Basert på en sann historie...

To kvinner som likte brennevin og menn skjøt sine elskere og ble frikjent. Les den virkelige historien bak filmen «Chicago».

DET STARTET UGLAMORØST en treg nyhetsdag 12. mars 1924. Den ferske journalisten Maurine Watkins i Chicago Tribune tok krimsjekken. Hun kom over en skyteepisode, og fikk beskjed om å dekke den. Lite visste redaktørene da om at drapene, klassiske crime-of-passion, skulle bli opplagsvinnere. Watkins dekket historien som senere ble til filmen «Chicago». FOR GLAMOREN KOM RASKT NOK, i filmen heter hovedpersonene Roxie Hart og Velma Kelly. De to spilles av Renee Zellwegger og Catherina Zeta-Jones. Kvinnene het i virkeligheten Beulah Annan (Zellwegger) og Belva Gaertner (Zeta-Jones). De to promiskuøse livsnyterne levde på 20-tallet i Chicago. De myrdet høyst sannsynlig elskerne sine, men ble frikjent. De ble opphøyet til glamorøse favoritter. Alt takket være slående eleganse, mediavante advokater og journalisten Watkins nese for den gode historien. DE KUNNE HA BLITT HENGT, men det var de ikke særlig bekymret for. Alt pekte i retning av at de var de skyldig. Straffen ville i tilfelle vært henging eller livstid i fengsel. En velkjent mafiaadvokat representerte Beulah. Han visste hvordan han kunne bruke pressen. Hun var en slående skjønnhet, og møtte oppsiktsvekkende barhodet i retten etter råd fra advokaten. Hun svarte på spørsmålene på en barnslig måte med sørstatsaksent. Øynene var bønnfallende, og av og til brøt hun sammen i gråt. Belvas advokater så at det fungerte og kopierte teknikkene. Jentene var stilige og journalisten Watkins rapporterte villig vekk om rettsaken som om den var et moteshow. Sammen overbeviste de juryen om at de ikke kunne skade en flue. De var begge to for pene. Aktorene i begge sakene var oppgitt og advarte juryen om å frikjenne to kvinner fordi de var vakre. Det var nettopp det som skjedde. I juryen satt bare menn. MOTERIKTIGE BELVA var i slutten av 30-åra da det skjedde. Hun var kabaretsangerinne som allerede hadde vært gift to ganger. Hun ble arrestert i mars 1924. Hennes elsker, den gifte ettbarns-faren og bilselgeren Walter Law, ble funnet hengende over rattet, skutt i hodet og død i hennes bil i nærheten av hennes hjem. Politiet hadde sett en kvinne gå inn i bilen og hørte tre skudd. De sjekket bilen og fant Law død. De fant også en automatpistol med tre avfyrte skudd og en flaske gin. Belva lå hysterisk på gulvet i sin leilighet. Klærne hennes var tilsølt av blod. I avhør fortalte hun at hun hadde tilbrakt store deler av dagen sammen med Law. De hadde drukket på forskjellige barer og jazzklubber og kjørt sammen hjem. Hun innrømmet at våpenet var hennes. Hun bar det fordi hun var redd for ran. Belva hevdet at hun ikke husket noen av det som hadde skjedd. - Jeg vet ikke, jeg var full, fortalte hun til politiet. Det var hennes ord mot resten, helt til en av Laws kolleger vitnet foran juryen. Han fortalte at Law hadde betrodd seg om Belva. Hun var en herskesyk elskerinne som en gang hadde truet ham med kniv da han ville forlate henne. Law var sikker på at Belva kom til å drepe ham en dag. Belva ble satt i varetekt i Cook County fengsel på murderess row uten kausjon. STRAKS VAR HUN PÅ ALLES LEPPER, Maurine Watkins skjønte at en standardsak om drapet ikke ville føre til de helt store overskriftene. Hun oppdaget til sin lykke at Belva var en sofistikert kvinne med en fargerik fortid og med et blasert syn på menn og livet. Belva ga intervjuer til Watkins som ble trykket i Chicago Tribune. Der