Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Bill Clintons skittkasting ga Obama en ny sjanse

Svein Melby oppsummererer før supertirsdagen.

GJENNOM SIN SEIER i tirsdagens primærvalg i Florida befestet John McCain sin posisjon som klar favoritt til å bli republikanernes presidentkandidat. Av konkurrentene er det kun Mitt Romney som fortsatt har en mulighet til å vinne, men den muligheten ble betydelig mindre etter Florida-valget.

På supertirsdagen, 5. februar, holdes det valg i 21 delstater (22 delstater hos demokratene), noe som betyr en tilnærmet nasjonal valgrunde. Her vil McCain nyte godt av å være en langt mer kjent kandidat enn Romney, og hans frontrunner-status sikrer ham omfattende mediedekning - noe som trolig er avgjørende siden ingen av kandidatene kan dekke så mange stater verken med direkte nærvær eller valgreklame.

At Giuliani trakk seg og nå stiller seg bak McCain vil ytterligere styrke Arizona-senatorens muligheter, siden dette var McCains hovedkonkurrent innenfor den moderate delen av det republikanske partiet. Samtidig har Huckabee erklært at han fortsatt vil være med, noe som er til McCains fordel fordi førstnevnte er antatt å stjele verdikonservative stemmer fra Romney. Det skal også legges til at McCain allerede før Florida-valget ledet på Romney i de fleste av statene som holder valg 5. februar.

SEIEREN I FLORIDA var spesielt viktig for McCain fordi han viste at han kan vinne selv i de delstatene der bare registrerte republikanerne kan delta.

Det betyr at partiets kjernevelgere nå ser ut til å være i ferd med å stille seg bak ham. Dette er spesielt viktig fordi svært mange av supertirsdagens valg er lukkede primærvalg. Det var i stater med denne ordningen at Romney anså at han hadde en mulighet til å stoppe McCain. Nå synes denne muligheten å ha blitt langt mindre.

At republikanerne i flere delstater benytter ordningen med «winner takes all», det vil si at alle delstatens delegater til republikanernes nominasjonsmøte tilfaller den med flest stemmer, øker også muligheten for at McCain kan påføre Romney et avgjørende nederlag på tirsdag slik at nominasjonskampen i praksis kan være over allerede til uken.

MAN SKAL imidlertid ikke helt avskrive Romney. Han har vist seg som en real valgkamppolitiker som ikke viker tilbake for å gå i nærkamp med McCain. De fleste som har fulgt McCain vet at han er en svært temperamentsfull politiker, og at han nærmest forakter Romney. Derfor er det alltid en mulighet til stede for at McCain kan provoseres til å begå feil. Dessuten vil helseproblematikk alltid være en usikkerhetsfaktor med en 71 år gammel presidentkandidat, noe media garantert kommer til å følge nøye. Romney har også store valgkampressurser, og det er langt fra sikkert at den delen av den republikanske eliten som intenst misliker McCain vil avfinne seg med at han vinner nominasjonen.

Overraskende ting kan derfor fortsatt skje, men det meste taler for at partiet nå etter hvert samler seg bak McCain, ikke minst fordi de fleste anser at han med sin appell til uavhengige velgere har større vinnersjanser i høstens presidentvalg enn Romney. Republikanerne har dessuten tradisjon for å nominere den som betraktes å stå for tur, og det gjelder unektelig McCain som var nær også i 2000.

MENS DET KAN gå mot en avklaring hos republikanerne allerede på tirsdag, er et slikt utfall mindre sannsynlig for demokratene. Etter sin seier i New Hampshire og Nevada bredte det seg en fornemmelse av at den opprinnelige storfavoritten Hillary Clinton sakte men sikkert ville male hovedutfordreren Barack Obama i filler, slik partiapparatets kandidater har for vane å gjøre med outsidere.

Men Obamas kjempeseier i South Carolina og den økte støtten han har oppnådd hos sentrale demokratiske politikere som Edward Kennedy har skapt ny spenning.

