Barn under kniven

Tenåringsmarkedet for plastisk kirurgi har eksplodert i USA. Morgendagens amerikanere tar form på operasjonsbordet.

-  JEG VAR ÅTTE ÅR da jeg skjønte at jeg ikke likte nesa mi. Mamma tok en neseoperasjon for ti år siden, så hun forstår hvorfor jeg ønsker det, forteller Hayley Greenberg. Hun er 14 år når vi møter henne første gang.

Hun sitter i en haug av puter oppi senga si. Det ligger bamser overalt. På skapet bak henne henger glinsende klistremerkehunder med triste øyne. Hayley har alltid elsket hunder. Det er ennå noen uker til hun fyller femten.

Mammaen hennes, Lisa, står ved siden av med stripet hår og utringet kjole. Hun sier hun har sterke meninger når det gjelder plastisk kirurgi. Da Hayleys storesøster spurte om å få silikon i brystene, avblåste Lisa det som «håpløst». Nesa derimot, er annerledes. Nesa i familien Greenberg er ikke noe å skryte av.

-  Ingen vil ha en stor nese, sier Lisa og forsvarer datterens planer.

Hayley har ventet på dette lenge:

-  Hver gang jeg så meg i speilet følte jeg at den var for bred for ansiktet mitt. Da jeg ble 12 og fikk mensen, utviklet nesa mi en liten kul. Jeg vet ikke om folk la merke til det, men for meg ble det en psykologisk greie. Da jeg var 13, bestemte jeg meg for å gjøre noe med det og snakket med mamma og pappa. Jeg visste at en operasjon kunne ordne det, men det var mer et spørsmål om når jeg var gammel nok for noe sånt. Foreldrene mine mente at det var når jeg var blitt ordentlig moden, noe som vil si når jeg hadde sluttet å vokse. De mente at det var tre år etter at jeg hadde fått mensen, altså når jeg blir 15, forteller Hayley:

-  Snart.

DEN AMERIKANSKE foreldregenerasjonen har forstørret bryster, rettet neser, løftet panner og sugd vekk fett i årevis. Nå følger barna etter. Tenåringer i USA fikk i fjor utført en kvart million kosmetisk kirurgiske operasjoner. Den amerikanske foreningen for plastisk kirurgi (ASPS) forteller at blant unge på 18 år og under ble det foretatt 46 198 ansiktsløftninger, 17 233 neseoperasjoner, 4211 brystforstørrelser og 4074 Botox-injeksjoner i fjor.

Antallet operasjoner har økt med 465 prosent siden 1997. Likevel er det først de siste åra at det for alvor har tatt av. Enkelte kirurger forteller om en økning på over 50 prosent blant pasienter under 18. Tidligere var klokker og fine smykker en tilstrekkelig gave ved bursdager eller artium - nå gir foreldre silikonpupper og fettsuginger til misfornøyde tenåringer. Stadig flere unge tyr til operasjoner for å rette opp små feil de finner i speilet.

HAYLEYS FAMILIE bor i New York. Når femtenårsdagen hennes nærmer seg, sjekker de ut flere plastiske kirurger i byen. På skolen forteller Hayley venninnene sine hva hun har tenkt å gjøre. Flere av dem har tenkt på det samme. Til slutt faller valget på doktor Alan Gold. Han har et blidt ansikt og et stilfullt kontor på Long Island der han viser bilder av alle «nese-jobbene» han har gjort. Hayley blir imponert.

-  «Nesejobber» er så populært om dagen og mange av jentene på skolen har gjort det allerede, sier Hayley. Doktor Gold forteller at han skal fjerne kulen og gjøre nesa tynnere.

Ute igjen er Hayley i strålende humør.

-  Han var kul, sier hun.

Det er det tydeligvis mange som synes. Hayley får ikke time før fire måneder senere.

Kvelden før operasjonen bor Hayley sammen med mamma Lisa på klinikken. Før hun får narkose, tar hun på seg en lilla kjortel. Den er litt for stor til henne. Så går tingene fort. Doktor Gold gjør jobben sin på to timer. Alt går som det skal. Hayley hører aldri lyden av apparatene som banker og sliper på nesa hennes. Etterpå er hun kvalm og ukomfortabel, men det gir seg fort. Hayley forteller at hun ikke var nervøs i det hele tatt, bare lettet. Seks dager senere kan hun ta av den lille støtta som holder nesa på plass.

-  Når jeg ser meg i speilet nå, ser jeg et helt annet ansikt. Nesa har skiftet fasong og gjør øynene mine større. Før pleide jeg å stirre på nesa mi, men nå ser jeg hele ansiktet. Vennene mine var skikkelig imponert over forandringen. Neseoperasjoner er så «mainstream» nå, så det er ikke noe «big deal».

