DEN 1. JULI I ÅR sto det en liten rubrikk på trykk i The New York Times. Hans Blix, den 75-årige svenske sjefen for FNs våpeninspektører, gikk av med pensjon, fortalte avisa, med usedvanlig knapphet, og uten å vise til kontroversene rundt Blix og den nylig (liksom) avsluttede krigen i Irak. Den siste setningen i den korte meldingen sto i skarp kontrast til den siste tidas dramatikk: «Han skal skrive bok om sin karriere, og hengi seg til sine hobbyer: turgåing og matlaging, spesielt å lage sin egen marmelade.»Min første tanke var at marmeladefokuset var et merkelig malapropos. Men etter hvert som jeg undersøkte saken videre, innså jeg at dette med marmelade hadde vært en størrelse også i Irak-konfliktens mest dramatiske fase. I november i fjor holdt Blix en redegjørelse for FNs sikkerhetsråd, der han fortalte representantene for verdenssamfunnet at «Å lage sennepsgass er ikke nøyaktig det samme som å lage marmelade. Man må holde oversikt over hva man har gjort». Og marmeladesporet fortsetter: Like før krigen i Irak brøt ut, fikk FNs våpeninspektører endelig adgang til Saddam Husseins palasser. Blix sendte dem rett inn på kjøkkenet, og avisene kunne etterpå rapportere at våpen-inspektørene var ekstra nøye da de undersøkte Saddams rikholdige marmeladeutvalg. Blix\' mann i feltet, den greske våpeninspektøren Demetrius Perricos, ga etterpå verden et sjeldent innblikk i Saddams spiskammers: «Jeg undersøkte hver eneste marmeladeboks nøye, men det er ikke sant at jeg snuste nedi dem. Han hadde et veldig, veldig fint utvalg.»Blix har, så vidt meg bekjent, ikke delt sin marmeladeoppskrift med offentligheten. Før nå. FOR KILEN AV NYSGJERRIGHET, og i mangel av noe bedre å gjøre, ringte jeg den celebre pensjonisten og spurte ham, svært høflig, om han ikke kunne fortelle hvordan han pleier å lage marmelade. Jeg tror kanskje han ble litt overrasket over forespørselen. Likevel tok det ham ikke mer enn noen få sekunder å oppdrive Blix-familiens offisielle marmeladeoppskrift. Og dette på tross av hva han hadde sagt i Sikkerhetsrådet om forskjellen mellom sennepsgass og marmelade. Blix har åpenbart orden på begge deler.{ndash}Jeg lager marmelade av bitre appelsiner, pomeranser eller Sevilla-appelsiner. Det har vi alltid gjort i familien min, og det er det som er best. Du kan også bruke en blanding av appelsin og sitron, eller en blanding av appelsin og grapefrukt. Men det blir en annen sak, fortalte Blix meg. Noe av det viktigste, ifølge Blix, er å la appelsinene ligge i bløt i ett døgn før du begynner å koke dem.{ndash}Og så må du ta vare på kjernene. Legg dem i en liten tøypose og la dem også ligge i bløt, og kok appelsinene sammen med kjernene. Kjernene inneholder pektin, som gir dem naturlig stivelse. Den tidligere våpeninspektøren forteller at han i liten grad lager annet syltetøy. {ndash}Av og til plukker jeg tyttebær og sylter dem. Men det er så lett at det ikke er noe å snakke om. Marmeladen til Blix er, som alderdommen og pensjonisttilværelsen, en bittersøt opplevelse, og som all konservering representerer den et aldri så lite paradoks: Det er nesten bare eldre mennesker som har tid og ork til å lage syltetøy. I en mer rasjonell verden hadde det vært de unge som la sommerens frukter på glass for å nyte dem når også de var kommet til livets høst. BITTER APPELSINMARMELADE @ LA BLIXDette er Hans Blix\' oppskrift, og her trenger du bitre appelsiner. Som alltid med marmelade, tar det noen dager, men det er verd strevet. Mesteparten av tida er bare venting, uansett, og det blir nok marmelade til at du kan gi bort til venner og kjente.

1,5 kg bitre appelsiner1,5 liter vann2-2,5 kg sukker3 ts sitronsyre

Vask appelsinene i lunkent vann. Hvis du er rimelig sikker på at de ikke er sprøytet, kan du nøye deg med å skylle dem. Skjær appelsinene i svært tynne skiver eller bitte små biter. ({ndash}Dette er det tungvinte, sier Blix.) Bruker du en kjøkkenmaskin, vil du lett få en tjukk grøt. Ta vare på alle steinene og legg dem i en tøypose. (Hvis du ikke har bitre appelsiner, bør du fjerne den hvite underhuden mellom skall og fruktkjøtt. Legg det i posen sammen med steinene.) Ha de fint oppskårne appelsinene i ei rustfri gryte sammen med tøyposen med steiner og hell over 1,5 liter vann. La stå over natta. Neste dag, kok appelsinblandingen, med tøyposen med steiner, i 45 minutter. Ha i sukker og kok marmeladen i 1 time uten lokk, til den har den konsistensen du liker. Bruker du høy varme, vil du få den mørke Oxford-marmeladen. Fjern tøyposen. Ha i sitronsyre. Hell marmeladen over i sterile glass. {ndash}Marmeladen holder i et antall måneder, sier Blix, uten å si hvor mange. ALTMULIGMARMELADEJeg synes det kan være godt med marmelade av andre sitrusfrukter, en blanding av appelsin, sitron, mandarin, grapefrukt og kumkvat er godt. Og ingen blir sure eller bitre hvis du har i litt krydder. Sukkernivået må tilpasses etter hvor sure/bitre fruktene er.

1,5 kilo assorterte sitrusfrukter1,5 liter vann1,5-2,5 kilo sukker3 ts sitronsyre1 stjerneanis2 nellikspiker1/3 vaniljestang, delt i to på langsEvt. syltepulver

Vask sitrusfruktene godt i lunkent vann. Skrell dem, fjern den hvite underhuden mellom fruktkjøttet og skallet, ta vare på det. Skjær skall og fruktkjøtt i tynne, tynne strimler. Ha steiner og den hvite underhuden i en liten tøypose. Du kan eventuelt kjøre fruktkjøttet i en kjøkkenmaskin, men skallet bør du skjære opp for hånd. Ha skall, fruktkjøtt og tøypose i ei stor gryte, hell over vann og la stå over natta. Neste dag, kok i 1 time. Rør inn sukker og kok videre i 1={ndash}2 timer. Ha i krydder og kok i 20 minutter. Fjern tøyposen. Du kan godt la krydderne være i når du overfører marmeladen til glass, da vil kryddersmaken bli noe sterkere. Er du redd for at marmeladen blir for tynn, ha i litt syltepulver.

andreas.viestad@dagbladet.no

Meninger om mat? Bli med i debatten!