Billig luksus

Trolig finnes det for øyeblikket ikke én restaurant i Oslo som lager bedre mat til en så lav pris. Med kjendiser på kjøpet.

PÅ EN AV DE FØRSTE dagene etter restaurantens sommerferie ville Robinson & Fredag teste om Eik fortsatt fortjener hedersordene «god mat til en rimelig pris». Det var grunnen til at de også i år fikk en kokkelue i Michelin-guiden. En av metodene til kjøkkensjef Ole-Johnny Eikefjord er å begrense valgmulighetene: Tre eller fem retter, og kun én meny som skiftes ut hver uke. Med en anbefalt vinpakke til.

-  Fennikelsuppe, uer, lammecarré, ost og sjokolade. For 445 kroner virker det som et godt tilbud, mente Robinson etter å ha lest dagens tekst.

SLIK BLE DET - med vinpakka. Først med appetittvekkeren av soppsuppe, scampi, abbor og japansk ål.

-  God start. Og jeg liker lokalet: Luftig, men passe skjermet mot gata. Lenger inne har de også muligheten til å skjerme gjestene mer, påpekte Fredag.

Like etter kom en som normalt ikke har noe å imot å vise seg fram: Petter Stordalen med kjæresten Gunhild Melhus. Men denne kvelden ble de plassert slik at de var minst mulig på utstilling, vendt mot kjøkkenet. Et kandelaber på bordet deres markerte likevel det celebre.

SERVITØREN KOM med første rett, språklig utformet som det motsatte av «enkelt», kjøkkensjefens valgspråk. Blekksprut blir til octopus på eiksk. Og den franske Bergerac-vinen uttales bredt som for krimhelten fra Jersey.

-  Det er ikke bare for å være fin på det, men du stoler ikke helt på at en servitør har peiling når benevnelsene knirker, bjeffet Robinson.

-  Octopus eller ikke, slike små blekkspruter vil jeg gjerne spise oftere på restaurant. Og fennikelsuppa dufter deilig av trøffel, balanserte Robinson.

ANMELDELSENE AV EIK har vært så overstrømmende at det ifølge servitøren er fullt hver kveld de er åpne (tirsdag til lørdag). Ikke bare forretningsfolk à la Stordalen finner veien. Plutselig sto det en vegg med svartdresser bak Robinson. Litt seinere kom kjøkkensjef Eikefjord raskt til paret som like før hadde opplyst servitøren om at de spiste seg gjennom de øverste på Dagens Næringslivs restaurantliste.

Den posjerte ueren kom med en hvitvin fra Alsace (Pinot Gris 2003, Lucien Albrecht) som var så fyldig og fruktig i duften at Robinson mistenkte den for å være malplassert til fisken. Det var den ikke. Men uer\'n, uten tilbehøret av blant annet asparges og chorizo, smakte ingenting.

-  De må salte fisken også, ikke bare sette til smaksrik garnityr, nebbet Robinson.

-  Nå er du for kritisk. Men jeg er enig i at fisken trenger mer snert, sa Fredag.

Nesa vibrerte mer av forventning for kjøttet: Lammecarré «stekt» i ti timer på 55 grader.

-  Med en konsistens av grillet marshmallow og en intens smak av lam. Bare lykke her, utbrøt Robinson.

-  Deilig med lammebrissel også - og morsomt med potetstiksene, mente Fredag.

SPISEPARET HADDE på dette tidspunktet sittet lenge nok til å sette pris på den oppmerksomme servitøren. Og lagt merke til at en annen kjendis, en tilsynelatende gretten Idol-dommer, også hadde funnet veien hit.

-  Godt å se de har nok folk på jobb slike travle kvelder til å ta seg av både liten og stor.

Både rekken av oster og sjokoladedesserten kom sjenerøst med både rødt og hvitt i glasset, blant annet en Viviani Recioto til sjokoladen.

-  Jeg savner litt blåmugg blant ostene, men det er kanskje bare av gammel vane, mente Robinson.

-  Men den gode oppfølgeren oppveier det. I realiteten fikk vi også to glass på kjøpet, påpekte Fredag.

Enda mer å drikke blir det når den legendarisk gode Savoy-baren åpner igjen etter oppussing. Enda en grunn til å legge hele kvelden til det tradisjonsrike huset.

.