Den to timer lange operasjonen kom på rundt 65 000 norske kroner. Mamma og pappa betalte.

-  Jeg var heldig som hadde foreldre som kunne betale operasjonen, og jeg slipper å betale dem tilbake. Andre tenåringer må ta opp lån eller overdra kortet sitt for å betale for plastiske operasjoner, sier Hayley.

-  DA JEG VAR 15, var jeg så fortvila at jeg begynte å spise urtepiller som skulle gi meg større pupper. Selvfølgelig funka de ikke. Jeg brukte grusomme BH-er med innlegg og følte meg som en gutt, forteller Melanie Gompers (19). Hun står foran en vegg med diplomer som forteller at legen som opererte henne er en lisensiert plastisk-kirurg.

Tidligere var plastiske operasjoner forbeholdt ungdom fra familier med feite nok lommebøker til å finansiere forandringene. Nå er trenden at jenter som Melanie, tenåringer fra middelklassen, sparer penger og betaler operasjonene selv. 19-åringen fikk fettsuging og brystforstørrelser for et år siden. Da hadde hun skammet seg lenge. Hun syntes hun hadde flate bryst og formløs figur.

-  Plastisk kirurgi pleide å være for de rike, men nå har det blitt så tilgjengelig at alle gjør det, sier hun.

Fettsuginga kostet 33 000 kroner, mens brystoperasjonen kom på 43 000 kroner. Melanie betalte for alt med kredittkortet sitt. Bestemor, som har oppdratt henne, forsto valget. Alle kvinnene i familien har hatt en fyldig og lite formfull figur, forteller Melanie. Kirurgen økte bryststørrelsen fra 36A til 36C, og hentet ut to liter fett fra Melanies mage.

-  Jeg måtte ikke ha en flat mage, jeg hadde bare lyst på en, sier hun.

Melanie står midt på gulvet på legekontoret og har ingen problemer med å vise fram de nye brystene sine for fotografen. Hun holder opp et bilde som viser hvordan hun så ut før. På fotografiet ser du ikke ansiktet hennes, men en normal jentekropp med små bryster. Melanie forteller om hvordan operasjonen har påvirket henne:

-  Puppene mine så fantastiske ut, de så naturlige ut, og jeg var veldig lykkelig over at de hadde de rette proporsjonene. Dessuten hadde jeg ikke noe vondt i brystet etterpå. Magen var blå og gjorde vondt, men jeg gikk ned fra buksestørrelse 30 til 27 og har fått mye mer oppmerksomhet fra gutter.

Melanie forteller at hun like etter operasjonen fikk jobb som bartender og at hun ennå jobber med å nedbetale inngrepet.

-  Men, sier hun og får store øyne:

-  Mitt stolteste øyeblikk var da jeg vant 1000 dollar i en «wet t-shirt»-konkurranse.

Ett år etter operasjonen hadde Melanie gått opp i vekt igjen. Jenta på 165 cm veide 75 kilo, noe som var omtrent 15 kilo mer enn det hun ønsket. Derfor oppsøkte hun igjen legen som hadde operert henne. Melanie fikk fettsuging på lårene, rumpa og på magen. Denne gangen hentet legen ut nesten tre liter fett.

-  Jeg angrer ingenting. Jeg føler meg mer selvsikker og mye mer motivert i hverdagen. Nå følger jeg et trening- og kostholdsprogram som holder meg i form. Vennene mine spør meg om jeg kunne tenke meg enda flere operasjoner, og jeg svarer at jeg ikke vil utelukke en ansiktsløftning om en førti års tid.

PÅ SOMMERLEIR MØTER VI Sara Furer (14). Da jenta fra Long Island bestemte seg for å operere nesa si i februar, bladde mamma og pappa opp 45 000 kroner.

-  Jeg hadde en kul på den, og når jeg smilte, gynget nesetippen.

Sara Furer har langt svart hår, fregner og et stort smil. -  Jeg følte at folk så på nesa mi hele tiden, selv om de sannsynligvis ikke la merke til den. Operasjon var eneste måten å fikse den på, forteller Sara.

Det er ikke første gang noen i familien går under kniven:

-  Moren min strammet opp øyelokkene for noen år siden og til og med bestemor opererte nesa si noen år før det igjen, så det er ikke uvanlig i familien min.

Siden hun var 11 år, har Sara følt seg ukomfortabel med nesa si. Det ble verre for hver gang hun så seg selv i speilet.

