Bergen lå 22 minutter bak Oslo

Nå er alt justert av en 175 år gammel institusjon.

FRAM TIL 1894 hadde vi ikke felles tid i Norge. Det var fire minutter forskjell mellom Drammen og Oslo. Mellom Bergen og Oslo var tidsforskjellen 22 minutter. Forskjellen mellom Sognefjorden og Vardø, det østligste og vestligste punktet, kunne være helt opp i en time og 47 minutter.

I USA måtte en reisende fra Washington til San Fransisco i 1870 stille klokka 200 ganger om den skulle vise riktig lokaltid ved alle stoppestedene.

Det måtte bli enklere. I kulissene har en forholdsvis ukjent etat arbeidet med å telle, måle og gjøre oss like, normaliserte og standardiserte siden 1832. Justervesenet feirer sitt 175 års jubileum denne måneden.

Her jobber nøyaktige byråkratene med atomur, mikronewton og nanometer. Selv i dagens strømlinjeformede virkelighet er det bruk for dem.

HVEM ELLERS SKULLE HOLDT overoppsynet med Lotto-kulene, passet på at bensinpumpene gir oss riktig mengde drivstoff, godkjenne målebånd, at vi betaler det vi skal for frukt og grønt, at industrien har kalibrert utstyret sitt rett, holdt kurs om styring av pakkingen av ferdigpakninger eller utredet om kravene til taksameter skal bli et nasjonalt anliggende?

- Vi kontrollerer alle Lotto-kulene hvert år. Da måler vi at de er like store, at de spretter like godt og at de veier like mye. Det sikrer at et tall ikke er mer sannsynlig enn et annet tall. Vi kontrollerer laserfartsmålerne til politiet hvert år. Det er viktig for rettssikkerheten. Om du fyller bensin på bilen din ser du forhåpentlig en liten merkelapp på glasset på måleren om at det er kontroller av Justervesenet, sier Leif Halbo, seniorrådgiver i Justervesenet, til Dagbladet.no. Hos Norsk tipping på Hamar er de redde for fett på ballene. Bare svært små vektforskjeller fører til at Justervesenet ikke vil godkjenne dem.

Artikkelen fortsetter under annonsen

DEN GANGEN ARMBÅNDSURENE begynte å bli populære i Norge tikket de altså ikke  i samsvar over landet. Selv om døgnet allerede i mesopotamisk kultur ble delt i 24 timer og videre i minutter og sekunder, så var verden ikke synkronisert. I Norge fastsatte de klokka etter solas gang. Soluret viste alltid 12 når sola sto høyest på himmelen i sør.

Det begynte å bli tungvint med tidsforskjellene når både tog, telegraf og telefon brakte nordmenn nærmere hverandre. En stund brukte tog som dro fra Østbanen Kristianiatid, mens togene fra Vestbanen fulgte Drammens lokaltid. De første forsøkene med normaltid var innføring av en felles jernbanetid og telegraftid som skilte seg fra de ulike lokaltidene i Norge.

Bergen lå 22 minutter bak Oslo

DET SKULLE BLI BEDRE. Etter harde diskusjoner, stor motstand og først et nederlag i Stortinget, ble det vedtatt normaltid i hele Norge ved innføringen av Log um sams Normaltid fyr kongeriket Norig med setningen (som var den første loven på landsmål):


Fra den 1ste januar 1895 skal mideltidi fyr den meridianen, som ligg 15 grader austanfyr Greenwich, vera det loglege klokkeslætte i Norig.

31. desember 1894 stilte innbyggerne klokka fram 17 minutter i Kristiania, i Bergen 39 minutter. Det var en lettelse for urmakerne, som nå kunne forholde seg til normaltid og en fiktiv middelsol som gikk med jevn fart hele døgnet. Alle timene ble like lange.

Fram til da hadde de stadig fått beskjed om at klokkene de solgte ikke gikk i samsvar med sola. Urmakerne forsøkte å forklare at det var solas skyld, siden soltimene er litt ujevne gjennom året. Det var det ikke mange som trodde på.

ETTER UNIONSOPPLØSNINGEN fra Danmark begynte Justervesenet arbeidet sitt, det første krafttaket må vel kunne sies å ha vært en blindvei. Et eget norsk målesystem ble til. Dets like fantes ikke i noen andre land i verden. En norsk fot var for eksempel:

12/38 av Længden af den enkelte Pendul som i 45 Graders nordlig Bredde, ved Havets Overflade i lufttomt Rum, gjøre een Svingning i een Secund af Middeltid.

Justervesenet ble opprettet for å forvalte et system som bare fantes i Norge. De skulle produsere, kontrollere og kalibrere målenormaler, som ble solgt til borgermestere, rådmenn og byfogder omkring i landet. Disse kontrollerte politiets normaler, og politiet utførte kontrollen med handelsmennenes vekter og målekar.

- Det var et komplisert system, det var litt annerledes enn systemene til våre nærmeste handelspartnere, det var tungvint og unøyaktig, sier Halbo.

LENGER TILBAKE, FOR flere tusen år siden, finner vi opphavet til behov for å måle, veie og telle. I Afrika. Det var et fremskritt da to mennesker en gang for mange tusen år siden møttes på den afrikanske savannen og bestemte seg for å senke spydene. De skjønte at det var en fordel for dem begge å gjøre en byttehandel, heller enn å drepe  og stikke av med byttet.

Det fikk konsekvenser, som for eksempel det snikende behovet for felles måleenheter, etter hvert også i Norge.

