Berlin

Fram til nyttår skal vi presentere 20 byer fra boka «Verdens viktigste byer» av reiseguruene Jens A. Riisnæs og Ragnar Hatlem. I dag:

I 1989 falt Berlinmuren, selve symbolet på splittelsen mellom øst og vest. I årene som fulgte, ble Berlin beskrevet som Europas største byggeplass. Det var som alt det forsømte i de lange årene da byen var delt, skulle tas igjen i løpet av ett år eller to. Store deler av byen er nå fornyet. Bebyggelsen omkring Berlins gamle sentrum, Potsdamer Platz, som lå øde i mer enn 40 år etter krigens ødeleggelser, fremstår i dag som en av verdens mest moderne bydeler. Berlin er forandret, men er samtidig blitt mer lik sitt tidligere optimistiske jeg, som byen var i de glade 1920-årene. Berlin var da en av Europas førende metropoler, med business som London og fornøyelser som Paris. Noe som ikke er forandret, er byens gamle hovedgate, Unter den Linden. Her står det gamle Berlins monumentalbygninger, møysommelig restaurert etter krigshandlingene i 1945.

    Historie
Berlin er ingen gammel by sammenlignet med andre ledende byer i Europa. Riktignok fikk den bystatus omkring 1240, men det var først med fremveksten av kongeriket Preussen på 1700-tallet at Berlin kom til å spille en sentral rolle i europeisk historie. Ved dannelsen av Det tyske riket i 1871 ble byen gjort til hovedstad, og fra da av utviklet Berlin seg til å bli et kulturelt sentrum og en internasjonal forlystelseshovedstad. Etter første verdenskrig, i 1919, ble Berlin det økonomiske og kulturelle sentrum i den demokratiske Weimar-republikken, som ble erklært fra balkongen på Riksdagsbygningen. Republikken varte frem til 1933, da Riksdagen brant og Adolf Hitler brukte brannstiftelsen som påskudd for å gripe makten. 30. april 1945 begikk Hitler selvmord. Omtrent på samme tid fant de siste krigshandlingene sted inne i selve Riksdagsbygningen, hvor en liten gruppe SS-soldater nektet å innse at slaget var tapt. Etter samlingen av Tyskland i 1989 er Berlin på ny blitt hovedstad. Nå møtes Tysklands folkevalgte igjen i Riksdagsbygningen, som med sin nye, modernistiske glasskuppel står som et bilde på det gjenoppbygde Berlin, en moderne storby bygd på gammel storhet.
    Muren
Store deler av Berlin ble lagt i grus under annen verdenskrig. Krigen fikk vidtrekkende følger for befolkningen da byen ble delt mellom okkupasjonsstyrkene. Den sovjetiske sektoren ble hovedstad i Øst-Tyskland, et diktatur som for innbyggerne føltes som et fengsel de med alle midler forsøkte å rømme fra. For å hindre at hele befolkningen flyktet fra Øst-Tyskland ble det i 1961 bygd en 43 kilometer lang betongmur rundt Vest-Berlin. Muren ble voktet med piggtråd og soldater frem til november 1989. Da måtte regimet i øst gi tapt for presset fra egen befolkning. I månedene som fulgte, ble det meste av muren tagget ned, hogd opp i småbiter og solgt til turister. Lite er bevart av den originale Berlinmuren. Den lengste strekningen som fremdeles står, er i Mühlenstraße i Friedrichshain. I 1990 ble denne 1300 meter lange delen av muren gitt navnet East-Side-Gallery, etter å ha blitt utsmykket av 118 kunstnere fra hele verden. Museet for fluktforsøk over muren, Mauermuseum Checkpoint Charlie, holder til i en bygning ved den tidligere grenseovergangen mellom Øst- og Vest-Berlin. I museet kan man se avisutklipp, falske pass, uniformer og annet som ble brukt i rømningsforsøk, for eksempel seilbrett og biler utstyrt med hemmelige rom.
    Kirken som ble krigsminne
Kaiser-Wilhelm-Gedächtniskirche på Kurfürstendamm sto ferdig i 1895. Knapt et halvt århundre senere, i 1943, ble kirken bombet til ruiner. Bare tårnet ble spart, men uten spir. Ruinene av tårnet er nå et av byens mest kjente landemerker. Og på samme tid er det et minne om krigens ødeleggelser. Der selve kirken sto, er det bygd en ny kirke, en åttekantet minnehall i blått glass. Over alteret henger en massiv Kristus-figur. Seierssøylen og Tiergarten Tyskland har ikke bare tapt kriger. Den 67 meter høye Siegessäule, «Seierssøylen», er et minnesmerke fra kriger som ble vunnet. Selve søylen ble reist for å markere seieren over danskene i 1864. Etter at Tyskland hadde seiret over Østerrike i 1866 og over Frankrike i 1871, ble den forgylte statuen «Goldelse» plassert på toppen av søylen. Opprinnelig sto Siegessäule foran Riksdagsbygningen. Nazistene flyttet søylen et par kilometer mot vest til dens nåværende plassering sentralt i Tiergarten.