Både på de nasjonale meningsmålingene og i de fleste delstatsmålingene ligger Clinton fortsatt klart foran Obama, men det er trolig bevegelse blant de demokratiske velgerne, og styrkeforholdet kan derfor vise seg å være et annet på tirsdag. Kennedys støtte er trolig viktig fordi han kan bidra til å kapre stemmer blant hvite lavinntekstgrupper og meksikansk-amerikanere hvor Obama har hatt problemer med å nå frem.

Det er neppe noen tvil om at Bill Clintons åpenbare forsøk på å definere Obama som en tradisjonelt svart kandidat på linje med Jesse Jackson har slått helt feil. Ikke bare har dette provosert frem massiv støtte til Obama blant de svarte velgerne, det har også ført til skarpe reaksjoner hos partieliten. Ekspresidentens sluggeraktige valgkamp fikk mange til å trekke den konklusjon at Hillary og Bill er villige til å benytte alle midler for å vinne, og minnet så altfor godt om de negative sidene ved Bill Clintons presidentperiode. At ekspresidenten til de grader tok styringen i valgkampen ble også oppfattet som om han selv var ute etter en tredje periode.

På en slående måte illustrerte nettopp denne form for valgkamp Obamas hovedargument om behovet for et generasjonsskifte i amerikansk politikk. Og i alle fall har det gitt Obamas kampanje en vitamininnsprøytning.

At John Edwards avsluttet sin kampanje i går kan også ha avgjørende innvirkning på styrkeforholdet mellom Obama og Clinton. Siden Edwards har kjørt en kraftfull argumentasjon for nødvendigheten av endring i Washington og karakterisert Hillary som en hovedrepresentant for det bestående, er det nærliggende å tro at mange av hans tilhengere vil gå til Obama. Men her skal man huske at Edwards har hatt spesiell appell hos den hardt pressede hvite arbeiderklassen og at dette generelt er en velgergruppe som snarere har støttet Clinton enn Obama. Likevel taler det meste for at et direkte oppgjør mellom Clinton og Obama vil være til sistnevntes fordel.

FORAN SUPERTIRSDAGEN er derfor Obama igjen på offensiven, og kveldens debatt i California mellom ham og Hillary kan derfor bli svært avgjørende. Det bør imidlertid legges til at med valg i så mange stater samtidig får ikke Obama utnyttes sin kanskje sterkeste side, nemlig direktekontakten med velgerne. Dessuten vil valget på tirsdag favorisere den med best organisasjon, noe som skulle være til Clintons fordel.

Dette kan likevel veies opp av den enormt positive mediedekningen som har blitt Obama til del de siste dagene.

En av hovedgrunnene til at de fleste eksperter tror at kampen om demokratenes nominasjon vil fortsette for fullt også etter supertirsdagen, har å gjøre med partiets måte å fordele delegater på. Her brukes nesten uten unntak proporsjonalitetsprinsippet, noe som betyr at det er svært vanskelig for en av de to hovedmotstanderne å slå knockout på den andre.

SELV OM HVEM som vinner flest delegater nå blir stadig viktigere, vil seire i de enkelte delstatsvalgene fortsatt være av betydning. Hvis en vinner langt flere stater enn den andre på tirsdag vil dette kunne gi et politisk-psykologisk overtak og bli bestemmende for utfallet i de påfølgende rundene i nominasjonsprosessen.

Denne artikkelen er skrevet for Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

Debatten under denne artikkelen modereres av forskerne ved IFS. Dagbladet.nos USA-eksperter forbeholder seg retten til å slette usaklige og krenkende innlegg, men ønsker alle seriøse forsøk på diskusjon velkommen. Forskerne vil delta i debatten så fremt de har anledning.

TREKKER SEG: Rudy Giuliani stiller seg bak McCain.
PÅ OFFENSIVEN: Det republikanske partiets konservative kjernevelgere er i ferd med å stille seg bak John McCain (t.h.).
SLUGGER: Ekspresidentens opptreden fikk mange til å trekke den konklusjon at Hillary og Bill er villige til å benytte alle midler for å vinne.
KAN BLI LANGVARIG KAMP: Men både på de nasjonale meningsmålingene og i de fleste delstatsmålingene ligger Clinton fortsatt klart foran Obama.
BEVEGER SEG: Clintonds kampanje har provosert frem massiv støtte til Obama blant de svarte velgerne.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media