Bidronningen

Sue Monk Kidd (56) levde i troen på at kvinner er underordnet mannen. En feministisk oppvåkning resulterte i bestselgeren «Bienes hemmelige liv».

HER ER HUN, kvinnen som toppet bestselgerlistene i USA i over ett år. Som har sendt «Da Vinci-koden» ned på andreplass hva popularitet angår. Som har solgt sin debutroman i 3,5 millioner eksemplarer bare i USA. Det startet på grunn av en liten episode.

-  Datteren min jobbet i butikk etter skoletid. En dag jeg var innom så jeg henne sitte på kne og sortere tannpasta i hyllene. To menn hadde stoppet bak henne og så sier den ene: «Se der, sånn liker vi å se kvinner. Knelende.» Akkurat da ble alt klart for meg. Hvordan kvinner til enhver tid og overalt har gått ned på kne. Gått inn i rollen som den underdanige. Der og da visste jeg at livet mitt måtte forandres.

Sue Monk Kidds latter er alt annet enn støyende. Hun er på turné med sin roman nummer to, «The Mermaid Chair», som akkurat har kommet ut i USA. Samtidig blir «Bienes hemmelige liv» solgt til stadig flere land og filmen basert på boka er ventet neste år. Fortsatt blir forfatteren forbauset over all viraken.

HUN HAR SKREVET historien om fjorten år gamle Lily Owens som lever med vissheten av at hun drepte moren sin da hun var fire. Hver dag våkner hun opp med savnet etter morskjærligheten og uvissheten om hvilket humør faren er i. Hun kaller ham bare T. Ray. Skal hun straffes for noe hun har gjort eller sagt? Må hun må knele på steinharde havrekorn i timevis? Lily rømmer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dermed begynner en kjærlighetshistorie mellom Lily og fire sterke, fargede kvinner. Om bier. Og en svart madonna.

Historien er blitt en gedigen leser- og kritikersuksess.

SUE MONK KIDD vokste opp i sørstatene, i en liten by i Georgia på 1960-tallet. Huset hadde oldeforeldrene bygd i 1828, og det familien hadde mest av, var historier. Øverst på ønskelista over hva Sue ville bli som stor, sto forfatter.

-  Rundt meg som barn hadde jeg sterke, afroamerikanske kvinner som var store fortellere, og jeg tenkte at det eneste som kunne være mer magisk enn å lytte til historier, måtte være å skape dem selv.

Som medlem av baptistkirken lærte hun at kvinner er - og er ment å være - underordnet mannen. Og hva karrierevalg angikk, velger man det tradisjonelle.

Hun valgte sykepleierutdannelsen. Giftet seg. Og fikk to barn. Men hun klarte ikke legge lokk på skrivelysten, så sykepleierkarrieren varte bare noen få år. Da hun var 30, begynte hun å skrive personlig inspirerte artikler, men først i 1997 starte hun på sin første roman.

-  Jeg så for meg det rosa huset og et kvinnefellesskap. Så ble jeg minnet på biene som bodde i veggen i barndomshuset mitt. Jeg laget meg et bilde av ei jente som lå om natta og så på hvordan biene presset seg gjennom sprekkene i veggene og fløy rundt i rommet med en propellaktig lyd. Den jenta ble Lily. Jeg visste ikke hvordan historien skulle ende, men jeg ville skrive noe som rører mennesker. Om kjærlighetens kraft, om håp, redning og mulighetene til å forandre våre liv.

LILYS OPPVEKST er helt ulik den Monk Kidd hadde.

-  Moren min vant faktisk en «Årets Mamma» pris og faren min var fantastisk. Men jeg har lånt små hendelser og brukt dem i boka.

-  Som at du gikk på sjarmskole?

-  Det var det jentene gjorde i sørstatene på 60-tallet. En merkelig opplevelse. Der lærte vi å sitte med beina i kors, hvordan du tar av deg vantene og trekker te. 60-tallet var en verden full av paradokser. På den ene siden det vakre og idylliske, på den andre siden raseforskjeller og ondskap. Sommeren 1964 med kampen om borgerrettighetene og fargedes rett til å registrere seg for å stemme, har satt dype spor. Mitt ansvar som forfatter er å fortelle sannheten om denne verdenen.

-  HVOR KOM DEN SVARTE madonnaen fra?

-  Lily trengte noen som kunne fylle hullet i hjertet hennes. Etter hendelsen med datteren min, begynte jeg å studere og oppdaget at i flere tusen år - og i så godt som alle kulturer -  har mennesker dyrket kvinnelig guddommelighet. Den store Gudinnen. Men den tradisjonelle religionen har fornektet kvinnen altfor lenge. Jeg har gitt Lily så mange mødre jeg kunne, men hun trengte også en guddommelig mor, noe jeg tror vi alle trenger, og i boka lot jeg den svarte madonnaen være symbolet på henne.

Mens forfatteren studerte arketypiske kvinnelige symboler, kom hun over en rekke fargede madonnaer. De skal være blant de eldste madonnabildene i verden.

-  De symboliserer styrke og autoritet og historiene deres avslører rebelske og trassige sider. Flere steder i verden har de vært samlingssymboler for undertrykte mennesker som kjemper mot forfølgelse. Den svarte madonnaen i det rosa huset er samlingspunktet for et veldig viktig kvinnefellesskap.

-  Tror du Gud er mer kvinne enn mann?

-  Jeg tror Gud verken er kvinne eller mann, problemet kommer når vi snakker om Gud som han , det burde finnes et kjønnsnøytralt ord for å beskrive Gud.

BOK NUMMER TO er altså allerede utgitt i USA. Den er ingen fortsettelse på Lilys historie. Sue Monk Kidd får stadige spørsmål om når hun skal skrive den.

-  Jeg blir forbauset om den noen gang kommer. Jeg forlot Lily akkurat der jeg ville hun skulle være, og er livredd for å ødelegge den stemningen. Nå får heller leseren dikte hennes videre liv.

Men det finnes en ny Lily i Monk Kidds liv.

-  Hunden min. Det var så trist å forlate Lily at jeg måtte finne henne et annet sted.