slo hun fast at hun ikke kunne ha drept Law, fordi han rett og slett ikke var verdt det. - Hvorfor det er feil å si at jeg myrdet Walter? Jeg likte ham og han elsket meg. Men ingen kvinne kan elske en mann nok til å drepe ham. De er ikke verdt det, det finnes så mange andre. Walter var bare et barn. Han var 29 og jeg 38. Hvorfor skulle jeg bekymre meg for om han elsket meg eller om han ville forlate meg, spurte hun journalisten. - Gin og pistoler, bare en av delene er ille nok, og sammen trekker de deg inn i et pokkers rot, la hun til. Watkins skrev artikkel på artikkel om Belvas to ekteskap, et av dem så bråkete at både Belva og den daværende ektemannen ofte leide privatdetektiver for å følge den andre rundt. Belva ble tatt for utroskap, ektemannen ble ikke. Han ba om skilsmisse. Folk ville ha mer. Og Watkins hell syntes ingen ende ta da en annen attraktiv kvinne en måned senere ga Belva selskap på Murderess Row. DET VAR DEN PENESTE AV DEM, Belulah Annan som ble arrestert 3. april for drap. Hun var mistenkt for å ha skutt og drept sin elsker, Harry Kalstedt. Han jobbet i et vaskeri. Beulah var tidlig i 20-åra og var allerede gift for andre gang med en godtroende mekaniker som var 10 år eldre. Beulah sa først til politiet at Kalstedt, som hun da bare kalte for «en bekjent», hadde brutt seg inn hjemme hos henne og forsøkt å voldta henne. Politiet var skeptiske fordi de hadde funnet alkohol og glass på åstedet. De så ut til at noen hadde underholdt seg selv der den ettermiddagen. Noen timer senere innrømmet hun at Kalstedt hadde kommet til henne etter at ektemannen hadde gått på jobb. Hun fortalte at de to hadde «rotet rundt» i to måneder. De hadde drukket i flere timer, og hun hadde slengt ut en spøk om å dumpe ham. Han hadde kanskje tatt henne seriøst, for han ville gjøre det slutt med henne også og tok frakken sin og ville gå. Beulah forklarte at hun klikket og deretter skjøt ham. For å unngå at naboene hørte bråket spilte hun jazz på høyt volum. TO HISTORIER MØTES, den nye innrømmelsen førte henne i fengsel sammen med Belva. Watkins skjønte raskt at hun burde omtale sakene sammen. Hun fikk de to fotografert sammen. De ble framstilt som tvillingsjeler med overraskende mange fellestrekk, som jazz, menn, alkohol og pistoler. De var egentlig ikke så spesielle. Det satt flere kvinner inne sammen med dem tiltalt for lignende ting. Men Belva og Beulahs sosiale klasse og omstendighetene rundt drapene gjorde at de skilte seg ut. De hadde også drept elskere sine, noe som var mer skandaløst og underholdende enn et vanlig drap på kjedelige ektemann. De to var også stiligere og vakrere en sine med-innsatte. EN GRAVIDITET DUKKET OPP, Beulahs historie forandret seg etter hvert som saken tiltrakk seg publisitet. Hun hevdet det var henne som ville dumpe Kalstedt, ikke omvendt. Hun fortalte at hun hadde skutt ham i selvforsvar fordi han ble sint da hun fortalte av forholdet var over. - Hvorfor? Det var jeg som skulle gjøre det slutt med ham. Du forstår, jeg skjønte at vi ikke kunne fortsette, at vi aldri egentlig kunne være noe for hverandre. Jeg elsket ham aldri så mye som min mann, sa hun i et intervju med Watkins. En ukjent baby kom plutselig inn i saken den samme dagen som en annen kvinne ble dømt til livstid for å ha drept sin elsker. At Beulah nå var gravid var antakeligvis advokat-strategi. Hun hevdet at hun fortalte Kalstedt at hun var gravid den kvelden han døde. Deretter begynte de å slåss, og begge to grep etter pistolen. Beulah forklarte at det hun først hadde sagt