Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Bikinisesong

Norges OL-håp i sandvolley, Kathrine Maaseide (26), er lei av å snakke om hvor lite klær hun har på seg. Men gjør det likevel.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- HER, sier hun og peker der bikinien er smalest på hofta.{ndash}Her får den ikke være mer enn fem centimeter. Med mindre dommerne mener det er for kaldt. Da får vi lov til å kle på oss litt, sier Kathrine Maaseide.VI ER PÅ Solastrand utenfor Stavanger. Det er der det nesten alltid blåser. Der måkene må kjempe om luftrommet med fly som skal inn for landing like bak. Det er tidlig mandag morgen, og inne i byen kjører lastebiler lass på lass med sand for å lage strand til det internasjonale sandvolleysirkuset som skal prege oljebyen i ei uke. Kathrine har kjørt fra leiligheten i Stavanger, der hun bor sammen med kjæresten Eirik Iversen (27). Snart skal hun en tur innom barndomshjemmet på Hana i Sandnes, der hun har lært seg den bredeste dialekten i Rogaland. Den byfolkene inne i Stavanger liker å flire litt av, men som Kathrine likevel har beholdt. Nå hører vi den gjennom flyduren.{ndash}Eg e\' så lei av at det alltid skal snakkes om hva vi har på oss, sier hun.{ndash}Dette er sandvolley. Det foregår stort sett på stranda, og på stranda har guttene på seg shorts og jentene bikini. Fordi det er varmt, og fordi det er komfortabelt. Og fordi Det internasjonale volleyballforbundet har bestemt at det skal være sånn. Det er ikke så mange som er interessert i å se på at vi spiller i joggedress. Og det synes jeg er helt greit.TENERIFE, ATHEN, California, Rhodos, Gstaad i Sveits, Tsjekkia, Berlin, Marseille, Klagenfurt i Østerrike, Osaka i Japan, Kina, Bali, Milano, Rio de Janeiro. De færreste får oppleve så mye av verden i løpet av et helt liv. Kathrine Maaseide gjør det unna på et år. Og får attpåtil betalt for det. Sammen med sin makker Susanne Glesnes (28) fra Sotra utenfor Bergen lever hun av å spille internasjonale sandvolleyturneringer. Sponsorer og pengepremier sørger for at hun kan ha det som heltidsjobb. Allerede før årets sesongstart hadde hun signert sponsoravtaler verdt om lag en halv million kroner. I tillegg kan hun plusse på eventuelle pengepremier i turneringer og støtte fra blant annet Olympiatoppen. Det store målet er nemlig OL i Athen neste år.Men suksessen har også kostet litt. Pene damer i en sport der det er maksimumsgrense på bikinistørrelsen, legger opp til smash. Kathrine er blitt vant til å høre det, lei av å høre det {ndash} og lei av at andre må få høre det. Nylig var det håndballspiller Mia Hundvin som fikk gjennomgå fra likestillingshold på grunn av kombinasjonen sport/lite klær.{ndash}De derre Mia Hundvin-greiene, det er jo helt utrolig. At det går an! Å reagere sånn, altså.Kathrine trekker pusten.{ndash}Jeg synes virkelig ikke det er noe likestillingsdirektøren skal bry seg med. Folk må få kle seg som de vil.OMTRENT PÅ DENNE tida i fjor tok hun steget inn i rampelyset {ndash} i hvert fall i rogalandspressen. Da ble det arrangert verdenscup også for kvinner i Stavanger. Før kom folk for å se på Bjørn Maaseide, tidligere verdensmester og Kathrines storebror. Denne gangen skulle han få konkurranse om plasseringene. Sammen med makker Susanne hadde Kathrine trent og trent, og forberedt seg så godt hun kunne. Hun var nervøs og spent og ville vise hva hun dugde til. Men de fleste journalistene så bare bikinien. Og skrev bare om bikinien. Det gikk dårlig.{ndash}Vi hadde jo allerede spilt sammen lenge. Men dette var første gang i Norge. Vi fikk mye oppmerksomhet, men meste på grunn av bekledningen.Det var nærbilder av rumpa hennes i avisene. Og det var mas og kjas, telefoner og debatt. Og lite sport.{ndash}Jeg var ikke forberedt på alt oppstyret. Inntil i fjor hadde vi kunnet spille i fred og ro ute i verden, men da vi kom til Stavanger, ble vi plutselig lagt merke til. Å spille på hjemmebane var tøffere enn jeg hadde regnet med. Jeg taklet rett og slett ikke presset. Jeg ble sjuk av det. Legen fant aldri helt ut hva det var. Sannsynligvis skyldtes det stress, sier Kathrine.Hun kom seg etter en stund. Og resten av sesongen ble en eneste lang opptur. Etter totalt elleve turneringer kunne paret skilte med to femteplasser. Det har ingen norske jenter gjort før dem.