Bestis med Bush

Den amerikanske ambassadøren Benson K. Whitney (49) tror Norge må jobbe hardere hvis forholdet til USA ikke skal ryke.

-  DET SOM ER SPENNENDE med norsk, er at du virkelig må anstrenge deg. Det går ikke an å mumle på norsk! Jeg har en leksjon i ettermiddag. Og jeg har gjort leksene mine, sier Benson K. Whitney på imponerende godt norsk.

I skyggen fra løvtrærne utenfor den fasjonable ambassadeboligen på Frogner sitter USAs nye mann i Norge og veier ordene sine på gullvekt. Whitney hadde vært her i fem måneder da han suste inn i norsk offentlighet ved å utfordre oss alle til å tenke gjennom hva slags forhold vi egentlig vil ha til USA. For det tidligere så varme vennskapet er i ferd med å kjølne, mente den ferske ambassadøren.

Tapene av menneskeliv i krigen mellom Israel og Libanon inntil våpenhvilen denne uka beskriver USAs utsending som tragiske.

-  Men samtidig som vi alle søker etter en måte å få slutt på krigføringen og beskytte de sivile, er det viktig å understreke at terrorismen som startet konflikten ikke kan tolereres.

MINNESOTA-DIALEKTEN er glattpolert og bred, ambassadøren sitter solbrun og veltilpass i den frodige hagen. Han ruller ordene bak i munnen og nøler en smule før hver setning. Men så lyder den myke, amerikanske stemmen over bordet, samtidig som han rynker de bustete bryna og smiler nesten gutteaktig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Henrik Bull-villaen var i 1924 den dyreste ambassadørboligen USA noen gang hadde kjøpt. Rundt hagebordet sitter to av ambassadørens stabsmedlemmer og lytter intenst til hva Benson sier. Han har sagt det han har å si om situasjonen i Midtøsten. Men han svarer gjerne på spørsmål om andre ting, eksempelvis den amerikanske Guantanamo-basen på Cuba.

«Sure,» sier han og lytter smilende og nøye.

-  Presidenten har sagt at han vil stenge Guantanamo-basen, og jeg tar ham på hans ord for det. Utfordringen er hva man skal gjøre med dem som sitter der. Vi snakker om noen av de farligste menneskene i verden. Men dette er et universelt problem, ikke bare et amerikansk. Jeg vet det har vært snakk om å lage militære tribunaler for fangene. Dette er ikke noe enkelt spørsmål. Du kan si at vi burde stenge basen, men hva skal vi gjøre med de fire hundre fangene? Det vet jeg ikke. Men jeg tror ikke en logisk person ville sagt at det beste var å bare la dem slippe unna.

-  Tror du vi vil se mer terrorisme i framtida?

-  Vel, eh ... hvordan skal jeg si det? For meg er vi utvilsomt fortsatt i krig mot terrorismen. Det er daglige angrep i Irak og i Afghanistan. Men dette er en utfordring for flere generasjoner, og vil ikke bli løst umiddelbart.

-  Det høres ut som en krig som aldri vil ta slutt?

-  Jeg er mer optimistisk enn som så. Jeg tror terrorisme er noe vi først vil kjempe mot militært, men at det etter hvert vil være noe vi kan kjempe mot på andre måter. Gjennom politikk og gjennom å tolerere andres religioner. Bush tror at hvis du bringer demokrati til disse landene, vil innbyggerne velge friheten i stedet for terrorismen. Det vil ta tid før vi finner ut om det stemmer. Men jeg er optimistisk.

DEN KONSERVATIVE republikaneren Benson Kelley Whitney ble utnevnt til ambassadør i Norge av Bush 23. september i fjor og tatt i ed av utenriksminister Condoleezza Rice 28. november. I januar pakket han og familien kofferten. Kona Mary Farnham Benson jobber for tida med å få familien på plass i ambassadeboligen. Parets tre sønner er i skolealder og bor sammen med foreldrene i Norge, mens dattera er student i hjemlandet. Men det er ikke første gang han er her til lands. Som 17-åring var Benson med foreldrene og broren på ferietur fra Bergen til Oslo.

