau Nacional, på Montjuïc-høyden, ble oppført til verdensutstillingen i 1929. Bygningen rommer Catalonias nasjonale kunstmuseum. Castell de Montjuïc, på toppen av høyden med samme navn, er en stjerneformet festning fra 1700-tallet. Festningen inneholder et militærmuseum med gamle våpen og modeller av katalanske borger. Parc Zoològic, dyrehagen i Barcelona, ligger like øst for Barri Gòtic. Attraksjonen er den hvite albinogorillaen Floquet de Neu (Snøflak). Estadi Olímpic, det olympiske stadion på Montjuïc ble oppført til de alternative olympiske leker i 1936. Lekene ble avlyst da borgerkrigen brøt ut, og først i 1992 ble stadionet benyttet til sitt formål. Camp Nou på Montjuïc er det største fotballstadion i Europa, med plass til 120 000 tilskuere. Hjemmearena for FC Barcelona, også kalt Barça. Fotballmuseet innenfor stadionmurene regnes som verdens beste i sitt slag. Figueres, på kysten nord for Barcelona, var Dalís hjemsted. Her har han omdannet stedets teater til et surrealistisk museum for noen av sine mest frodige og bisarre arbeider.
(Tekst og kart er hentet fra boka «Verdens viktigste byer - 52 magiske reisemål» av Jens A. Riisnæs og Ragnar Hatlem. Gjengitt med tillatelse av Kagge Forlag.) Her finner du samlesida for alle byene. Neste by ut: Berlin.

Alle foto: Jeanette Landfald/Dagbladet <QL><QL>
<QL><QL>
<QL><QL>
<QL><QL>