Båtgleden

Arkitekten Niels Torp (68) synes alt tar slutt når han kommer til land.

- Hvis du er vant til sjøen, lengter du alltid etter den.

Niels Torp sitter på dekk. Han har akkurat kommet hjem fra jobb, sommeren er her, og i morgen skal han ut på sjøen igjen. I seilbåten som kona har kalt for «Gleden».

Det er et passende navn. Det er nemlig her den kjente arkitekten, som blant annet har vært med på å utvikle Aker Brygge og Tjuvholmen i Oslo, henter inspirasjonen sin. Det er her han legger seg ned i det ene soverommet og hører på lydene fra vannet og lukter på sjøen.

- Det er på mange måter et «second home» for meg. Jeg har det veldig hektisk på jobben, og dette er et fristed.

Niels Torp kjøpte den 48 fots store seilbåten for rundt sju år siden. Han tok med seg kona Bente, for det er viktig at hun vil være med på de til tider lange turene han legger ut på.

De ville ha en seilbåt av typen «Sweden yacht», men arkitekten Torp måtte selvfølgelig være med på å bygge denne båten også. Niels ville ha en ekstra terrasse, eller hekk som det heter på båtspråket, bak på båten. Men han måtte krangle litt med båtkonstruktørene først.

- De sa i mot meg. Båtkonstruktørene er litt kunstnere de også. Men jeg ville ha det på min måte, og det er veldig fint med en hekk bak! Vi har fire barn og sytten barnebarn, og de liker å sitte bak der. De blir bundet fast i ei line og sitter der og skuer utover. Og hvis noen skulle falle over bord, drar vi dem bare opp igjen.

Niels Torp ble båtfrelst allerede fem år gammel. Det var da faren ga ham en helt egen, liten jolle. Niels var pirat og sjørøver, og bodde nesten i den nye båten sin. Etter hvert ble båtene større, men interessen har holdt seg intakt.

KOSELIG: Inne i seilbåten er det enkelt og praktisk innredet. Men etter en dag på sjøen blir det kaos likevel. Alle foto: ELISABETH SPERRE ALNES
KOSELIG: Inne i seilbåten er det enkelt og praktisk innredet. Men etter en dag på sjøen blir det kaos likevel. Alle foto: ELISABETH SPERRE ALNES Vis mer

- Jeg kappseiler alltid med de andre seilbåtene ute på sjøen, betror han.

- Det er morsomt, for nå er det så mange seilere. Før kjente jeg omtrent alle som hadde seilbåt, men nå er det jo helt fullt her!

Fra sin egen brygge ser han ut mot en horde av seilbåter som ligger et stykke lenger bort på Bygdøy i Oslo.

- Båten er så avgrenset. Inne i båten er det mennesker, mat og elektrisitet, mens naturen rundt er ubrukt. Vi kan befinne oss på en holme ute i havgapet den ene dagen, og i en by den neste.

Ettermiddagen ute på Bygdøy der Niels og Bente også bor, veksler mellom regn og solskinn. Vi sitter på dekk, men under en hvit pressenning som skjermer oss for regnet. Torp ser utover vannet, og oppdager en klar regnbue idet regnet gir seg.

- Det er noe med nærheten til naturen. Det er veldig spesielt. Morgenene er noe av det beste. Etter vi har seilt noen dager, får jeg en ro som er helt fantastisk.

Båtens interiør er i typisk maritim stil. Ned trappa og til venstre, ligger salongen med sine to sofaer i stripete blått og hvitt.

Teppene på gulvene står til stilen, det samme gjør sengene. Rommene er preget av mahogni, men lampene er hvite, slik at det ikke skal bli for mørkt. Men det aller viktigste er at båten er innredet enkelt og praktisk.

Båtgleden

- Det er pinlig orden her nede, siden det er jeg som styrer. Når du er i en båt, må du alltid vite hvor alt er. Utnytte hver eneste krik og krok. Vi prøver, men etter en dag ute på sjøen er det fullstendig kaos her inne likevel, smiler han.

I sovekabinen til Torp og kona, henger det imidlertid ei fin parafinlampe.

- Denne er kanskje det eneste her inne som ikke er helt nødvendig. Men den gir et veldig fint lys.

Nå er det fint og ryddig før helgens båttur. På bordet ligger en rød loggbok. Her prøver familien å forevige det de opplever på sjøen.

- I tilfelle du forliser, skal det ligge en loggbok i båten, sier Torp og blar opp for å fortelle om en gang da de møtte på noen bortkomne utlendinger på seiltur.

- Vi trodde at de ville konkurrere med oss, men det viste seg at de var på villspor.

Niels Torp er sjeldent på villspor etter så lang tid på sjøen.

- Vi bruker mye tid i denne båten, vi er i den hele sommeren, nesten. Jeg bruker båten som inspirasjon når jeg tegner bygninger også. Båten vil framover hele tida. En bygning må også ville noe for å bli sterk, sier han.

Men det også er en spesiell opplevelse når det er helt stille på sjøen.

- Vi seilte fra Skottland over Nordsjøen en gang. Sjøen var speilblank, og det så ut som om det lå olje på overflaten. Etter hvert fant vi ut at det var en død hval som lå og fløt der.

I en måned, fra midten av juli, skal familien ut og seile igjen. Til Shetland. Skal vi tro Torp, er det noe av det beste som finnes.

- Det er kjempehyggelig. Jeg føler meg så fri. Alt som er positivt opplever vi her, sier han.

Og når ferien er ferdig, føles det vemodig.

- Det er litt sårt. Det er som i sangen «Sjømannsvalsen» av Odd Børretzen: «Turen tar slutt når du kommer til land».

kag@dagbladet.no

SKUER UTOVER: Ser Niels Torp en annen båt, blir det konkurranseseiling. Kona døpte båten «Gleden».
SOVEKABINEN: Hit ned går Niels og hører på lydene fra sjøen etter en travel dag på jobb.
SEILT MYE: Niels Torp har seilt mange steder og reist mange steder. Venezia er en av favorittene.
VED BRYGGA HJEMME: Niels har personlig brygge på Bygdøy. Snart skal familien seile i fire uker og turen går trolig til Shetland.
SJØMANN: Alt det nødvendige utstyret er ombord.