til politiet ble presset fram. Hun gråt da advokaten hennes fortalte retten hvordan politiet hadde avhørt henne. I DET FRI, fortsatte Beulah og Belvas livet på hver sin kant. Vi vet ikke så mye om dem etter dette. De forlot Cook County Jail og møttes antakeligvis aldri igjen. Beulah skilte seg fra sin ektemann og giftet seg igjen, denne gang med en verkstedseier. Særlig vellykket var det ikke, for Beulah oppdaget snart at hennes tredje ektemann var gift med en annen kvinne. Hun ba om skilsmisse, fikk nervøst sammenbrudd og døde i 1928 på et mentalsykehus under falskt navn. Hun fødte aldri barnet hun hevdet hun bar på. Belva fikk et lykkeligere liv. Etter frikjennelsen planla hun å gifte seg på nytt med sin andre ektemann, en rik industrieier, og å reise til Europa for å legge rettssaken bak seg. Hun fikk også være med på premieren av Watkins stykke i 1927 i Chicago. Her ble hun brakt opp på scenen slik at publikum kunne se hvem hun var. Og det var alt annet enn en forhatt morder. Watkins begynte på Yale Drama School. Der gjorde hun Beulah Annan om til Roxie Hart og Belva Gaertner til Velma Kelly i stykket «Chicago». Her forteller hun om en ambisiøs kone tiltalt for mord på sin elsker og hennes altoppslukende jakt på berømmelse og anerkjennelse. Hennes navn blir Roxie Hart, og Beulah Annan er inspirasjonen. Velma Kelly var modellert etter Belva Gaertner, er hennes rival og kabaretsangerinne siktet for mordet på sin ektemann. Stykket hadde premiere i 1926. Det ble satt opp 172 ganger på Brodway og en rekke andre byer. Watkins fortsatte som teater og filmmaker, men forsvant på 40-tallet. Som gammel kvinne avslo Watkins å selge rettighetene til stykket, angivelig fordi hun hadde skyldfølelse. Hun var redd hennes engasjement i saken hadde ført til at to drapskvinner ble frikjent. Hun mente stykket var feiltolket og at det glorifiserte de kriminelle heller enn å fokusere på den sosiale kommentaren. Hun døde i 1969 og arvingene solgte rettighetene som gjør at vi kan gå på kino å se denne filmen i dag. Kilder: Newsaic Court TV astrid.meland@dagbladet.no

ROXIE HART:</B> Renee Zellwegger danser i «Chicago». Beulah som er Roxies opphavskvinne hadde mediavante advokater og et pent smil. Det førte til full frifinnelse i saken der alle spor pekte mot henne.
VELMA KELLEY:</B> Catherine Zeta-Jones er kabaretsangerinnen Velma Kelley i Oscarfavoritten. I det virkelige livet het hun Belva Gaertner. Hun var glad i brennevin og menn, men hadde dårlig humkommelse i avhør. Belva ble frifunnet selv om også hun utpekte seg som den eneste mistenkte.
I FENGSEL:</B> Belva og Beulah ble begge to satt i fengsel for mordene på sine elskere. Her koblet journalisten Maurine Watkins dem sammen. Hun begynte å skrive saker om de to kvinnenes felles skjebner, ispedd litt mote og utseende-stoff. De to kvinnene tok Chicago med storm, fordi de var pene, sofistikerte og helt spesielle.
KORTVARIG OPPHOLD:</B> De ble ikke sittende lenge. Jentenes historier ble grundig presentert i pressen, og snart elsket alle dem. Det var umulig for juryen å ikke bli påvirket.
ORIGINALENE:</B> Beulah Annan til høyre var den pene av dem. I filmen som går på kino i disse dager spilles hun av Renee Zellwegger. Belva Gaertner til venstre var den mest stilige, Catherine Zeta-Jones fyller hennes rolle. Disse kvinnene ble arrestert for mord for sine elskere i 1924. Journalisten som dekket saken laget senere et teaterstykke av historien. <br>Foto: <a href=http://www.newsaic.com/mlchicago.html>Chicago Historical Society </a>