Beina på jorda

Terra står støtt på sitt konsept, safari light. Trygt og godt.


- HVORDAN SKAL MAN
beskrive en restaurant som man liker godt og gjerne kommer tilbake til? filosoferte Robinson.

- Er den himmelsk, eller står den solid plantet med beina på jorda?

- Når det gjelder et så jordisk navn som Terra, er det like greit å holde seg på bakken, mente Fredag

iallfall med ett bein av gangen, så man unngår å stå stille.

DE SOM SERVERER står aldeles ikke stille i den safaribrune restauranten med middelhavskjøkken i Stortingsgata, som etter snart tre års eksistens stadig holder på sin etniske look, safari light. Faktisk er det blitt anført at tempoet har vært vel høyt, og at det har gått ut over kvaliteten både på service og mat.

Robinson & Fredag var derimot meget fornøyde med sin raske og påpasselige servitør og ikke minst med hans prompte svar da Fredag utga seg for å være cøliaker, og som følgelig ønsket glutenfri mat:

- No problem! Når vi vet det, tar kokken hensyn til det i matlagingen. Det eneste er at jeg må hente eget brød til deg, og det straks!

- Når fikk du cøliaki? spurte Robinson forbauset.

- Jeg ville bare teste muligheten. Jeg har en tante som påstår at restaurantene er så vriene på det området. Det gjelder særlig pastarettene. Nå kan jeg trygt sende henne på Terra.

- Synd for deg som ikke kan nyte det hjemmebakte surdeigsbrødet og loff med pesto, ertet Robinson. Terra serverer nemlig kjempegodt brød, med olje og pesto til, mens glutenfritt brød, som riktignok var ristet, uvegerlig smaker sørgelig av papp.

FREDAG VAR fortsatt i det vriene hjørnet og begynte å diskutere om ikke tunfisk til forrett kunne serveres gjennomstekt. Etter en uheldig opplevelse i sommer var dette et sterkt ønske, like overraskende som cøliakien, mistenkte Robinson, men på dette punkt var kelneren lite medgjørlig.

- Stekes den for mye, blir den tørr og ikke god, dessuten er tunfisken allerede ferdigstekt med rå kjerne, sa han bestemt.Og slik ble det, og Fredag var lykkelig dermed.

- Jeg er som omvendt! Sesampanert tunfisk, servert med mangogelé og urteskum, det er bare perfekt. Neste gang tar jeg det som hovedrett! sa Fredag begeistret. Robinson var likeså fornøyd med sin carpaccio med tre hele kamskjell:

- Akkurat passe ristet, myke og delikate, med en friskt tilbehør av grønnsaksskum, sitrus og paprika.I glassene hadde de fått anbefalt en Albrecht Tokay Pinot Gris, en strågul alsacer med mye frukt og smak, priset drøyt en tregang fra pollisten (425 - 130), fint avstemt til maten. Fredag beholdt den lykkelig gjennom sommermenyens andre rett, en honningglasert laksefilet, mens Robinson fikk et raust glass rustikk, italiensk rød Medoro Sangiovese (75 kr) til sin indrefilet.

ROBINSON & FREDAG innledet måltidet på friluften, som ligger på armlengdes avstand med utebordene til naborestauranten Sans, i en urban idyll som en varm augustkveld kunne bringe tankene til Roma eller Paris. Og da en flue hadde funnet sin lykkelige død i gyllen vin fra Alsace, reagerte kelneren spontant med å tilby nytt glass og ny vin.

- Det kaller jeg service, sa Fredag anerkjennende, og mente at vinen var det beste ved hovedmåltidet.

- Honningglasert laks ble for søtt og emment etter min smak, og tilbehøret

potetpuré, sukkererter og en lang lisse med rødbet

temmelig ordinært. Hvordan var biffen?

- Passe rå og veldig mør, men litt tam i smaken, rapporterte Robinson.

- Tomatsalsaen stjeler for mye oppmerksomhet, men linsene passet godt til kjøttet, og grillet fennikel med et spennende anstrøk av anis løfter smaksopplevelsen. Det viser seg, som så ofte, at forrettene er best.

- TERRA ER DET mest vellykkede leddet i triumviratet som også omfatter Azur og Conzenso på Lapsetorget, sa Robinson etter en tur i underetasjen, som foruten toaletter inneholder en selskapsavdeling og en inngjerdet vinkjeller.

- Det er mulig jeg er konservativ, men jeg synes det er deilig med et sted som holder på konseptet sitt. Her er varme jordfarger og elegant interiør i to etasjer, morsomme lamper og etniske dekorasjoner. En trivelig atmosfære, rett og slett, et godt kjøkken og en stor og god meny.I restauranten innenfor den lange bardisken ventet sommerens siste dessert av lune jordbær med balsamicosaus og vaniljeis, mens Fredag koste seg med tiramisu, den italienske ostekaka, herlig dynket med masala.Den hyggelige kelneren betrodde selskapet at sommermenyen nå tas av plakaten og skal erstattes med nye, spennende og mer høstlige retter.

- Kanskje enda en grunn til å besøke Terra igjen, selv om prisnivået er relativt høyt, kommenterte Fredag over en dobbel espresso, som likevel unnet seg en husets cognac dertil og brente av en hundrings på den.

Holder stilen: Etter snart tre års drift holder Terra stadig på sin etniske look og det fungerer.