Bein til besvær

Pascal på Vestbanen i Oslo har mye å by på. Mest på godt.

-  HER VAR DET VEEELDIG grønt, sa Robinson og lot blikket gli over Chris Ofilis grønne mosaikkvegger i Pascals Café de la Paix. -  Tandre sjeler med hang til duse jordfarger har saktens en utfordring her.

-  Grønt er håpets farge, og siden vi befinner oss vegg i vegg med Nobels Fredssenter, synes jeg både fargen og navnet passer bra, svarte Fredag. -  Jeg er mer skeptisk til hva slags komfort denne laminatstolen har å tilby i det lange løp. Men friskt mot, mitt første håp er at vi snart får menyen. Har det ikke drøyd litt vel lenge nå?

À LA CARTE-MENYEN kom, men Robinson og Fredag fikk erfare at å bestille mat på Café de la Paix omfatter mer enn å velge fra ei liste. Kjøkkensjef Lars Erik Undrum, kjent fra kokkelandslaget, varter i tillegg opp med diverse forretter, mellomretter, hovedretter og desserter basert på dagens eller sesongens råvarer, og disse blir beskrevet ved bordet av servitøren. Dermed kan årvåkne gjester komponere sin egen middag bestående av et fritt valgt antall retter, gjerne i spann, for ikke å si glass, med en tilhørende, variert vinmeny.

-  Og dere kan selvsagt kombinere disse rettene med noe fra à la carte\'n om dere vil, tilføyde den hukommelsessterke servitøren, etter en imponerende gjennomgang av retter som fikk Robinsons gullkroner til å vibrere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

-  Da blir det sjøkreps surret i bacon (kr 115) som forrett for meg, bestemte Robinson.

-  Det samme til meg, sa Fredag. -  Sjøkreps frister mer enn kongekrabbe eller hellebarn i dag.

SJØKREPSEN ble servert sammen med sherrysjy, skorsonnekrem, sautert spinat, smørdampet asparges, mandler og pastinakk.

-  Et vell av gode smaker, kanskje

litt for mange, kommenterte Robinson som likevel måtte si seg enig med

Fredag i at retten var en svært oppløftende start på måltidet etter at en liten munnfull confitert ørret på lakserogn og salat hadde vært en

grei, men ikke oppsiktsvekkende appetittvekker (på husets regning).

-  Men nå skilles våre veier, fortsatte Fredag, -  Nå skal din grillede oksefilet (kr 255) måles mot min piggvarkotelett (kr 230). Mens du mesker deg med foie gras og aprikoskompott til kjøttet, skal jeg nyte fisken sammen med dampet vårløk og limerisotto. Tar jeg ikke feil, får jeg oksehaleragu og artisjokker også, mens du må ta til takke med stekte poteter og glasert rødløk.

ETTER EN VISS nærkamp med store, truende piggvarbein i ikke ubetydelige mengder, måtte Fredag medgi at Robinsons begeistrede ytringer om smeltemørt, rosastekt kjøtt lød mer overbevisende enn: «Piggvar blir nok aldri min yndlingsfisk, men limerisottoen var frisk og god».

-  For du verden hvor mye bein jeg fikk, kom det. -  Jeg håper desserten faller heldigere ut, jeg prøver ostetallerkenen (kr 110) med camembert, roquefort, chèvre og rødskimmelost, pluss fikenkompott og bjørnebærmarmelade. Og den bør helst være beinfri.

-  Varm sjokoladefondant med romstekt banan og vaniljeis på jordbær (kr 115) for meg. Den høres søt og sikker ut, sa Robinson.

Det siste skulle vise seg å holde stikk, mens Fredags ost bare framkalte behersket jubel.

-  Midt-på-treet-ost, med en rødskimmel som etter min smak er gått lovlig langt. Andre vil kanskje elske den, lød kommentaren fra Fredag, som også oppsummerte vinene:

-  Rundt hundrelappen per glass (Glintzberg 2004 Alsace-riesling og Bourgogne Rouge Prestige 2000) er i alle fall ikke for lite for viner som er gode, uten å være velsignet med veldig mye særpreg av noe slag.

-  Tiltredes, sa Robinson. -  Når det gjelder mat og drikke, synes jeg vi har opplevd spenn fra det ordinære til utsøkte. For øvrig har jeg trivdes utmerket, betjeningen virker flink og hyggelig. Og når det kommer til stykket, viste det seg at stolene var ok og veggene ikke for grønne likevel. Skal vi si at det inngir håp om et nytt og beinfritt besøk i fredens kafé?

magasinet@dagbladet.no

Fredelige omgivelser: Pascal Café de la Paix ligger i arkitekt Georg Bulls fredede Vestbane-bygning fra 1872, nå også hjem for Nobels Fredssenter i Oslo.