    Tiergarten ­- Dyrehagen
Har sitt navn fra tiden da denne delen av byen, som nå er midt i sentrum, var et personlig jaktområde for byens herskere. Først i 1830-årene ble det skogkledde området omformet til park. En del av parken ble gjort til zoologisk hage. I Zoologischer Garten bor en av Berlins mest populære innbyggere, Bao-Bao, som er en hvit kjempepanda.
    Riksdagsbygningen
I den østlige enden av Tiergarten står Riksdagsbygningen. Liksom Siegessäule er også Riksdagsbygningen et monument over en militær seier. Etter krigen mellom Tyskland og Frankrike i 1870­71 ble Frankrike pålagt å betale 5 milliarder franc i krigsskadeerstatning. Pengene ble brukt til bygging av Riksdagsbygningen i Berlin. Etter samlingen av Tyskland er Riksdagsbygningen restaurert og utstyrt med ny kuppel tegnet av den engelske arkitekten Sir Norman Foster. Fra innsiden av kuppelen er det mulig å se ned på Tysklands folkevalgte.
    Brandenburger Tor
Ikke langt fra Riksdagsbygningen står Brandenburger Tor, det tyske motstykket til Triumfbuen i Paris. Opprinnelig var Brandenburger Tor en av flere byporter i Berlins gamle bymur. På slutten av 1700- tallet ble den gamle porten revet for å gi plass til en monumentalport i nyklassisk stil, bygd etter forbilde fra Propylaia, inngangspartiet til Akropolis i Athen. På toppen av monumentet står Quadriga, en gudinne i en vogn trukket av fire hester. Under napoleonskrigene ble denne statuen demontert og fraktet til Paris. Etter seieren over Napoleon ble Quadriga ført tilbake til Berlin, og gudinnen ble utstyrt med den tyske ørn og et jernkors.
    Unter den Linden
Brandenburger Tor er utgangspunkt for Unter den Linden, Berlins monumentale hovedgate gjennom bydelen Mitte, som naturlig nok ligger i midten av byen. Gatens navn kommer fra lindetrærne som ble plantet i det 17. århundret. Ved delingen av Tyskland i 1945 ble den krigsraserte gaten liggende i Øst-Berlin. Etter gjenforeningen i 1989 er Unter den Linden igjen blitt Tysklands hovedgate med restaurerte praktbygninger og statuer. På slutten av Unter den Linden, omtrent hvor gaten skifter navn til Karl-Liebknecht-Straße, ligger byens domkirke, Berliner Dom. Kirkens sentrale kuppel, i irrgrønn kobber, rager 85 meter til værs. Inne i kirken er en rekke sarkofager for prøyssiske konger og fyrster. Godbiter fra antikken Under arkeologiens gullalder på 1800-tallet konkurrerte de europeiske statene om å grave ut de beste godbitene fra antikkens verden. Til tross for mangelen på kolonier lyktes det Tyskland å få tak i en del virkelige klenodier. Berlins fremste historiske museum er Pergamon-museet på Museuminsel, en øy i elven Spree, som renner gjennom sentrum av Berlin. Museet har sitt navn fra Pergamon-alteret, et alter fra gresk tid som tyske arkeologer gravde ut og tok med hjem fra en ekspedisjon til Pergamon i Tyrkia. Enda mer imponerende er en byport fra Babylon, byen med Babels tårn og de hengende hager. I dag er det bare ruiner igjen av det gamle Babylon i Irak. Av Babels tårn og De hengende hager er ingenting tilbake. Det best bevarte minnet fra Babylon er den såkalte Isjtarporten, som altså befinner seg i Berlin. Portalen er fra det sjette århundret f.Kr. Den er 15 meter høy og dekket med asurblå, glaserte kakkelplater med vakre utsmykninger. Dronning Nefertitis byste, verdens mest kjente byste, befinner seg i Det egyptiske museum i bydelen Charlottenburg. Nefertiti var dronning i Egypt fra 1364 til 1347 f.Kr. Hun var gift med Aknaton, faraoen som forkastet de gamle guder og grunnla en ny hovedstad, Aknaton, for dyrkelse av solen som den eneste gud. Nefertitis byste ble funnet i ruinene av denne byen, som nå kalles el-Amarna.
    Potsdamer Platz
Sør for Brandenburger Tor ligger Potsdamer Platz. Etter krigen var dette området, i sentrum av Berlin, fullstendig utbombet. På grunn av nærheten til muren ble området liggende urørt til etter murens fall, da Potsdamer Platz ble Berlins største byggeplass. Etter et tiårs hektisk bygging har et nytt handels- og finanssenter vokst frem. Konkurransen mellom store internasjonale konserner som Sony og Daimler-Benz har bidratt til at Potsdamer Platz i dag fremstår som en futuristisk, høyteknologisk og spennende bydel.