-  Jeg snakket med vennene mine på skolen og de sa jeg ikke trengte det, men det var ingen som protesterte heller, sier Sara.

Hun forteller at var veldig nervøs da hun ble rullet inn i operasjonssalen, selv om mamma og pappa var med.

-  Men da sykepleieren ga meg en sprøyte, forsvant jeg bare.

Da hun våknet igjen, var hun sår i nesa. Legen sa at den indre hevelsen kunne bli værende i opp mot ett år, men at det ville ikke bli noen arr.

-  Da jeg først så på nesa mi etterpå, ble jeg veldig overrasket fordi den hadde forandret seg så mye. Det var rart til å begynne med, det tok tid å vende seg til nye trekk i ansiktet. Vennene mine ble veldig glade da de så forandringen, de syntes det var skikkelig kult. Når jeg ser meg selv i speilet nå, ser ansiktet mitt mye flottere ut, sier Sara.

REALITY-PROGRAMMENE trekkes ofte fram som en av forklaringene på fenomenet. De største TV-selskapene i USA produserer programmer som «Extreme Makeover» og «The Swan» der et team av plastisk-kirurger står klare med hammer og skalpell for å gi mennesker en sjanse til å få det ansiktet de drømmer om. Etterpå får deltakerne oppfølging av psykologer med dette som spesialfelt.

TV-kanalen MTV har i år spilt inn den andre sesongen av serien «I Want a Famous Face», som retter seg spesielt mot ungdom. Her får 12 tenåringer velge en kjendis de ønsker å se ut som, og blir fulgt mens de opereres for å likne Ricky Martin, Britney Spears eller andre kjendiser. Sist sesong kunne du følge tvillingene Mike og Matt gjennom en rekke kosmetiske operasjoner der hud, tenner, kinnbein og neser ble meislet ut for å likne Brad Pitt. «Oh, my God!» sa venninnene deres da kameraene fulgte 19-åringene på den første festen med nye ansikter.

-  Hvis du vet at operasjonen vil gjøre deg lykkelig, må du bare gå for det, sier Matt til MTV:

-  Få operasjonen gjort nå. Ikke gå gjennom livet og vær trist på grunn av utseendet ditt, sier Sharlene.

-  TENÅRINGER ER DET NYE markedet, sier Sharlene Hesse-Biber til Boston Magazine.

Hun er professor i sosiologi ved Boston College og er ikke overrasket over at stadig flere tenåringer tyr til operasjonsbordet for å møte samfunnets skjønnhetsidealer. I alt brukte amerikanere 82,5 milliarder kroner på kosmetisk kirurgi i fjor.

-  Mediene har flyttet grensene for hva skjønnhet er, og nå er operasjoner blitt en måte å behandle småting på kroppen som folk ikke er fornøyd med. Vi er et samfunn opptatt av det visuelle og av alt skal skje fort. Ungdom får nå rask behandling, en ny kropp på timen, sier Hesse-Biber.

I aviser og på TV florerer annonsene for kosmetiske inngrep, og Hollywood setter en standard med tynne kropper og store bryster. En standard ingen normale ungdommer kan følge. Amerikanske undersøkelser viser at brystforstørrelser og Botox-behandlinger ikke lenger er noe folk gjør i skjul: 60 prosent av kvinnene som Foreningen for estetisk kirurgi (ASPS) spurte, sier at de er positive til kosmetisk kirurgi, mens hele 82 prosent sier at de ikke ville syntes det var ubehagelig om andre visste at de hadde foretatt slike inngrep. I aldersgruppen 18- 24 år forteller 34 prosent, den høyeste andelen i undersøkelsen, at de absolutt vil vurdere kosmetisk kirurgi selv.

-  Vi er på vei inn i en kultaktig tilstand. Hver gang vi får ei rynke, løper vi etter Botox. Jeg sier ikke at ikke kvinner skal se vakre ut, men når operasjon blir den eneste løsningen, og du fortsatt ikke føler deg lykkelig etterpå, hva da?