- I gamle dager opererte hver landsdel i Norge på egen hånd. Det var lite handel mellom for eksempel Nordland og Aust-Agder og heller ingen grunn til at de skulle operere med samme mål. Det var mange forskjellige enheter, og når det skulle konverteres, kunne de smarte gjøre som de ville. De manglet også et operativt system for å kontrollere om en handelsmann hadde kuttet av litt av måleloddet sitt, forteller Halbo.

På 1600-tallet fantes det 232 versjoner av et pund (fra 301 til 2377 gram), 96 versjoner av fot (mellom 19 og 51,4 cm).

Forvirring og juks med mål og vekt ble et problem etter som handelen mellom ulike kulturer og land økte. Det ble også upraktisk å handle med norske pund som det ikke fantes noe tilsvarende til i resten av verden.

RETTFERDIG HANDEL er altså ikke noe nytt begrep oppfunnet av politisk bevisste nord-sør-aktivister. Det var dette Justervesenet ble opprettet for å sikre. Med den franske revolusjonen kom meteren, en revolusjon også for dem som måler oss. Innføringen tok tid. 

- Grunnen til at meterkonvensjonen kom i 1875 var at det var blitt så mye internasjonal handel. Landene skjønte at det ble krangel, kaos og svindel på tvers av landegrensene. Det måtte gjøres noe drastisk, sier Halbo.

Det første landet som hadde tatt meteren i bruk var Nederland, det skjedde på 1820-tallet. I Frankrike klarte de ikke å få gjennomslag for meteren, og de gikk tilbake til å bruke sine gamle måleenheter i lange tider.

Også i Norge var det motstand. Fysikkprofessoren Christopher Hansteen, som fikk laget det første, innfløkte norske målsystemet i 1820, forsvarte sitt eget system, og strittet imot innføringen av det metriske systemet.

HAN MÅTTE GI TAPT. Justervesenets 80 ansatte arbeider stadig med metermål, og ellers med å standardisere målemåtene og få andre folk og land til å stole på den norske måten å gjøre det på.

De har oppgaver som for eksempel vurdering av neste generasjon fartsmålerutstyr for politiet og usikkerhetsberegning ved måling av CO2-utslipp fra oljeraffinerier og annen industri, instrumentkalibrering over Internett, utvikling av supernøyaktige lavpris fotodetektorer og verdens mest nøyaktige måleutstyr for AC-strøm.

- Det kaoset som eksisterte tidligere, er vanskelig å sette seg inn i for oss i dag, heter det i Justervesenets egen artikkel i forbindelse med 175-årsjubileet. Er tiden i ferd med å gjøre petimeterarbeidere overflødige?

- Når vi jobber på det mest nøyaktige må vi være ganske petimeter, men jeg tror ikke vi er så annerledes enn andre folk. Det er behov for oss fordi man må passe på at alle bruker metersystemet riktig og på samme måte, sånn at en meter i Norge er en meter i Paris, England, Tyskland og Japan. I handel er tillit svært viktig, at man kan stole på målinger i andre land. Vi deltar i internasjonalt samarbeid for å verifisere at vi måler med samme enhet og nøyaktighet som alle andre land, sier Halbo.

- Jukses det med målene?

- Ja da, det skjer det. Det hender at Justervesenet oppdager at det er noen som har vekter og bensinpumper med brutte plomber. De er plombert slik at de ikke skal trikses med. Det kan være tilfeldig, men det hender at det er noen som har gjort det bevisst for å jukse. En gang i mellom skjer det fiskefjusk. Men vi håper og tror at våre kontroller reduserer mulighetene og forsøkene på triksing. Regelmessig kontroll fanger også opp feil som har oppstått av andre grunner, ikke bare av svindel, avslutter Halbo.

Han har nok rett. I fjor anklaget en pensjonist på Sørlandet Tine for å jukse med literkartongene med melk. Meieriet aviste påstanden, og henviste til Justervesenets kontroll tidligere på året.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

NORGE MÅTTE STILLE KLOKKA:</B> Motstanden mot normaltid var stor i Norge på slutten av 1800-tallet. Mange bønder som ikke reiste mye var lite berørt av rot i togtabellene eller andre klokkeslett på andre steder i landet.
HAR HUSET FULLT AV MÅLEINSTRUMENTER:</B> Justervesenet på Kjeller.
DEN NORSKE METEREN:</B> De norske prototypene på kilo og meter var verdifulle og ble oppbevart i et hvelv med fire låser i Norges Bank. For å hente dem ut og kalibrere andre normaler mot dem, måtte justerdirektøren, riksarkivaren og to professorer møte fram samtidig med sine nøkler.
DEN NORSKE KILOEN:</B> Nå oppbevares normalene i Justervesenet, meteren er blitt museumsgjenstand og kilogrammet er fortsatt i bruk som nasjonal normal. Den oppbevares under to glassklokker for å skjerme mot støv.
GAMLE PÅBUD:</B> Allerede i Moseloven oppgis straffen for å jukse med mål og vekt.
TAR AV OG TIL JUKS:</B> I denne fiskejukssaken fra 2001 ble Justervesenet koblet inn.
<B>STILTE KLOKKA NYTTÅRSAFTEN 1894:</B> I Oslo ble den stilt fram 17 minutter for å komme på normaltid. Siden har vi hatt likt klokkeslett i hele Norge.
KLOKKERENT:</B> Hele Norge fikk felles tid i 1895. Justervesenet hadde ansvaret.
MÅL OG VEKT BLE REGULERT TIDLIG:</B> I Magnus Lagabøtes lov fra 1274 finnes et eget kapittel om vekt og straff for målejuks. Hensikten var å innføre felles systemer for hele Norge. Men det ble ikke orden på sakene selv om det så bra ut på papiret.