    Jødisk museum
Vel en kilometer sørøst for Potsdamer Platz ligger Jødisk museum, i en helt spesiell ny bygning tegnet av den polske arkitekten Daniel Libeskind. Det har yttervegger bestående av store, brutte veggflater i reflekterende materiale. Fasadens eneste utsmykning er en stor davidsstjerne, som på symbolsk vis er brutt i flere deler. Museets utstillinger fokuserer på jødisk kunst og kultur og på jødisk dagligliv i Berlin frem til nazistenes holocaust. En rekke rom står tomme, som en påminnelse om en kultur som gikk tapt med utryddelsen av jødene.
    En utflukt til Potsdam
På slutten av annen verdenskrig ble det avholdt en viktig konferanse i Potsdam, om lag 20 kilometer øst for Berlin. Stalin fra Sovjetunionen, Truman fra USA og Churchill fra England møttes på Schloss Cecilienhof for å bestemme Tysklands fremtid. Siden 1960 har en del av Cecilienhof blitt benyttet som hotell. Men selve konferansesalen, inkludert det enorme runde bordet som ble laget i Moskva spesielt for denne anledningen, er bevart som den var da de tre statslederne møttes i 1945. Park Sanssouci er et enormt hage- og slottskompleks i Potsdam. Den eldste delen av Sanssouci var et sommerpalass for Fredrik den store, påbegynt på midten av 1700-tallet. Navnet kommer av de franske ordene «sans souci». Parken skulle være et sted hvor kongen kunne trekke seg tilbake uten bekymringer. Gjennom årene er parken blitt utvidet og utsmykket med stadig flere vakre palasser, skulpturer, fontener, utstillinger og kunstige ruiner. Spesielt vakkert, og mye fotografert, er trappen gjennom det terrasserte hageanlegget opp mot selve Sanssouci-slottet. En annen severdighet i Potsdam er Babelsberg, et senter for tysk filmindustri siden innspillingen av den første tyske film i 1912. I 1920-årene konkurrerte Babelsberg med Hollywood om å skape de mest kreative og fremtidsrettede filmene. I nazitiden ble filmstudioene tatt i bruk av Hitler, for så å bli overtatt av regimet i Øst-Tyskland. Etter enda et politisk skifte er filmstudioene i Babelsberg delvis gjort om til en fornøyelsespark der man kan se gamle filmkulisser, opptak av nye filmer og stuntmenn i aksjon.
    Annet av interesse Deutsches Technikmuseum, i den tidligere verkstedhallen til Anhalter Bahnhof, er et mekka for togentusiaster. Museet har flere titalls gamle damplokomotiver og vogner. Philharmonie, fra begynnelsen av 1960-årene, er kjent for sin gode akustikk, og er enda mer kjent for sitt mangekantede ytre, store forgylte veggflater og skråstilte vinduer. Konsertlokalet ligger i det såkalte Kulturforum i Tiergarten. Gemäldegalerie, Berlins viktigste kunstmuseum, ligger også i Kulturforum. Galleriet har et godt utvalg av det beste fra Europas ulike kunstskoler gjennom de siste århundrene. Schloss Charlottenburg, i bydelen Charlottenburg i den vestlige delen av Berlin, er rikt dekorert og inneholder en rekke interessante samlinger. Spesielt severdig er Porselensrommet. Fernsehturm, Berlins fjernsynstårn, er en 250 meter høy betongsøyle som ender i en metallkule med utkikksplattform og roterende kafé. Over den enorme kulen er en mast som strekker seg til en høyde av 365 meter. Rotes Rathaus, «Det røde rådhus», står like under fjernsynstårnet. Da rådhuset ble oppført for 150 år siden, ergret det keiseren at tårnet, på 74 meter, raget høyere enn kuppelen på slottet. Neptunbrønnen, fontenen foran Det røde rådhuset, har en diameter på 18 meter. Den er ti meter høy, og de mange figurene, med havguden Neptun på toppen, er støpt i bronse. Verdensuret, på Alexanderplatz, like under fjernsynstårnet, er formet som en flat sylinder med klokkeskiver som viser tiden på forskjellige steder omkring i verden. Olympiastadion, vest for sentrum, ble bygd av Hitler til OL i 1936. Den blir nå restaurert til VM i fotball i 2006. Den monumentale idrettsarenaen er hjemmebane for Hertha Berlin. Prenzlauer Berg var inntil nylig en overbefolket og nedslitt del av Øst-Berlin. Etter at mange kunstnere og intellektuelle har flyttet inn, har bydelen fått mange koselige restauranter og barer.
(Tekst og kart er hentet fra boka «Verdens viktigste byer - 52 magiske reisemål» av Jens A. Riisnæs og Ragnar Hatlem. Gjengitt med tillatelse av Kagge Forlag.) Her finner du samlesida for alle byene. Neste by ut: Budapest.

Brandenburger Tor. Foto: Scanpix
Øst møter vest: Potsdamer Platz. Arkivfoto: Gorm K. Gaare
Yrende folkeliv: Her fra Odenburger Strasse. Arkivfoto: Gorm K. Gaare
Idyll i storbyen: Landwehrkanal. Arkivfoto: Gorm K. Gaare