I USA ER DET IKKE satt noen aldersgrense for plastisk kirurgi av kosmetiske hensyn. Det er opp til den enkelte lege å vurdere dette. Doktor Patrick Hudson i Albuquerque har vært lisensiert plastikk-kirurg i 25 år og forteller på nettet hvilke normer han jobber etter:

Passende operasjoner for tenåringer: Neseoperasjoner er det vanligste blant tenåringer. Nesa har stort sett vokst ferdig ved 13 eller 14 år hos jenter, og 15 eller 16 hos gutter. Øreoperasjoner for å rette på utstående ører er en av få operasjoner som utføres på små barn, selv ned til femårsalderen. Brystreduksjon kan hjelpe jenter ned til 15-årsalderen som skjemmes av å ha for store bryster. De kan ha skulderplager, pustevansker eller føle seg brydd i sosiale situasjoner. Selv om operasjoner kan rette opp asymmetriske bryster hos jenter ned til 16 år, vil de fleste leger vente til pasienten er fullt utvokst. Brystutvikling på grunn av mye vev er vanlig hos gutter i tenåra, men forsvinner ofte av seg selv. Ved nødvendige tilfeller kan vevet fjernes hos gutter ned til 16-årsalderen. Brystforstørrelser bør ikke gjøres før pasienten er 18 ettersom sein utvikling kan forekomme. Fettsuging er ingen løsning på uønsket babyfett. De fleste tenåringer opplever store forandringer ved kroppen sin over flere år.Over 10 prosent av dem som gjennomgår kosmetisk kirurgi er tenåringer. Det tallet har steget dramatisk de siste tre åra. Neseoperasjon har hele tida vært det vanligste inngrepet blant ungdommer, men nå øker andelen brystforstørrelser og fettsuginger.

DEN TENDENSEN FINNER VI ikke i Norge. Ifølge ekspertene er vi langt unna amerikanske tilstander. Likevel: Først i fjor fikk vi fastsatt et reglement som forbød plastiskoperasjoner på unge under 18 år. Fram til da var det opp til den enkelte lege å vurdere hvor forsvarlig en operasjon var. Da TVNorge ville lage en norsk versjon av TV-programmet «Extreme Makeover», gikk Norsk plastisk kirurgisk forening ved leder Knut Skolleborg ut offentlig og markerte sin avsky mot TV-kanalens planer.

-  Vi liker ikke det voldsomme presset på utseendet, sier han.

Skolleborg tar sterkt avstand fra at barn under 18 år tilbys kosmetiske plastiskoperasjoner, og har satt en grense på 20 år ved klinikken der han jobber.

-  TV-programmer og kjendiser setter et betydelig press på ungdom, og det har vi tatt konsekvensen av. Vi er blant de beste i verden når det gjelder alder. Og det på tross av at Norge er et av de landene som har høyest frekvens av plastiske inngrep.

I fjor la Helsetilsynet fram en rapport, den eneste i sitt slag her i landet, der de undersøker inngrep på personer under 18 år i 2003. Den viser at av 8000- 9000 inngrep var 38 utført på personer under 18 år, og samtlige av disse inngrepene ble ansett å være medisinsk begrunnet, ikke kosmetisk.

-  I Norge er den kosmetiske kirurgien regulert slik at du må være spesialist i plastisk kirurgi eller innen det anatomiske området hvor man skal operere, for å få drive med kosmetisk kirurgi. Enkelte som ikke var spesialister i plastisk kirurgi og som drev sin praksis før loven ble vedtatt, har fått dispensasjon. Det har tidligere vært tilfeller av mer liberal kirurgi, men Norsk plastikkirurgisk forening har arbeidet mye med det etiske, mener Skolleborg, som sier Norge er langt unna amerikanske tilstander.

-  Jeg kan telle på én hånd de under 18 år som har spurt meg om plastiske operasjoner. Men her kan jeg bare snakke for meg selv, det kan jo hende ungdommer vet at noen leger er strengere enn andre.

Skolleborg mener foreldrene spiller en viktig rolle.

-  Det at foreldre gjør barna oppmerksomme på avvikende utseende, og dermed utløser behandling, er ille. Når jeg leser om foreldre som spanderer silikonpupper på 16-åringer, tenker jeg at her er det de som har mistet kontrollen over barna. Ungdom utsettes for mye press, på den annen side er de også blitt flinkere til å ta kontroll over sitt eget liv, sier han.

-  En ting er i alle fall sikkert: Folk kan være så vakre som helst og likevel være dypt ulykkelige over sitt utseende, og motsatt. Det er ikke noen sammenheng mellom utseendet og det vi kaller lykke.

Leder for Rådet for legeetikk, Reidun Førde, berømmer norske kirurger for villigheten til å ta oppgjør med de problemer og utfordringer som har vært i bransjen, men advarer mot å bli for komfortable med situasjonen.

-  Du kan ikke lovregulere deg bort fra alt, på et tidspunkt blir det uansett snakk om etikk, sier Førde.

Hun mener 18 år er en forsvarlig grense og tror media har mye av skylden for at den plastiske kirurgien i Norge i all hovedsak holder seg innenfor lovens rammer.