-  Det var faktisk min første reise over Atlanteren. Jeg og broren min fisket i en innsjø, og plutselig oppdaget vi at klokka var fire, og at vi hadde holdt på hele natta. Sola hadde allerede gått ned. Det var en nydelig tur. Du spurte om hvorfor akkurat jeg ble ambassadør i Norge? Vel, noe skjedde på den turen. He-he, jeg må ha drukket noe i vannet. Stjernene kom i posisjon, eller noe sånt.

DEN VIRKELIGE GRUNNEN er nok snarere hans innsats som advokat, finansmann og politiker. Fra han ble uteksaminert fra Universitetet i Minnesota med toppkarakterer, har han engasjert seg i en rekke veldedige organisasjoner, jobbet som jurist og drevet med risikokapitalfond. Dessuten har Whitney et nært forhold til Bush. Whitney jobbet med den første presidentkampanjen til George W. Bush i 2000, og hadde hovedansvaret for kampanjen i hjemstaten Minnesota i andre runde. Whitney-familien og Bush-familien har vært gode venner helt siden Bensons far Wheelock gikk sammen med Bush sr. på skole i Massachusetts.

-  Jeg er ingen karrierediplomat, jeg kom ikke via utenriksdepartementet. I Amerika har vi noe vi kaller borgerdiplomater, som er utenfor de diplomatiske kretser. Det har store fordeler og noen ulemper. Det er veldig positivt å få inn folk som har et annet utgangspunkt og andre ideer. Men det kan være vanskelig fordi du må lære så mye nytt.

-  Men hvorfor valgte han akkurat deg for Norge?

-  En av fem innbyggere i min hjemstat Minnesota er av norsk ætt. Jeg er riktignok ikke så heldig at jeg har norske stamfedre selv, men jeg føler jeg har fått mye fra miljøet. I tillegg har jeg jo jobbet for ham. Han så vel at jeg var en person som kunne klare jobben, ler Benson hjertelig.

-  Hvordan går det med norsken?

-  Eh ... he-he, ikke så verst, stotrer han.

-  Det er vanskelig for meg, fordi nordmenn snakker bedre engelsk enn jeg snakker norsk. Men jeg må jo bare øve. Jeg har to lærere og de er kjempebra ... eh, kjempe-? Ja, ja, kjempeflinke! Jeg elsker norsk. Det mener jeg virkelig. I min jobb har jeg hørt mange språk, og det er bare italiensk og norsk jeg virkelig liker. De er veldig melodiøse.

AMBASSADØREN ER PENT pyntet i dress og slips. Han snakker bredt amerikansk og alt er wonderfult og fint. Vel, iallfall nesten alt. I mai talte han på Nobelinstituttet med bekymret mine om USAs og Norges vennskap. Han mener det er på tide at Norge gjør et valg.

-  Alle forhold krever en innsats. De kommer ikke av seg selv. Noe av det som har ført USA og Norge tett sammen, for eksempel den kalde krigen, har ebbet ut. Men det betyr ikke at vi ikke skal ha det samme, nære forholdet i framtida. Det betyr bare at vi må jobbe hardere for det. Norge er en selvstendig nasjon og kan naturligvis gjøre sine egne valg. Men jeg tror det er viktig å ta vare på dette spes ...

Ambassadøren avbryter seg selv, tenker seg om, finner fram gullvekta i den mentale verktøykassa:

-  Mange sier til meg at USA har massevis av spesielle forhold. Men det er rett og slett ikke sant! I min jobb ser jeg det veldig godt. Vi har ikke et spesielt forhold til så mange land. Men det har vi til Norge. Det vil jeg jobbe med å bevare hver bidige dag jeg er her.

-  Men hva om Norge bestemmer seg for å ta en annen vei enn USA?

-  Vel, Norge har jo friheten til å gjøre det. Alle land har valgmuligheter. Men jeg ville syntes det hadde vært en tragedie. Da hadde vi mistet muligheten til å oppnå så mye godt i verden. Men kunne Norges regjering velge å gjøre det? Ja, absolutt.