Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Barna som kjemper de voksnes krig

Les om de 300 000 som har verdens verste barnearbeid.

MÅTTE DREPE BESTEVENNEN. - De ga meg et våpen og ba meg drepe min beste venn. De gjorde det for å se om de kunne stole på meg. Hvis jeg ikke drepte ham, ville han ha blitt beordret til å drepe meg. Jeg måtte gjøre det, ellers hadde jeg blitt drept, sier en colombiansk gutt som ble med i en paramilitær gruppe som sjuåring. Han sier han ble helt ødelagt av dette, og måtte komme seg bort. Det klarte han. Men mange makter ikke å komme seg unna. Noen nekter å bli med, og blir skutt. Andre forsøker å flykte fra leiren om natta, men hvis de blir tatt blir de drept foran de andre - til avskrekkelse. 300 000 BARNESOLDATER. I 1998 var opp mot 300 000 barn aktivt involvert i væpnede konflikter i enten myndighetsstyrker eller opposisjonsgrupper. Dette tallet har trolig vært ganske konstant siden, men det er umulig å tallfeste antallet nøyaktig. En fersk rapport som ble offentliggjort av Coalition to Stop the Use of Child Soldiers i forrige uke forteller at problemet er mest kritisk i Afrika. Der har opp mot 100 000 barn, noen så unge som ni år gamle, vært involvert i kriger og konflikter i 2004. Men også i asiatiske land og i deler av Latin-Amerika, Europa og Midtøsten blir barnesoldater brukt. SMURTE BLOD PÅ ARMENE. Uganda er et av landene som har flest barnesoldater. - Vær så snill og fortell verden hva som skjer med oss, barna. Slik at andre barn ikke må gjennomgå denne volden, sier en 15 år gammel jente fra Uganda til Amnesty International. Hun ble bortført midt på natta av militante opprørsstyrker, og hun ble truet til å drepe en gutt som forsøkte å rømme. 15-åringen så en annen gutt bli drept fordi han ikke utløste alarmen da en kamerat av ham løp av gårde. Seinere, da hun mistet en vannbeholder og løp for gjemme seg under en skuddveksling, ble hun banket opp. I 35 dager ble hun trent opp, før hun ble sendt ut for å krige mot myndighetenes militærstyrker. En ugandisk gutt (13) fikk ikke være sammen med sine fire brødre, fordi de ikke kom til å kjempe godt hvis de var sammen. - De bandt to av brødrene mine, og vi måtte stå og se på mens de slo dem med kjepper til de døde. De sa at det ville gi oss styrke til å slåss. Den yngste broren min var ni år, forteller den tidligere barnesoldaten. Susan var 16 år gammel da hun ble bortført av The Lord\'s Resistance Army i Uganda. Hun forteller også om forferdelige scener. - En gang forsøkte en gutt å rømme, men han ble tatt. De bandt hendene hans, og så ble vi tvunget til å drepe ham med stokker. Jeg ble kvalm. Jeg kjente gutten, siden vi var fra den samme landsbyen. Jeg nektet å slå ham, og da sa de at de kom til å skyte meg. De holdt en pistol mot hodet mitt, så jeg hadde ikke noe valg. Gutten spurte «hvorfor gjør du dette?», og jeg svarte at jeg måtte. Etter at vi hadde drept ham ble vi tvunget til å smøre blodet hans på armene våre. Dette skulle gjøre at vi ikke fryktet døden, sier Susan. Hun har fortsatt mareritt om hendelsen, flere år etter hendelsen. - I drømmene sier han at jeg drepte ham for ingenting. HVORFOR BLIR DE MED? Barn blir ofte bortført og tvunget inn i væpna konflikter, men de fleste barnesoldatene er ungdom mellom 14 og 18 år som «melder seg frivillig». Undersøkelser viser likevel at en rekke faktorer gjør at disse ungene ikke føler at de har noe valg. Økonomien, sosiale nettverk og familiestrukturer blir ofte revet opp med røttene i en krig, og mange ungdommer melder seg fordi de ser på det som den eneste måten å overleve. Mange vil også hevne seg etter å ha sett familiemedlemmer bli torturert eller drept av myndighetene eller opprørere. Andre melder seg på grunn av fattigdom og mangel på arbeids- eller utdannelsesmuligheter. Jenter skal ha meldt seg for å slippe unna slaveri i hjemmet, tvangsekteskap, vold og sexmisbruk. Familie- og gruppepress til å melde seg av ideologiske eller politiske grunner, eller for å ære familietradisjoner, motiverer også noen. Dette, sammen med et ønske om makt, status eller sosial anerkjennelse, er grunnene til at unge personer «melder seg frivillig». SLITER I FLERE ÅR. For to år siden publiserte UNICEF en rapport basert på intervjuer med 69 daværende og tidligere barnesoldater i Asia. Ungdommene fortalte om traumer og mareritt i ettertid. En gutt som kjempet i Papua Ny Guinea siden han var ni år gammel, sier at han har store problemer med å kontrollere sinnet sitt. - Jeg mister fort hodet, og bruker alt som er i nærheten av meg for å skape mest mulig skade, uten at jeg har kontroll. Jeg takler ikke at noen forsøker å kontrollere meg eller fortelle meg hva jeg skal gjøre. Etterpå tar det lang tid før jeg skjønner hva som har skjedd. En gang skjøt jeg søsteren min i armen under en krangel. Hun kunne dødd. En annen gang stjal en mann et par bukser og ble tatt. Jeg tok hånden hans og sa «du bruker disse fingrene til å stjele», før jeg kappet av ham en finger. Slike historier er ikke enestående. Tidligere barnesoldater kan slite i mange år etterpå hvis de ikke får hjelp. Den eneste gangen Norge nevnes i den nylig publiserte rapporten er på grunn av at to ungdommer fra Eritrea som sa de var tidligere barnesoldater ikke fikk innvilget asylsøknadene sine tidligere i år. SYNET PÅ MENNESKERETTIGHETER. Ungdommene som blir med i de militære styrkene blir ofte manipulert og sterkt påvirket. Det er ifølge forskerne også en av grunnene til at barna er ønsket i krigssituasjoner. De er lette å påvirke, og stiller få spørsmål. I små og avsidesliggende landsbyer blir de også lært opp til å tro at verden ser annerledes ut enn den gjør, og de får et forvrengt menneskesyn. En gutt som deltok i kamper i Indonesia da han var 16 forteller om hans syn på menneskerettigheter: - Det er retten til å forsvare sitt eget hjemland. Derfor, som et barn av Indonesia, har jeg rett til å forsvare hjemstedet og hjemlandet mitt. Jeg har lyst til å drepe fienden, og ikke selv bli rørt. Ifølge lederen min er disse separatistene sadister som aldri opptrer humant. Prinsippet mitt er derfor å drepe dem før de dreper meg. Men jeg har ikke lyst til å torturere noen, siden de også er mennesker, sier han. Mange oppgir at de tror menneskerettighetene handler om å beskytte seg selv, ikke andre. TVUNGET TIL Å VOLDTA. Når det gjelder behandlingen av sivile er barnesoldatene veldig splittet i sin oppfatning. Noen ser ingen forskjell på sivile og militære, mens andre forteller at de følte seg dårlig når de ble tvunget til å angripe sivile. - Vi ble hentet hver dag og måtte brenne ned hus, drepe dyr og plage mennesker. Noen ganger likte vi å tenne på husene, men andre ganger føltes det feil å skade disse folka. Men vi var redde og hadde ikke noe valg. Hvis vi ikke gjorde som lederne sa ville vi bli drept, sier en gutt som sloss i Øst-Timor som 14-åring. En jevnaldrende gutt, også han fra Øst-Timor, sier at de ble tvunget til å voldta kvinner. - Første gangen de hentet meg hjemme måtte vi voldta en kvinne og drepe alt vi kom over, både dyr og mennesker. De beordret oss til å voldta. Vi gjorde det sammen. Jentene var konstant redde for å bli voldtatt av lederne, eller fienden hvis de ble tatt til fange. - Jeg var vettskremt en gang jeg gjemte meg på gravlunden. Jeg var redd for at soldatene skulle ta meg og voldta meg. Jeg kjente ei jente på 16 som ble tatt. Dagen etter fant vi henne avkledd og kroppen var gjennomhullet av kuler, sier hun.

    Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til: stian.haraldsen@dagbladet.no

MED BAMSE PÅ RYGGGEN: Mange av barnesoldatene er så unge at de ikke har gitt slipp på bamsene sine. Her sikter gutten fra Liberia mot fotografene.
JENTER I KRIG: Det er ikke bare unge gutter som blir dratt med i krigene. Jenter er aktivt med i konfliktene, også som soldater. Dette bildet er fra Kongo i fjor sommer.
I MARSJ: Selv i fredstid forbereder kinesiske barn seg til krig. Årlig trenes flere tusen barn mellom 11 og 13 år.
TIDLIG I KRIG: I Afrika er det 100 000 barnesoldater. Her en liten gutt fra Kongo.
TUNGT BEVÆPNET: Disse gutta er med i tropper i Sierra Leone som kriget mot opprørsstyrkene i Revolutionary United Front (RFU) for fire år siden.
STEINKASTERE: Palestinske ungdommer kaster stein mot israelske soldater i en landsby utenfor Hebron. Flere palestinske barn har blitt skutt av israelske soldater etter å ha kastet gjenstander.
USA-HAT: Disse irakiske barna angrep for to uker siden denne amerikanske stridtsvognen i Sadr utenfor Bagdad.
SKUDDKLAR: En ung soldat fra Karen National Liberation Army poserer med et maskingevær i Myanmar i 2000.
KRIGER MOT VOKSNE: Samboo (12) i Karen National Liberation Army er en av rundt 70 000 barnesoldater i Øst-Asia.
TEGNING MOT KRIG: Luz Davi Chavez (13) fra Colombia har tegnet sine tanker om krigen.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media