-  Det å framstå som ordentlige fagfolk i media er viktig for alle leger. Så lenge det er sånn, er vi rimelig trygge, men det er alltid utskudd.

I EN KLESFORRETNING I OSLO står Nora Paulsen Keryell (14), Sofie Matlary (14) og Emily De Vibe (15) og speiler seg. Jentene har sluppet tidlig fra Den franske skolen og leter blant stativene etter plagg som kan gi dem det lille ekstra. Nora fniser av Emily der hun står og betrakter seg selv fra forskjellige vinkler i speilet.

-  Alle jenter på vår alder merker presset på utseendet. Er jeg pen nok, er jeg tynn nok, er jeg flink nok? Alle går gjennom den fasen, sier Nora.

Emily nikker:

-  Jeg kan forstå at noen ønsker å ta plastisk kirurgi hvis de føler seg dårlig inni seg. Hvis det får de til å føle seg bedre, burde de kanskje gjøre det?

-  Jo, men tar du en sånn operasjon, da er du ikke deg selv lenger. Til slutt kommer alle til å likne på en dukke. Alt blir falskt, sier Nora.

-  Du er som du er, skyter Sofie inn.

Og så fniser de. Jentene er jevngamle med flere av amerikanerne vi har intervjuet, men mener at aldersgrensen for kosmetiske operasjoner bør ligge på rundt 20 år.

-  Jeg tror jentene i Norge er akkurat som de i USA, mener Sofie. Usikkerheten i tenårene finnes overalt, tror jentene. Emily tar et kjapt blikk i speilet. Hun må forberede seg litt hvis fotografen skal ta bilde av dem. Hun titter opp på oss:

-  Du kan aldri bli perfekt, du ser aldri helt bra ut. Jeg skjønner godt at noen kan ønske å fikse litt på nesa, hvis de får sjansen. Men utseendet ditt er noe du har. Det er det som gjør deg spesiell.

KLOKKA VED RADIOEN viser at det er midt på formiddagen. På operasjonsbordet ligger «Matt». Han er 19 år, har kort, mørkt hår og lukker øynene sine. Legen har tegnet en ring rundt hver av brystvortene og markert med tre kryss like utenfor. Huden like under brystvorta gir kjapt etter for den sylskarpe skalpellen og legen snitter rutinert. Blodet renner i ei tynn stripe ned langs ribbeina. «Matt» lar fotografen ta bilder av det som på fagspråket kalles gynecomasti, fjerning av vev-ansamlinger i menns bryst, men han vil ikke stå fram med navn. Operasjonen tar rundt to timer.

DANIEL JOHNSON (18) fra New Jersey skammer seg ikke. I november i fjor hadde han tilsvarende operasjon som «Matt», og nå møter han oss med bar overkropp og et selvsikkert smil:

-  Nå kan jeg ta av meg skjorta uten å tenke over det, ingen stirrer på meg lenger.

Han åpner en Snapple.

-  Jeg ville bare ikke bli 25 år og ha sånne bryster, sier Daniel og forklarer at han gjennom tenåra har vært flau på grunn av at brystene hans så «jentete» ut. I dag er han glad han tok operasjonen.

-  Jeg var veldig nervøs, men det gikk greit. Etterpå måtte jeg gå med kompresjonsvest i to måneder for å holde hevelsen nede.

Kjæresten Sam ville ikke at han skulle gjøre noe med brystene, men da forsikringsselskapet gikk med på å betale store deler av kostnadene, la Daniel seg under kniven.

-  Det er ok at tenåringer gjennomgår plastisk kirurgi for å behandle noe som ikke er normalt, men hvis det bare er for å se bra ut, er jeg ikke like sikker. Det er ikke bra å streve etter urealistiske idealer og tenåringer kan bli veldig selvopptatte, sier Daniel.

I ÅRETS SESONG av MTV-programmet «I want a famous face» møter du 18 år gamle Martin. Den kortvokste gutten med spanske aner har kviser i ansiktet og et nervøst smil. Han er en av de heldige. Nå venter et team av plastiske kirurger på å hamre ansiktet hans i retning av popstjernen Ricky Martins. De tegner streker over nesa og rundt kinnet hans. Lyset fra operasjonslampene reflekteres i skalpellene.

-  Jeg håper jo at dette kan få Marita til å bli litt mer interessert i meg, sier Martin til kameraene like før operasjonen.

Han er håpløst forelsket i ei jente i nabolaget. Nå forsvinner han inn i narkosen. Går du inn på MTVs nettsider, kan du stemme på hvor vellykket du synes operasjonen blir.