{ndash}Etter alt oppstyret i Stavanger kom også sponsorene. Dermed ble fjoråret totalt sett ganske bra for oss. Nå tjener jeg bra, sier Kathrine.VI HAR KJØRT inn til byen, i den sponsa bilen hennes som så langt bare har gitt henne ei fartsbot, i 60-sonen på vei til Oslo. Vi har kjørt forbi broren Bjørns treningssenter («Der jobber jeg når jeg kjeder meg om vinteren»), forbi leiligheten hun leier sammen med kjæresten i søsterens hus («Dere får ikke bli med inn, for det er så rotete»). Hun har fortalt om at hun stort sett lever et rolig liv og trives aller best hjemme i Stavanger blant familie og venner. Hun har fortalt at hun bruker fritida rundt om i verden på å shoppe og lese («Det går mest i Se og Hør og biografien om David Beckham»). Og hun har fortalt om hvordan det hele begynte. Om da hun fulgte i broren Bjørns fotspor og dro til California som 21-åring for å studere, men oppdaget «beachvolley» som det heter der borte. Som var mye morsommere enn å gå på skole, og som gjorde at hun ringte sin tidligere lagvenninne fra landslaget i innendørsvolley, og sa «skal vi spille sandvolley sammen?».{ndash}Det er fem år siden. Nå er vi nesten som et gammelt ektepar. Vi har begynt å fly hver for oss for å unngå å slite hverandre helt ut. Dessuten unngår vi å spise alle måltidene sammen. Det ble rett og slett for mye en periode. Nå er vi litt mindre avhengige av hverandre.Kathrine smiler. Vi sitter på kafé nede i Vågen, like ved sandvolleybanen som er i ferd med å ta form. Det er bare noen timer til åpningskampen mot kanskje verdens beste kvinnelige sandvolleylag {ndash} Misty May og Kerri Walsh fra USA.Rundt omkring sitter øldrikkende rogalendinger og lader opp til ei uke med sandvolley og fest. Kjæresten Eirik, som hun har vært sammen med siden de møttes på idrettsgymnas for ni år siden, serverer noen av dem på den andre siden av havna. Han har sommerjobb som bartender fram til han og Kathrine flytter til Antibes i Sør-Frankrike i september. Han skal studere, mens Kathrine skal fullføre årets sesong og starte oppladningen til den viktige OL-sesongen neste år.{ndash}JEG LEVER NOK IKKE så glamorøst som mange tror. Vi bor riktignok på flotte hoteller og får sett mye av verden. Men det går stort sett i trening og avslapping. Jeg går sjelden på fester. Bortsett fra den fartsbota, finner du nok ingen skandaler i livet mitt. Jeg er ingen Eirik Bakke som blir tatt for promillekjøring, altså.Hun smiler igjen, tar en slurk Cola Light og reiser seg. Susanne venter borte på arenaen. Ringside sitter kjæresten, venner og familie. Og tre tusen publikummere som Hallvard Flatland prøver å få i stemning. Dunk-dunk-musikk dundrer ut av høyttalerne og fotografene drar fram telelinsene. Bikinisesongen er i gang.{ndash}Det er et show. Publikum kjøper en pakke, som vi er en del av. Og uten oppmerksomhet får vi ikke sponsorer. Og det vil vi jo gjerne ha, sier Kathrine og smiler.{ndash}Så lenge vi ikke må kle helt av oss.

<HLF>Tap på hjemmebane:</HLF> Kathrine Maaseide tapte alle tre kampene under turneringen i Stavanger forrige uke. Men allerede neste uke er det nye muligeter i Marseille.
<HLF>Mamma for alltid:</HLF> Hjemme på Hana i Sandnes er alt som før. Mamma Inger Grethe (65) har kontroll på sysakene og sørger for at utstyret sitter som det skal.
<HLF>På jobb:</HLF> - Det var verst i begynnelsen. Nå er jeg vant til det, sier Kathrine om arbeidsantrekket. Forrige uke viste hun seg fram i Stavanger med makker Susanne Glesnes.
<HLF>Ungdomskjærester:</HLF> Kathrine og Eirik møtte hverandre for ni år siden. I september flytter de til Antibes i Frankrike.
<HLF>Kjendisbror:</HLF> Kathrines storebror, Bjørn Maaseide (35), er tidligere verdensmester i sandvolley - og holder fortsatt koken. Nå må også lillesøster skrive autografer.