Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Berdal den bange

Kinoaktuelle Ingrid Bolsø Berdal (26) er livredd skrekkfilmer. Hun gruer seg vilt til å se den hun selv er med i.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

-  JO, JEG BLIR virkelig redd av skrekkfilm. Men det er ingenting mot den forferdelige opplevelsen jeg hadde i dag!

Skuespiller Ingrid Bolsø Berdal slippes løs på kinopublikummet i dobbel dose i høst. Først kom det kritikerroste dramaet «Sønner». Denne helga er det premiere på filmen «Fritt Vilt». En bokstavelig talt skrekkelig sak, laget etter mal fra utallige amerikanske filmer. Men hva er det hun har opplevd i dag som er så fryktelig?

-  Pilates. Jeg hadde hørt det skulle være så bra mot stress. Og det hadde passet meg fint nå. Jeg burde ha skjønt tegningen når instruktøren hadde mikrofon. Det var den verste technomusikken du kan tenke deg. Forferdelig masete - ja, helt grusomt! Jeg var mye mer stresset da jeg gikk der fra, enn da jeg kom.

«FRITT VILT» handler om en gjeng ungdommer som søker tilflukt på et tomt høyfjellshotell. En etter en går de en grusom skjebne i møte. Ikke særlig originalt, men skremmende nok - hvis det er bra laget.

-  Jeg håper selvfølgelig at den er skummel nok. Det er alfa og omega med en film som dette. Men samtidig gruer jeg meg til å se den. Jeg kan bli så redd av skrekkfilm at det ikke engang er morsomt.

-  Men blir du skremt av en film du sjøl spiller i?

-  Jeg vet jo hva som skjer, men likevel. Under innspillingen skjedde det faktisk et par ganger at jeg ble redd. At jeg følte jeg ikke hadde kontrollen. Og det skjedde under innspillingen med mange folk til stede.

«ALLE SNAKKER OM Ingrid». «Ingrid Bolsø Berdal er skuespilleren vi alle kommer til å høre mest om i 2006». «Gjør klar for den nye Ane Dahl Torp». Pressen er flinke til å skape forventninger.

-  Folk sier jeg likner på Ane, og det er hyggelig det. Samtidig ble jeg litt lei meg da jeg leste en kommentar på nettet. Det var en som skrev at man burde forsøke å finne nye skuespillere som ikke liknet så mye på de gamle. Da tenkte jeg: Hallo, jeg er et eget menneske. Jeg er meg , ikke Ane.

Sammenlikningen er ikke til å unngå. Den unge dama fra Inderøy i Nord-Trøndelag har åpenbare fellestrekk med Amanda-vinner Torp. De store, blanke øynene under imponerende lange, tette vipper, og kinnbein så høye og markerte at de ville gjøre selv Faye Dunaway misunnelig.

-  Jeg kan forstå pressens ønske om å lage slike merkelapper, men jeg er ikke så glad i dem. Jeg vil at det jeg presterer står i forhold til den oppmerksomheten jeg eventuelt får.

BERDALS KARRIERE fikk en god, gammeldags «flying start». Hun gikk ut fra Statens teaterhøgskole i 2004 og ble øyeblikkelig ansatt på Det Norske Teatret.

Etter en sesong ble hun tildelt Hedda-prisen som årets debutant. Ikke dårlig for ei jente som aldri drømte om en skuespillerkarriere. Berdal har sunget siden hun var liten, har mellomfag i musikk og målet var jazzlinjen i Trondheim. Det ble teaterskolen i stedet.

-  Mamma snakket ofte om teaterskolen, men sjøl var jeg ikke overbevist. Alt det endret seg da jeg ble spurt om å være med i «Spelet om Heilag Olav» på Stiklestad. Det var skummelt, men samtidig veldig artig. Så da jeg ikke kom inn i Trondheim, men samtidig kom inn på teaterskolen, var det avgjort.

-  Hvilke tanker gjorde du deg om skuespillere før du sjøl ble en?

-  Jeg trodde skuespillere var veldig frigjorte, at de elsket å snakke i store forsamlinger, at de aldri var nervøse - og at de var gale mennesker. Men det stemmer jo ikke i det hele tatt.

-  At skuespillere er gale?

-  Jo, det kan stemme. Ha ha. I hvert fall et stykke på vei. Men at de aldri er nervøse, stemmer definitivt ikke.

HEMMELIGHETEN bak godt skuespilleri er den samme som bak det meste annet: Godt forarbeid.

-  I «Sønner» spiller jeg en prostituert. Før innspillingsstart var jeg på besøk hos en kvinne som jobbet hjemmefra som prostituert. Leiligheten var lekker, full av dyre ting og hun sa sjøl at hun ikke opplevde noe negativt ved det. Tvert imot, hun påsto det styrket hennes selvtillit.

-  Og du trodde på henne?

Berdal tenker seg om. Fingrer fraværende med det røde plasthalskjedet sitt.

-  Det er mange forskjellige skjebner. Jeg vet ikke om alle har like store problemer som vi ofte kan tro. Samtidig har jeg vanskelig for å skjønne at man kan drive med prostitusjon og aldri få problemer i ettertid.

-  Hvordan forberedte du deg til «Fritt vilt»?

-  Det blir noe helt annet. Si at en skrekkfilm er så lang, sier hun og holder opp hendene med en halvmeters avstand. Så flytter hun den ene hånda ca. ti cm nærmere den andre.

-  Omtrent her blir førstemann drept. Resten av filmen løper man for livet. Og det må man prøve å finne en slags variasjon i. Det er ikke snakk om et stort karakterdrama. Men skuespillermessig har skrekkfilm absolutt sine utfordringer, sier hun.

-  NÅR BERDAL IKKE jobber, hva driver hun med da?

-  Du tenker på hobbyer? spør hun og rynker på nesen.

-  Jeg er glad i å sove, jeg. Man kan kanskje definere det som en slags hobby? Og så ser jeg mye film.

-  Hva slags filmer liker du å se?

-  Mye forskjellig. Når man er i min bransje, skal en helst like smale og vanskelige ting.

-  Det gjør ikke du?

-  Jo, for så vidt. Men man skal jo liksom ikke like Hollywood-filmer. Jeg lar meg lett underholde, jeg innrømmer det. Ser gjerne store filmer om mutanter og sånt, sier hun ivrig.

Og hun ser filmer om uhyrer. Monstre som hun drømmer om i lang tid etterpå. Udyr som står utenfor vinduet og bare venter til hun sovner.

-  Jeg kan ligge i senga og tenke veldig rasjonelt. Og diskutere saklig med meg sjøl. Jo, det monsteret var litt guffent, men det var jo bare en film. Men så begynner hjernen å arbeide. Ganske snart er jeg drit-redd og helt overbevist om at monsteret står på balkongen, klart til å angripe.

-  Kanskje du burde gjøre noe med det? Søke profesjonell hjelp?

Berdal ler.

-  Du skjønner, jeg liker det litt også. Jeg blir virkelig redd, men fryder meg samtidig. Jeg har tenkt litt på det der og kommet til at jeg tiltrekkes av det groteske. Ja, jeg liker stygge ting. Jeg gjør virkelig det.